Regjeringa og Terje Aasland (bildet) burde være i stand til å hamle opp med kraftbransjen, skriver Rolf Utgård.
Jan-Erik Østlie
Debatt
«Ti grunner til at strømstøtta må forbedres»
Det kan ikke fortsette som nå. Folk blir, og føler seg, svindla og overkjørt.
Dess fler rapporter jeg får om hvordan strømstøtta fungerer, dess mer blir jeg overbevist om at den må endres.
Her følger ti punkter om hvorfor.
1.
Fastpriskunder som tjener penger dess mer strøm de bruker, undergraver hele ordningen både miljømessig og tillitsmessig, selv om de representerer et lite mindretall.
2.
Månedssnittet funger også urettferdig. Folk flest bruker mesteparten av strømmen på dagtid, og får ikke strømstøtte for alt over 70 øre eks. mva, men betaler mange kroner pr. kwh.
Nattestrømmen er ofte mye billigere og drar ned snittet, mens folk betaler for det de bruker på dagen når strømmen er dyr.
3.
Oversikten fra strømselskap og nettselskap er forvirrende og strømstøtta varierer veldig.
Ikke rart folk er fortvilte og sinna. Og på toppen av dette, får man ikke svar eller veiledning fra selskapet, når man ber om en forklaring.
4.
Mange er blitt lurt til å tegne avtaler om variabel pris eller andre finurlige arrangementer som gjør at de betaler unødig mye. Forbrukerrådet har advart og bedt om at dette blir forbudt.
5.
Et utdrag fra noen strømregninger før jul viser at man betaler for: Strømforbruk, Fastbeløp, Grønt Valg, Ekspress, Online Pluss, Prisfrys, Opprinnelsesgaranti, til sammen 400 kroner. Nettleie utgjøres av Energiledd dag, Energiledd natt / helg, Fastledd, Forbruksavgift og Adm. gebyr.
Og så er det moms på bruttobeløpet før strømstøtte, slik at netto fakturert gir en pris pr kwh på fra 180 til 240 øre, de siste månedene i 2022, som er langt over de 70 eller 87,5 øre + 10 prosent av det overskytende, man vanligvis snakker om. Det er flere andre skjevheter, som hyttestrøm og kwh-grenser.
Strømstøtteordningen er overmoden for endring, for den kan bli langvarig.
6.
Hva må gjøres?
Regjeringa må gripe inn og rydde opp. Det kan man uten å restrukturere bransjen, men jeg har tidligere lansert muligheten for nasjonalisering av strømselskapene, og innføring av et toprissystem, eller et kontantbidrag til alle for å kjøpe et basisforbruk.
Uansett kan det ikke fortsette som nå. Folk blir, og føler seg svindla og overkjørt.
7.
Regjeringa burde være i stand til å hamle opp med kraftbransjen, som de er store eiere i.
Mange tror mangelen på handling skyldes frykten for å utfordre EØS-avtalen, og det inntrykket blir gang på gang bekrefta fra regjeringshold, men jeg tror ikke det er nødvendig å bryte med EØS for å få skikk på strømprisene.
8.
Det er fullt mulig å gripe sterkere inn i markedet uten å sette EØS-avtalen i fare eller endre avtalen.
EU bør selv ha interesse av endringer, og Norge kan stramme inn rammene for kraftutveksling og likevel opprettholde markedsomsetninga. For det er enda vanskeligere å innføre maxpris eller fastpris til privatkunder, og bedrifter.
Strømselskapene skyr fastpris som pesten på grunn av usikkerheten, og bedriftene pådrar seg både usikkerhet og store kostnader med avtaler som gir faste leveranser døgnet rundt til priser langt over spotpris på natta.
Strømselskapene må selge tilbake nattekrafta til markedet til lavere priser enn de kjøpte den for.
9.
Det eneste riktige på kort sikt er en omlegging av strømstøtta til både bedrifter og husstander.
Regjeringa må tørre å snakke åpent om dilemmaene og hvilke veivalg man gjør.
Det er nok fortsatt et flertall i befolkningen som støtter EØS-avtalen, men det flertallet utfordres ved at man ikke diskuterer dette og samtidig skyver EØS foran seg som begrunnelse for ikke å gjøre de riktige tingene med strømstøtte og strømpris.
10.
Krigen og de ustabile og høye energiprisene kan bli langvarige.
Ny kraft i Norge vil ikke leveres til prisene fra nedbetalte vannkraftverk. Det er ikke realistisk at vi får «normale» lave energipriser igjen.
Økt satsing på vindkraft på land og sjø, eller atomkraft vil ikke gi lave energipriser i overskuelig framtid, og strømprisproblemene må løses nå.
Kommentar: «Det haster med billigere strøm, men regjeringen somler. Det er inntrykket jeg sitter igjen med»
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie
Henrikke vil bli sykepleier. 22 års erfaring som barnepleier teller ikke
Berit Roald / NTB