Staten må gi retning for omstillingen og drive frem nye satsinger på skuldrene av oljenæringen, skriver forskerne.
Sissel M. Rasmussen
Kronikk
«Står «utvikling, ikke avvikling» i veien for omstillingen alle vet kommer?»
For å være både klimatroverdig og sosialt rettferdig, bør regjeringen lage en ny og tydelig «omstillingsfortelling» for norsk olje og gass.
Slik mantraet «utvikle, ikke avvikle» brukes i politikken tilsløres den nødvendige omstillingen av norsk olje og gass. I verste fall står utsagnet i veien for en rettferdig overgang til nettonullsamfunnet.
Regjeringen bør derfor lage en tydelig «omstillingsfortelling» for norsk olje og gass som er både klimatroverdig og sosialt akseptabel.
I februar samlet vi sentrale aktører knyttet til olje og gass fra myndigheter, næringsliv, miljøorganisasjoner og fagforeninger til et todagers arbeidsverksted. Deltagerne ble utfordret til å skissere veikart mot to hypotetiske visjoner. Den ene med netto nullutslipp av klimagasser for sektoren innen 2050, den andre med full utfasing av all olje- og gassproduksjon innen 2050.
Å bidra med kunnskap og erfaring for å utvikle veikart mot mål de ikke nødvendigvis er enig i, er åpenbart en krevende øvelse.
Som vi skriver i vår nye rapport, er disse veikartene allikevel verdifulle. De synliggjør både muligheter og flaskehalser for en rettferdig omstilling. Etter vår vurdering er det grunnlag for å sette et mål om netto-nullutslipp fra olje- og gassbransjen innen 2050.
Hjelp til en forventet omstilling
Tross uenigheter hadde deltagerne en felles virkelighetsforståelse: olje og gass skal betydelig ned frem mot 2050.
Perspektivmeldingen 2021 forventes en nedgang i produksjonsvolumet på rundt 65 prosent innen 2050. Nedgangen vil gå raskt fra slutten av dette tiåret. Krigen i Ukraina endrer ikke dette premisset. Aktørene i olje og gass forventer at framtidens energimarked i hovedsak er fornybart, og at markedet vil drive fram omstillingen gjennom vekst og økt lønnsomhet innen sol og vind. Med andre ord: Næringen både forventer og trenger en grønn omstilling.
Skepsisen blant deltakerne var større når det gjaldt målet om å fase ut petroleumsproduksjon innen 2050, slik Danmark vedtok i 2020. De fryktet nemlig er at det kan føre til akselerert innhøsting på kort sikt, som igjen vil binde opp både arbeid og kapital i olje og gass på bekostning av fremvoksende grønne næringer.
Hvorvidt tiltak som produksjonstak eller letestans kan bøte på dette, ble diskutert uten at man nådde enighet.
Utvikle og avvikle – hva da?
Slagordet «utvikle, ikke avvikle» ble viktig, kanskje avgjørende, i fjorårets valgkamp. Allikevel er det for utydelig til å gi oss en retning for omstillingen. For hva skal vi så ha mer av – hva skal «utvikles»?
Å utvikle nye næringer er det viktigste, helst med basis i arbeidskraften og kompetansen som allerede befinner seg i petroleumsnæringen. I vårt arbeidsverksted så man for seg en massiv utrulling av karbonfangst og lagring (CCS) og havvind som troverdige alternativer.
Årene fram mot 2030 vil i så fall være avgjørende. Så langt er utrullingen av havvind forsinket og det finnes ingen klare planer for økt bruk av CCS i norsk næringsliv fremover.
Vi må også ha mindre av noe: Hva skal «avvikles»? Å oppnå netto nullutslipp på en rettferdig måte vil kreve politisk lederskap, reell demokratisk deltagelse, samt handling fra næringslivet.
Det er for eksempel et akutt behov for å klargjøre hva som forventes av oljeselskapene. Hva betyr netto nullutslipp når vi inkluderer indirekte utslipp (som forbruket av norskprodusert petroleum)?
Oljeselskapene må kunne måles og evalueres om de skal være en troverdig bidragsyter til nettonullsamfunnet. Vi peker på klimapartnerskapene – klimasamarbeid mellom myndigheter og næring – som et naturlig sted å begynne.
Folket med på laget
Staten må gi retning for omstillingen og drive frem nye satsinger på skuldrene av oljenæringen. Deltagerne var bekymret for et «populistisk backlash» og motstand mot enkelte omstillingstiltak.
Spørsmålet «hvordan få folk med seg?» ble gjentatt gjennom øvelsen. Deltagerne så behov for koordinering for å sikre rettferdighetshensyn, blant annet gjennom å gi folk etterutdanning og relevant kompetanse. Et solid sikkerhetsnett for å unngå at enkeltgrupper taper i omstillingen er også nødvendig.
Deltagerne hadde stor tro på trepartssamarbeidet – mellom myndigheter, næringsliv og arbeidstakere – og foreslo å nedsette en omstillingskommisjon på kort sikt. Men hvem skal sitte rundt bordet?
For å være både klimatroverdig og rettferdig, må partene legge et nytt premiss til grunn, i tillegg interessene de allerede representerer, nemlig Parisavtalen. Trepartssystemet har før vist evne til å balansere sosiale interesser i møtet med økonomiske kriser. Men nå kreves det også at man tar hensyn til naturen. Da kan det være lurt å utvide trepartssamarbeidet, og inkludere lokalsamfunn og miljøbevegelse. Dette vil sikre bred forankring, langsiktig legitimitet og engasjement.
En utvidet rettferdig omstillingskommisjon kan også være med å skape den etterlyste omstillingsfortellingen: En sammenhengende historie om endring i norsk olje og gass som gjør at vi kan nå Paris-målene – samtidig som man tar hensyn til berørte aktører i næringsliv, lokalsamfunn og for ansatte i olje og gass.
En slik historie må inkludere bindende tiltak, knyttes til en klar tidslinje, og kommuniseres til offentligheten.
Ærlig nødvendighet
En omstillingsfortelling må være ærlig, tydelig og realistisk. Petroleumsproduksjonen skal ned, uansett.
Det er vår oppfatning at det mangler en klar omstillingsfortelling, og at ideen om å utvikle, ikke avvikle, gir et skinn av at norsk oljeproduksjon skal fortsette på dagens nivå.
Dette tilslører behovet for omstilling som alle i næringen vet må komme. Vi vet at omstilling vil bli dyrt.
Nettopp derfor er det avgjørende at det skapes en felles forventning om framtiden til norsk olje og gass, der vi i fellesskap kan si hvor vi skal og hvordan vi kommer dit.
Om vi ikke omstiller oss i tide, løper vi en stor risiko både som oljeøkonomi og som forbrukere. På kort sikt har energikrisen, forsterket av krigen i Ukraina, økt gassetterspørselen i Europa.
Samtidig har omstillingen til grønn energi akselerert, og etterspørselen etter petroleum kan synke fortere enn før forventet.
Mest lest
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Hanna Skotheim
Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger
– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.
Martin Guttormsen Slørdal
300 yrkesskadde nordmenn rammes av et hull i loven. Rune er blant dem
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.
Privat
Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat
– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.
Tomm Pentz Pedersen
«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen
Sjåførene i Posten frykter lavere lønn for samme jobb
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Jan-Erik Østlie
Ap-topp: – Vanlige folk har også to biler, hus og gode liv. Det er ikke alle som strever
Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.
Roy Ervin Solstad
Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving
GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!
Erlend Angelo
Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft
Jøran Grønstad
Erling Braut Haaland er første fotballspiller på lista over Norges rikeste
Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.
Jonas Fagereng Jacobsen
Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?
Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.
Hanna Skotheim
Da døve Hilde ble ansatt, var flere skeptiske
NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.
Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro