Stein Sneve/Avisa Nordland

Snart møter hundretusenvis av norske studenter opp til undervisning igjen. Mange av dem møter for første gang, gjerne i en fremmed by der de ikke kjenner noen som kan hjelpe dem med å finne et sted å bo. De må da ut på et leiemarked der prisene bare stiger og stiger. Og verre skal det bli, om vi skal tro professor Ola Honningdal Grytten ved Norges handelshøyskole.

Han spår i nettavisen Khrono et ekstra kraftig hopp i utleieprisene for studenter i august. Pandemien er over og studenter og arbeidsinnvandrerne er kommet tilbake, sier Grytten. Samtidig har det kommet få nye boliger på markedet, noe som presser prisene opp.

Norges utdanningssystem har vært en av de viktigste bidragsyterne til sosial utjevning her i landet gjennom mange tiår. Fellesskolen sikret at elever fra alle samfunnslag gikk på de samme skolene, og en god studiefinansiering sikret at også elever uten rike foreldre kunne studere. Det har både tjent individene og samfunnet godt. I dag er denne utjevningsmaskinen truet fra flere hold, og ett av dem er utvilsomt den sterke prisøkningen på studentboliger. En prisøkning som er i ferd med igjen å gjøre tilgangen til høyere utdanning avhengig av familiebakgrunn og økonomisk status.

Spekulativt leiemarked: Helene (27) om boligjakten i Oslo: – En kjip prosess

Et sentralt grep for å motvirke dette har vært bygging at offentlig eide studentboliger. Det skjer i regi av landets studentsamskipnader, mens staten bevilger pengene. Nå kan Aftenposten avsløre at studentsamskipnadene siden 2015 har bygget 4.000 færre studentboliger enn det har vært bevilget penger til. Det som gjør dette spesielt er at etterslepet har økt ekstra mye etter at regjeringen for noen år siden økte sine ambisjoner for byggingen av studentboliger. Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe mener ansvaret for utviklingen ligger på studentsamskipnadene, mens studentsamskipnadene skylder på at prisen for å bygge har blitt mye høyere enn da staten beregnet hvor mange boliger man fikk for de pengene den bevilget.

I dag står rundt 14.000 studenter i boligkø, og det er ingen tvil om at den lave utbyggingen av studentboliger de siste årene har bidratt til å gjør den køen lengre enn nødvendig. Det er også lite lovende at både statsråd og samskipnader synes mer opptatt av å skylde på hverandre enn bidra til å løse problemet. Borten Moe skal slippe å ta ansvar for den forrige regjeringens handlinger, og samskipnadene har utvilsomt et poeng i at prisene på innsatsvarer til boligbygging har økt langt mer enn forutsett. Uansett er det begges ansvar – i samarbeid – å sørge for at byggingen av studentboliger igjen skyter fart. Det vil ikke hjelpe denne høstens nye studenter, men det vil på sikt være avgjørende for å bevare det norske utdanningssystemets rolle som utjevner av sosiale forskjeller.