Ørjan Takle

Det er en kostbar og veldig viktig del av vår velferdsordning. Blant annet debattert på Debatten i NRK torsdag 29 januar. Det er med respekt å melde en temmelig meningsløs diskusjon.

Jeg har heldigvis til gode å høre noen hevde, at redusert sykelønn vil gjøre folk friskere. Utgangspunktet for diskusjonen er vanligvis at noen mener sykefraværet er for høyt. Da må vi heller diskutere sykefraværet.

Men er sykefraværet høyt? Det er faktisk et mysterium for de aller fleste, som prøver å finne ut av det. Arbeidsgiver er riktignok forpliktet til å føre fraværsstatistikk. Og Nav har betryggende nok utviklet en «Veiledning til føring av statistikk over sykefravær».

Under kapittelet «Slik fører du fravær» finner man «Mange arbeidsgivere bruker egne systemer for å føre sykefravær, men du velger selv hvordan du vil gjøre det. Nav har laget en mal du kan bruke om du vil (Excel-dokument).»

Det finnes også forklaring til mer konkrete problemstillinger. Som for eksempel under avsnittet om gradert sykemelding: «Gradert sykefravær kan registreres i en egen kolonne i sykefraværsskjemaet, men det er frivillig og opp til hver enkelt virksomhet.»

Jeg er redd det kan være komplisert å finne to bedrifter, som registrerer sykefravær helt likt i Norge i dag, med mindre de bruker samme konsulenter og apper til oppgaven.

Og det blir enda mer komplisert å finne andre land som tilnærmelsesvis fører sykefravær på samme måte som Norge. Så sammenligningen med andre land gir egentlig ingen mening.

Likevel er det noen ting som noenlunde sikkert kan identifiseres. Vi har en relativt grei inndeling på korttids- og langtidsfravær. Det er særlig det siste som bekymrer forskere og myndigheter. Langtidsfraværet øker bekymringsfullt.

Dersom det er det man vil til livs med å kutte i sykelønnsordningen, så er det i hvert fall meningsløst å se nærmere på løsninger av typen karensdager. Det ville kanskje vært nærmere en løsning, dersom korttidsfraværet hadde vært problemet.

Langtidsfravær er tett knyttet opp til blant annet ventetider i helsevesenet. Og det er i hovedsak psykiske lidelser, som øker mest.

Så kanskje en minst like effektiv tilnærming til sykefraværsproblematikken vil være å betydelig redusere ventetiden i det psykiske helsevesenet. For vi vet at kapasiteten der er kritisk lav. Og verken ventetid eller kapasitet i helsevesenet endres av redusert sykelønn.

Derimot er tidlig involvering fra arbeidsgiversiden pekt på som en viktig faktor i forebygging av langtidsfravær. Dialog, tilrettelegging og bruk av graderte sykemeldinger er faktorer forskningen peker på som viktige løsninger.

Jeg tror kanskje en tydeligere ansvarliggjøring av arbeidsgiver ville være en vei å gå for å redusere sykefraværet. Kanskje i kombinasjon med en revidering av kostnadsfordelingen av sykelønnsordningen mellom arbeidsgiver og Nav. Arbeidstakerne betaler allerede sin del over skatteseddelen.

Det har som kjent kortvarig virkning å pisse i buksen for å holde varmen. Et angrep på sykelønnsordningen, er et angrep de omtrent 70 prosent av arbeidstakerne nederst på lønnsskalaen.

De som utfører praktisk manuelt arbeid i privat sektor. Alle de andre er ivaretatt av egne tariff- og arbeidsavtaler. Slike som stortingspolitikere, offentlig ansatte, ledere og mange merkantilt ansatte i privat virksomhet.  De vil ikke rammes av at Stortinget vedtar redusert sykelønn.

Nå er det riktignok også i disse praktiske yrkene langtidsfraværet er vanligst. Det er de som sliter ut kroppens muskler og skjelett i sitt arbeid. Derfor lever de også i snitt ti år kortere liv. Har generelt lavere levestandard og dårligere pensjon.

En svekkelse av sykelønnsordningen på toppen av det, vil ifølge blant andre Fellesforbundet møtes med streik for å få sykelønnen tariffestet også for de praktiske yrkene i privat sektor.

Heldigvis!