En forsterket kamp for politisk styring av kraft og strømpris vil bidra til at alle får reallønnsøkning i 2023, skriver Roy Pedersen.
Håvard Sæbø
Debatt
Tariffoppgjøret må ikke bli ett skritt fram og så tilbake
Årets mellomoppgjør med en effektiv streik oppsummeres med rette som historisk; Et generelt tillegg på 7,50 og med 3 eller 4 kroner i lavlønnstillegg.
Dette innlegget er skrevet før oppgjøret i kommunal og statlig sektor
Sistnevnte for de som ikke har lokal forhandlingsrett. Fem prosent vekst i årslønnen betyr 80-90 milliarder kroner mer på landets lønnsslipper samlet var å lese i Aftenposten 22.mars.
Dette viser at tariffoppgjør er et viktig første ledd i å sikre rettferdig fordeling.
Som et apropos kan nevnes at budsjettforhandlinger mellom SV og regjeringa kanskje flytter på 5-10 milliarder. Uansett bidrar også dette til fellesskapsløsninger og mer til de som har minst.
Streikeviljen i den korte streiken var stor, med offensive argumenter fra de streikende som bidro til opinionens støtte. Det vanlige forsøket fra toneangivende media på å undergrave streiken med at vi kunne miste mineralvann og snacks førte ikke fram.
Det var ikke opplagt at LO skulle gå offensivt ut. I et intervju med LO-leder Peggy Hessen Følsvik til FriFagbevegelse ved juletider var overskriften; «Lønnskravet fra LO vil ikke være ekstra høyt i 2023». Når det likevel ble et krav om reallønnsforbedring for alle så skyldes det at tillitsvalgte sa fra om at fortsatt redusert kjøpekraft var uakseptabelt.
Heldig for oss går lønningene mer opp i andre land. Dette fordi prisstigningen er høyere samtidig som det streikes for høyere lønn i land som Tyskland og Storbritannia.
Forbundsledere ble pustet nok i nakken til å kreve reallønnsøkning som innstilling fra LO sekretariatet noe som ble enstemmig vedtatt i representantskapet. Resultatet viser at aktivisering i forkant og streik nytter, der sistnevnte ikke er en fare slik media ofte framstiller det i sluttfasen av en mekling.
Uten streiker ville vi ikke hatt langt dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn dagens. Denne streiken ga i tillegg en bunke nye fagorganiserte.
Hverken NHO eller LO så for seg et mellomoppgjør som ville ende i streik, noe historia gir dem rett i. LO leder’n beklaget i starten til Fri Fagbevegelse at det ikke var mulig å komme til enighet og uttalte vilje til å avslutte streiken så fort som mulig. Men moderasjonsmodus ble raskt erstattet av kampmodus.
NHO ble med rette anklaget for ikke å ta LOs krav på alvor og med beskjed om at LO ville streike så lenge som nødvendig.
NHO feilberegnet Fellesforbundets motstand mot gjengangerkravet om å redusere det generelle tillegget for de som har lokal forhandlingsrett. Et argument som NHOs medlemmer selv har svekket ved å avvise lokale tillegg der virksomheter viser solide overskudd.
Dette synliggjør at tillitsvalgte de senere årene har fått svekket innflytelse, noe som må brukes til en debatt og tiltak for å innføre og forsterke aksjonsrett ved lokale forhandlinger.
Oftere enn før kommer oppslag om streikebryteri. Tidligere var det vanlig at arbeidsgivere permitterte de som ikke streiket. Nå hevder NHO at det kun er de navngitte personene som er tatt ut i streik og ikke arbeidet de gjør som er streikeramma. Arbeidsgivere mener derfor at uorganiserte, innleide, underentreprenører m.m. skal jobbe.
Denne offensive linja fra NHO for å undergrave streiken, tilsier at innsatsen må økes for strategiske organisering, men også ha en plan for hvordan man skal hindre arbeidsgiveres aktive streikebryteri når streiken er et faktum.
Både NHO og den politiske høyresida burde tenke igjennom bakgrunnen for streiken. Irritasjonen over reallønnsnedgang samtidig med økte lederlønninger, skyhøye bonuser, økte aksjeutbytter og skatteflyktninger til Sveits har førte til en stemning om at det er på tide å ta igjen.
Fakta gir fagorganiserte og venstresida rett. Generelt har lønnsandelen gått ned til fordel for arbeidsgiverne. Mens reallønna har økt 41 prosent siden år 2000 er den samlede formuen til de 400 rikeste i landet nesten firedoblet sto det å lese i Klassekampen 6.mars.
Folk flest betalte mellom 30 og 40 prosent i skatter og avgifter i 2021 der de 400 rikeste betalte 8 prosent i skatt, hovedsakelig av kapitalinntekter, hevdet SSB-forsker Aaberge i Klassekampen 23. mars.
Høye sentrale tillegg for privat sektor er positivt for oppgjøret i statlig og offentlig sektor, inkludert lærere og sykepleiere. Staten må i dette oppgjøret gå inn for likelydende tariffavtaler som sikrer streikerett og fortsatt kamp for likelønn.
Gjennomføring av Akademikernes linje om kun lokale forhandlinger åpner opp for reallønnsnedgang for flere av deres egne medlemmer da dette betyr tariffoppgjør uten streikerett.
Den nyliberalistiske offensiven og høyrepolitikken sammen med den vellykkede streiken, må føre til at LO øker de sentrale tariffoppgjørenes betydning i både privat, offentlig og statlig sektor. Spesielt gjelder dette Fellesforbundets mange tariffområder.
Et godt tariffoppgjør er avgjørende, men anslag over priser og renter er usikre. Derfor må den politiske kampen skjerpes.
En forsterket kamp for politisk styring av kraft og strømpris vil bidra til at alle får reallønnsøkning i 2023. I tillegg vil det støtte kommuner og hindre avindustrialisering.
Mest lest
Colourbox.com
Nye satser for pensjon og trygd
Hanna Skotheim
Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»
Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.
Ida Bing
Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte
Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hassan Adow, Siidali Omar og Abdirahman Hasan.
Hanna Skotheim
Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten
Magnus Hauge under en vinterøvelse.
Privat
Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør
Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.
Brian Cliff Olguin
Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes
Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.
Hanna Skotheim
Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-aksjonen
– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.
Alf Ragnar Olsen
Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt
Hanna Skotheim
Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet
Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.
Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK
Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen
Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.
Hanna Skotheim
Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte
– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).
Martin Guttormsen Slørdal
Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post
Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.
Håvard Sæbø
Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt
Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.
Herman Bjørnson Hagen
Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare
USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.
Merete Jansen
Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?
– Hvis Ikea vinner denne rettssaken, blir det jakt på tillitsvalgte i alle bedrifter der klubbledere hever stemmen og sier sin mening, sier HK-leder Christopher Beckham.
Leif Martin Kirknes
LO-topp: – Ikea er verst i klassen på fagforeningsknusing
Debatt
Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.
Brooks Rice / Unsplash
Vil seks timer på jobb gjøre hverdagen lettere? Ja, er svaret
Kommentar
Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har grunn til å smile bredt, skriver Kjell Werner.
Ida Bing
Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, er det nå full enighet
Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.
Martin Guttormsen Slørdal
Her skal Camilla kjøre opp på nytt. Se dommen fra sensor Morten
Flyteriggavtalen gjelder for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.
Arkivfoto: Eivind Senneset