Kjell Werner

I begynnelsen av januar hvert år samles bedriftsledere, ledere i offentlig sektor, toppolitikere, akademikere og eksperter til dagskonferanse i regi av Næringslivets hovedorganisasjon.

I år er datoen 9. januar. Da møtes 1.300 kvinner og menn for å høre på taler og debatter som framføres på scenen i Oslo Spektrum.

For mange er det like viktig å småprate med kjente og ukjente i pausene. Noen møter opp bare fordi «alle» er der. Aller gjevest er det å få være med på den påfølgende middagen, som bare eliten blir invitert til.

NHO har klokelig lært av fadesen med den eksotiske middagen i 1998, da det ble servert antilope, struts og bjørn til fiffen. Siden den gang har det vært et mer nøkterne måltider. De siste årene har det blitt servert buffet, og i år blir gjestene sågar tilbudt norsk mat.

Årskonferansen er et ekte og tidligfødt barn av NHO. Den første årskonferansen ble avholdt i 1989 som en markering av at NHO ble etablert nettopp det året.

Norsk Arbeidsgiverforening, Norges Industriforbund og Norges Håndverkerforbund hadde da slått seg sammen under navnet Næringslivets hovedorganisasjon. Og så ble altså årskonferansen til en årlig tradisjon tidlig i januar, og konferansen vokste raskt i både omfang og betydning.

La oss slå fast med en gang: NHO ønsker selvsagt å bruke årskonferansen til å sette egen dagsorden i den norske samfunnsdebatten. Og det har organisasjonen virkelig klart. Nesten hver gang.

Poenget er naturlig nok å få belyst ulike problemstillinger fra næringslivets ståsted. Vi må ikke lures til å tro noe annet. Det kom derfor ikke som noen stor overraskelse at NHO-sjef Ole Erik Almlid i fjor klaget sin nød over at Ap/Sp-regjeringen har økt skattene for bedrifter og bedriftseiere.

Den til hver tid sittende statsminister er som regel sentral taler på NHOs årskonferanse. Så også i år. Jonas Gahr Støre får derfor en ny anledning til å forsvare skattene, og han vil ventelig berolige forsamlingen med det at det er «nok nå».

Vi har friskt i minne hva NHO-sjefen sa i forkant av fjorårets konferanse. Da karakteriserte han skatte- og avgiftstrykket som «gift for næringslivet». Statsministeren kontret med å advare mot å snakke om gift i en slik sammensetning.

I samme åndedrag gikk Støre i rette med LO-leder Peggy Hessen Følsviks uttalelse om å «ta de rike». Støre gjorde det også klart at laksebaroner og velferdsprofitører ikke er i hans vokabular.

I tillegg lyste et interessant budskap på Arbeiderpartiets Facebook-side. Der sto statsminister Støre og næringsminister Jan Christian Vestre fram med følgende uttalelse: «De som bygger bedrifter, investerer penger, skaper arbeidsplasser, fortjener respekt».

Noen vil hevde at NHO med dette lyktes i å sette dagsorden, og dermed gjøre Arbeiderpartiet mer næringsvennlig. Jeg mener at Ap her var gjenkjennelig tilbake der partiet i moderne tid alltid har vært. Almlid burde likevel ha spart seg for å bruke ordet gift. Det bør forbeholdes mer dramatiske situasjoner.

LO-lederen er også ofte i sving på konferansen. Jeg mener at NHOs årskonferanse er på sitt beste når den bygger opp under trepartssamarbeidet, som innebærer at arbeidsgiverne, fagbevegelsen og regjeringen klarer å samle seg om felles utfordringer.

Det var forbilledlig tilfellet da daværende LO-leder Gerd Kristiansen og daværende NHO-sjef Kristin Skogen Lund i 2016 holdt tale sammen, med felles budskap om å øke sysselsettingen i møte med flyktningkrise og oljeprisfall.

Rødt-politikeren Sofie Marhaug har oppfordret stortingskolleger til å droppe årskonferansen, ikke la NHO sette premissene for den politiske debatten i 2024.

«Mens desember var måneden for fortellinger om Josef og Maria som ikke fikk plass i herberget, og piken med svovelstikkene, er tiden kommet for at NHO forteller historien om hvordan eieren av herberget klarer seg», skrev Marhaug blant annet i Dagens Næringsliv.

Svaret bør være ja takk, begge deler. Uten et herberge, vil det heller ikke bli plass for dem som trenger husly.

NHOs årskonferanse spenner bredt, men ikke bredt nok. Toppene i fagbevegelsen er nok en smule misunnelige på NHO, og det med rette. LO har nemlig ikke noe tilsvarende å stille opp med.

Det nærmeste vi kommer er Kartellkonferansen i regi av LO Stat, men den er både for smal og beskjeden i omfang. Årskonferansen til Manifest er en slags motvekt til NHO-konferansen, men denne er enda smalere og i realiteten en indremedisinsk samlingsplass for aktørene på ytre venstre flanke.

Si meg hvem du omgås, og jeg skal si hvem du er. Dette ordtaket har mye for seg. På den annen side har vi alle godt av å bryne oss på andres argumenter. En åpen debatt er en viktig forutsetning for at et demokratisk samfunn skal virke etter hensikten.

Å boikotte NHOs årskonferanse er en grei sak. Men Sofie Marhaug og hennes likesinnede bør stille opp når de blir invitert. Alternativet er at næringslivets folk ikke får høre deres stemmer, ansikt til ansikt.

Temaet på årets NHO-konferanse er «Lederskap og løsninger». Overfladiske ord som må gis et mer konkret innhold.

NHO-sjef Ole Erik Almlid nevner klimakrisen og krig. Han er spesielt opptatt av å vise den yngre generasjonen at det finnes muligheter og håp. En fersk rapport som er utført for NHO viser nemlig at stadig flere unge uttrykker bekymring. De ser for seg at de får det verre enn foreldrenes generasjon.

Men også Almlid er bekymret. I en podkast med Dagens Næringslivs Frithjof Jacobsen advarer NHO-sjefen mot tendensene til økt polarisering, spesielt ute i verden. Han sikter til polariserende ledere med enkle løsninger.

«Når vi hører på Donald Trump, så er det som å høre krefter på 1930-tallet som fikk føre lederskap mens andre satt stille», sier Almlid og peker på hva som sviktet i Tyskland og Europa for 100 år siden. Han frykter at nær forstående politiske valg i flere land kan bli stang ut.

Derfor oppfordrer Ole Erik Almlid alle de som ønsker et annet system, om å vise lederskap. På dette punktet er jeg hjertens enig med NHO-sjefen.

Ikke sitt stille. En polariserende debatt der det ropes på enkle løsninger, er gift for samfunnet. Ta kampen for demokratiet. Stå opp mot de mørke kreftene. Stang ut kan bli skjebnesvangert.