Rolf Utgård, tidligere fagforeningsleder tilknyttet Jern og Metall

Dess fler rapporter jeg får om hvordan strømstøtta fungerer, dess mer blir jeg overbevist om at den må endres.

Her følger ti punkter om hvorfor.

1.

Fastpriskunder som tjener penger dess mer strøm de bruker, undergraver hele ordningen både miljømessig og tillitsmessig, selv om de representerer et lite mindretall.

2.

Månedssnittet funger også urettferdig. Folk flest bruker mesteparten av strømmen på dagtid, og får ikke strømstøtte for alt over 70 øre eks. mva, men betaler mange kroner pr. kwh.

Nattestrømmen er ofte mye billigere og drar ned snittet, mens folk betaler for det de bruker på dagen når strømmen er dyr.

3.

Oversikten fra strømselskap og nettselskap er forvirrende og strømstøtta varierer veldig.

Ikke rart folk er fortvilte og sinna. Og på toppen av dette, får man ikke svar eller veiledning fra selskapet, når man ber om en forklaring.

4.

Mange er blitt lurt til å tegne avtaler om variabel pris eller andre finurlige arrangementer som gjør at de betaler unødig mye. Forbrukerrådet har advart og bedt om at dette blir forbudt.

5.

Et utdrag fra noen strømregninger før jul viser at man betaler for: Strømforbruk, Fastbeløp, Grønt Valg, Ekspress, Online Pluss, Prisfrys, Opprinnelsesgaranti, til sammen 400 kroner. Nettleie utgjøres av Energiledd dag, Energiledd natt / helg, Fastledd, Forbruksavgift og Adm. gebyr.

Og så er det moms på bruttobeløpet før strømstøtte, slik at netto fakturert gir en pris pr kwh på fra 180 til 240 øre, de siste månedene i 2022, som er langt over de 70 eller 87,5 øre + 10 prosent av det overskytende, man vanligvis snakker om. Det er flere andre skjevheter, som hyttestrøm og kwh-grenser.

Strømstøtteordningen er overmoden for endring, for den kan bli langvarig.

6.

Hva må gjøres?

Regjeringa må gripe inn og rydde opp. Det kan man uten å restrukturere bransjen, men jeg har tidligere lansert muligheten for nasjonalisering av strømselskapene, og innføring av et toprissystem, eller et kontantbidrag til alle for å kjøpe et basisforbruk.

Uansett kan det ikke fortsette som nå. Folk blir, og føler seg svindla og overkjørt.

7.

Regjeringa burde være i stand til å hamle opp med kraftbransjen, som de er store eiere i.

Mange tror mangelen på handling skyldes frykten for å utfordre EØS-avtalen, og det inntrykket blir gang på gang bekrefta fra regjeringshold, men jeg tror ikke det er nødvendig å bryte med EØS for å få skikk på strømprisene.

8.

Det er fullt mulig å gripe sterkere inn i markedet uten å sette EØS-avtalen i fare eller endre avtalen.

EU bør selv ha interesse av endringer, og Norge kan stramme inn rammene for kraftutveksling og likevel opprettholde markedsomsetninga. For det er enda vanskeligere å innføre maxpris eller fastpris til privatkunder, og bedrifter.

Strømselskapene skyr fastpris som pesten på grunn av usikkerheten, og bedriftene pådrar seg både usikkerhet og store kostnader med avtaler som gir faste leveranser døgnet rundt til priser langt over spotpris på natta.

Strømselskapene må selge tilbake nattekrafta til markedet til lavere priser enn de kjøpte den for.

9.

Det eneste riktige på kort sikt er en omlegging av strømstøtta til både bedrifter og husstander.

Regjeringa må tørre å snakke åpent om dilemmaene og hvilke veivalg man gjør.

Det er nok fortsatt et flertall i befolkningen som støtter EØS-avtalen, men det flertallet utfordres ved at man ikke diskuterer dette og samtidig skyver EØS foran seg som begrunnelse for ikke å gjøre de riktige tingene med strømstøtte og strømpris.

10.

Krigen og de ustabile og høye energiprisene kan bli langvarige.

Ny kraft i Norge vil ikke leveres til prisene fra nedbetalte vannkraftverk. Det er ikke realistisk at vi får «normale» lave energipriser igjen.

Økt satsing på vindkraft på land og sjø, eller atomkraft vil ikke gi lave energipriser i overskuelig framtid, og strømprisproblemene må løses nå.

Kommentar: «Det haster med billigere strøm, men regjeringen somler. Det er inntrykket jeg sitter igjen med»