Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Nei, jeg snakker verken om Tesla Modell 3 eller Tesla Modell Y, men om Teslas arbeidslivsmodell.

Det er et paradoks at Teslas bilmodeller er populære, mens Tesla-eier Elon Musk er fagforeningsfiendtlig. Et stort tankekors som fikk meg til å filosofere da jeg så den ene Tesla-bilen etter den andre på veien til Arendal, hvor Arendalsuka nå går av stabelen.

130 bilmekanikere ved Teslas verksteder i Sverige er nemlig i streik for å få tariffavtale, og de har streiket siden 27. oktober i fjor.

Tesla-sjefen karakteriserer den svenske streiken som «galskap», og han er tydeligvis ikke interessert i å gi ved bildørene. Ingen av Teslas 128.000 ansatte rundt om i verden har tariffavtale.

De streikende Tesla-arbeiderne kjemper i realiteten en kamp for den norske og nordiske samfunnsmodellen. Bilmekanikeren Tobias Eng Strömberg er en av dem, og han var til stede i Arendal og fortalte sin og kollegenes historie.

«Jeg er takknemlig for kampen dere tar», sa Fellesforbundets Steffen Høiland til ham. Strömberg takket tilbake for sympatiaksjoner og moralsk støtte fra nordiske fagforeningsvenner. I seks år hadde det svenske LO-forbundet IF Metall krevd tariffavtale, uten å vinne fram. Derfor ble streik siste utvei.

Det hører med til historien at Tesla flyr inn streikebrytere fra andre land for å utføre verkstedsjobbene til de streikende. Oppslutningen om streiken er relativt lav. Bare en tredel av de ansatte ved de sju Tesla-verkstedene i Sverige deltar.

Men IF Metall har muskler til å streike lenge. 95 prosent av de øvrige bilmekanikerne i Sverige er organisert i IF Metall. For dem er kollektivavtaler «standard», hevder Tobias Eng Strömberg.

Tesla-streiken er en ideologisk kamp hvor storkapitalen i det amerikanske systemet står opp mot den nordiske samfunnsmodellen med et organisert arbeidsliv der kollektive tariffavtaler er dominerende.

Men Tesla-problematikken er bare et symptom på noe større, som også angår oss her i Norge.

Derfor er det så viktig at Elon Musk og hans likesinnede møter motmakt. Musk eier riktignok bare 13 prosent av Tesla, men han har så langt støtte blant de øvrige aksjonærene til å drive fagforeningsknusing med fryktkultur som våpen.

Den norske modellen er ikke så rosenrød som mange kanskje tror. Det butter litt for fagbevegelsen her til lands, skal vi tro det ferske arbeidslivsbarometeret fra YS. Blant arbeidstakere flest er det nå færre som mener at fagforeninger er viktige. Det er en markert nedgang fra i fjor til i år.

Det er 16. året på rad at YS tar temperaturen på tilstanden i arbeidslivet. Undersøkelsen omfatter 3.000 arbeidstakere og ble presentert under Arendalsuka tirsdag. Målgruppen er den yrkesaktive befolkningen i alderen 18 til 67 år.

I flere år har arbeidstakernes oppfatning av fagforeningers betydning gått i positiv retning – økt fra 67 prosent i 2009 til 73 prosent. Men i år er andelen tilbake på 67 prosent. Kurven har fått en alvorlig knekk på bare ett år.

Forskerne har spurt om fagforeningen er konstruktiv bidragsyter til forbedringer på arbeidsplassen, svært viktig for jobbsikkerhet, for rettferdig inntektsfordeling, medbestemmelse og for å oppnå en god lønnsutvikling. For alle disse faktorene er fagforeningen mindre viktig enn det som var tilfellet i fjor.

Arbeidstakere som ikke er med i en fagforening begrunner dette første og fremst med at de får samme lønns- og arbeidsforhold uansett. Gratispassasjerer burde etter min mening ha en vond smak i munnen. Dersom alle hadde tenkt som dem, ville vi ikke hatt fagforeninger her i landet.

30 prosent svarer at det er for dyrt å være medlem. Dette er en utfordring som fagbevegelsen må ta på alvor. Men det er også noen lyspunkter, for bare 15 prosent er prinsipiell motstander av fagorganisering. 23 prosent svarte det samme i 2010.

Det synes samtidig å ha blitt tøffere å være tillitsvalgt. I 2009 svarte 70 prosent at de følte seg respektert av ledelsen. Nå svarer bare 58 prosent det samme. En tredel sier det er vanskeligere å være tillitsvalgt enn det var for fem år siden.

Arbeidslivsbarometeret viser også at mange unge sliter i arbeidslivet. «Færre trives i jobben og føler i mindre grad enn før at de har en interessant jobb», sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud. Arbeidstakere opplever høyere risiko for uførhet, arbeidsledighet og utenforskap. Dette er en stor utfordring for arbeidslivets parter og politikerne.

Den norske samfunnsmodellen kan ikke tas for gitt. Vi må slå ring om den og kjempe fram forbedring hver dag. Høy organisasjonsgrad blant arbeidstakere og på arbeidsgiversiden er en forutsetning for at modellen skal virke. Det er positivt å registrere at barometeret melder om høyere oppslutning om kollektive lønnsforhandlinger.

Trusselen fra Elon Musk & co. bør samtidig være en vekker for oss alle.

«Det gir helt klart en bismak å være Tesla-eier i dag», sa stortingsrepresentant og Tesla-eier Tuva Moflag (Ap) til FriFagbevegelse i januar. Hun har derfor plassert et klistremerke i bilruta med beskjed om at hun støtter kravet om tariffavtale hos Tesla.

Jeg så dessverre ingen slike merkelapper på Tesla-bilene jeg møtte på min vei til Arendal. Å kjøre elbil er selvsagt god klimapolitikk. For mange er Tesla et godt valg av bil. Men Tesla Modell F (for fagforeningsknusing) er et svært dårlig valg.

Tesla-sjefen må derfor presses til å inngå tariffavtalen som det nå streikes for i Sverige. Det er å håpe at Tesla-ansatte i andre land, også i Norge, kommer med tilvarende krav.

Hvis det løsner i USA og Tyskland vil mye være gjort. Det vil også være en seier for den norske og nordiske modellen.

Aktuelt: Slik ender Tesla-streiken, spår svensk kommentator