JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Kraftproduksjon blir ikkje lenger sett på som viktig infrastruktur, men som ei vare som skal seljast til høgast mogleg pris, meiner lokale LO-leiarar.

Kraftproduksjon blir ikkje lenger sett på som viktig infrastruktur, men som ei vare som skal seljast til høgast mogleg pris, meiner lokale LO-leiarar.

Kai Hovden

Debatt

«Tida er inne for å ta politisk kontroll over krafta vår»

Det trengst ein ny kraftpolitikk.
23.09.2022
11:18
23.09.2022 11:25
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Vasskraft blei i førre hundreår sett på som viktig infrastruktur på same måte som vegar, jernbane, vatn og avløp. Sjølv om utbygginga av vasskraft førte til store og dels konfliktfylte naturinngrep, så var ho heilt grunnleggande for utviklinga av Norge som eit avansert industriland. Dei mange levande industrisamfunna våre er i stor grad bygde på vasskrafta.

Ein god del av industribedriftene stod det utanlandsk kapital bak, og investeringane i Norge kom ikkje fordi vasskrafta var fornybar, men fordi krafta var billig. Konsesjonslovene og at krafta blei forvalta på ein fornuftig måte, bidrog til både at innbyggarane kunne få rimeleg kraft til vanleg forbruk og at me fekk nye arbeidsplassar.

På kort tid har vårt komparative fortrinn, låg kraftpris, smuldra heilt opp. Det skjer fordi kraftproduksjon i dag ikkje lenger blir sett på som viktig infrastruktur, men som ei vare som skal seljast til høgast mogleg pris.

Kraftselskapa er blitt reine kommersielle selskap som har pressa på for full kommersialisering av krafta og å få lagt stadig fleire utanlandskablar. Til saman har dette ført til at me har importert europeiske kraftprisar.

Kraftbransjen og deira «ekspertar» har hevda at den høge kraftprisen ikkje har noko med utanlandskablane å gjere, men skuldast høge gassprisar på grunn av krigen i Ukraina, lite vind i Europa og lite vatn i magasina som følgje av tørke. Dette har me òg høyrt frå politikarar og attpåtil frå folk i leiinga i LO.

For det første så kom den enorme auken i kraftprisane eit år før krigen i Ukraina. Det er derimot ein viss samanheng mellom sterk auke i gassprisane frå våren 2021 og straumprisane, men dette kunne berre verke inn ved at me kopla oss endå sterkare på den europeiske kraftmarknaden gjennom nye (og gamle) kablar, tilslutning til Acer og fullstendig marknadsstyring av kraftressursane.

Her spelar sjølvsagt og Energilova av 1990 ei rolle, det var her politikarane begynte å gi frå seg kontrollen. Tal frå NVE visar at tilsiget til magasina våre har ligge på 90 prosent av normalen og ikkje i det heile tatt kan forklare dei ekstremt låge fyllingsgradane i vassmagasina våre. Hovudårsaka er tappinga av magasina sommaren 2021 der kraftprodusentane bestemte seg for å selje så mykje kraft som mogleg når prisen var høg (og ein ikkje trudde e ville bli høgare). Igjen ser me verknadene av eit dysfunksjonelt marknadsbasert energisystem.

Nøkkelen til å bevare det konkurransefortrinnet som vasskrafta kan gi oss, ligg i korleis me organiserer og administrerer energioverføringane til utlandet. Bruken av overføringskablane må styrast politisk, og Statnett må bli pålagd å redusere eksportkapasiteten når prisen i EU ligg over marknadspris i Norge.

Vidare må me forvalte krafta vår innanlands slik at ho gir best mogleg effekt i form av nye arbeidsplassar, lengre verdikjeder og investeringar for framtida. Det får ein neppe til om ein berre sel krafta der ein får best pris.

Debatt: «En unik mulighet for nye arbeidsplassar og lavere strømregninger til folket»

Innanlands kan me bruke avgiftssystema for å stimulere til nøktern bruk av energi, noko ein for så vidt òg gjer i dag til ein viss grad. Det er samla straumrekning (straum, nettleige og avgifter) som får forbrukarane til å bruke straum på ein rasjonell måte, ikkje straumprisen isolert.

Straumprisen bør haldast låg av omsyn til konkurransekrafta i alt næringsliv. Høge straumprisar gir redusert lønsemd innan både offentleg og privat sektor. Me bør innføre ein makspris på straum til industri/næring og for normalt forbruk for innbyggarane. Denne bør ikkje overstige produksjonskostnad og nødvendige investeringar i oppgradering av kraftanlegga og distribusjonsnettet.

Dei fleste er i dag opptekne av klimasaka, og ho er viktig! Men me løyser ikkje klimakrisa med ein energipolitikk som kan føre til utflagging av verdas reinaste prosessindustri. Flyttar ein til dømes aluminiumsproduksjonen vår til land som nyttar kolkraft, så vil CO2-utsleppa bli åttedobla.

Når NRK melder at det blir spådd straumprisar på over 20 kroner per kilowattime, så må òg våre politikarar sjå galskapen som er skapt gjennom det marknadsfundamentalistiske systemet som nå råder innan kraftproduksjon og sal. Til og med i EU diskuterer ein nå makspris på gass, og EU-kommisjonens president, Ursula von der Leyen, snakkar om både nødtiltak (emergency interventions) og reform av kraftmarknaden.

Med tanke på vår historie burde norske politikarar ha vore i forkant, men ein ser snarare ut til å henge fast i eit fullstendig dysfunksjonelt system for kraftdistribusjon.

Me kan ikkje lenger la kraftbransjen få gjennomslag for ein politikk som er skreddarsydd til sine eigne interesser i ly av høgst tvilsame klimaargument. Tida er inne for å ta politisk kontroll over krafta vår. Straumstøtteordningar til hushaldningane er vel og bra, men løyser ikkje problema på sikt. Me meiner LO bør reise følgjande krav:

På kort sikt:

• Innføre streng regulering av krafteksporten og drift av kraftanlegga som sikrar forsyningssikkerheit til eigen industri, landbruk, næring og eigne innbyggarar.

• Innfør makspris på straum, gjerne eit toprissystem som òg stimulerer til energiøkonomisering.

På lengre sikt:

• Ny energilov som legg opp til forvaltning av kraftressursane som ein strategisk ressurs, og ikkje gjer kraft til ein vare på ein marknad.

• Me må få ein plan for å sikre vasskraft til industri og verksemd som gir reell verdiskaping og sysselsetting, og ikkje blir sløst bort på for eksempel spekulativ kryptovaluta. Kraft til datasenter bør i første rekke vere til å handtere våre eigne data, enten det er offentlege data eller data som er viktige for vår næringsverksemd.

• Me må ut av avtaler som i praksis innfører marknadstvang, som for eksempel Acer.

Undertegnet:
Jo Jenseg, leiar LO i Stavanger og Omegn
Roger Myklebust, leiar LO i Dalane
Steffen Høiland, leiar LO i Nord-Rogaland
Solfrid Lerbrekk, leiar LO i Kristiansand og Omegn
Mohamed Kallel, leiar LO i Sunnhordaland
Rune Eriksen, leiar LO i Tønsberg
Steinar Rasmussen, leiar LO i Østre Agder
Tommy Tverdal, leiar LO i indre Hardanger
Camilla R. Martinsen, leiar LO i Drammen og Omegn
Jan Martin Mortensen, leiar LO i Horten
Barbro Major, leiar LO i Kongsberg og Numedal
(alle er lokale LO-leiarar i straumprisområdet NO2)

Mye lest: De rikeste tjener mest på strømstøtta

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.09.2022
11:18
23.09.2022 11:25



Mest lest

colourbox.com

Her er de nye satsene for kjøregodtgjørelse

Arbeiderne i Peab Asfalt mister sin faste ansettelse og er usikre på framtida. 20. oktober fikk de varslet om oppsigelse av arbeidsgiveren.

Arbeiderne i Peab Asfalt mister sin faste ansettelse og er usikre på framtida. 20. oktober fikk de varslet om oppsigelse av arbeidsgiveren.

Alf Ragnar Olsen

Asfaltarbeiderne fikk sparken i oktober. Så lyste bedriften ut 49 nye stillinger

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

BØR LEGGE UT: Ann Kristin Sletvold meiner alle bedrifter bør legge ut for sjukepengane frå Nav.

Tormod Ytrehus

Ann Kristin må vente på sjukepengar frå Nav: – Eg har ikkje råd

Erlend Angelo

Vedum varsler endringer av lakseskatten

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Arbeidsgivernes representant, NHOs Ole Erik Almlid tjener mer enn dobbelt så mye som LOs Peggy Hessen Følsvik

Jan-Erik Østlie

De avgjorde din nye lønn. Se hva toppene i arbeidslivet tjener

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Vigdis Førsund synes det har blitt dyrt å handle mat.

Sissel M. Rasmussen

Lønnsoppgjøret til Vigdis forsvant i en sky av økte priser

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

20 år gamle Rehana jobber deltid på Espresso House Oslo S ved siden av skolegangen.

Tormod Ytrehus

Rehana (20) jobber på landets travleste kaffebar. Nå har hun fått til noe ingen har klart

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

EFFEKTIVT: Jan Lange sørger for at de beholderne som skal fraktes fra søppelrommet til bilen på gateplan er fulle av sekker, for å unngå ekstra arbeid.

Håvard Sæbø

Jan vil helst bli kalt søppelmann

Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Ap har økt litt siden forrige bunnmåling. Fra 16,9 prosent i november til 18,1 prosent i desember.

Beate Oma Dahle / NTB

Krisa fortsetter for Ap: Støre og regjeringa får ingen julegave av velgerne

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

– Pensjon er framtida vår. Det er veldig viktig at man har noe å leve for etter lang tjeneste i arbeidslivet, sier konserntillitsvalgt Camilla Hermansen i Kiwi.

Eva Ler Nilsen

14.000 Kiwi-ansatte får økt tjenestepensjon

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Przemek Dawiczewski er en av sju arbeidstakere i ulike yrker, som har blitt intervjuet om hvordan lønnsøkningen står seg i forhold til prisveksten.

Aslak Bodahl

Renholder Przemek må holde igjen på alt. Hvert kjøp blir nøye planlagt

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Bygningsarbeiderne har i mange år kjempet for å forby bemanningsnransjen. Nå vedtar Stortinget et forbud mot bemanningsbyråer i byggebransjen i Osloområdet. I tillegg kommer flere andre innstramminger for byråene som leier ut abeidskraft.

Håvard Sæbø

Nye innleieregler vedtas mandag. Her er en oppsummering

– Lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen, mener forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

– Lønnsveksten i deler av privat sektor stikker fra, mens offentlig ansatte holdes stramt innenfor frontfagsrammen, mener forhandlingssjef i Unio, Klemet Rønning-Aaby.

Helene Moe Slinning/Pressebilde Unio

Vårens lønnsoppgjør kan føre til storkonflikt, mener Unio

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Fauzia Hussain-Wiik har vært medlem i Arbeiderpartiet siden hun var 25 år og ungdomstillitsvalgt i LO.

Eivind Senneset

Det er krise i Ap. Fauzia mener partiet trenger folk som henne nå

Kommentar

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Åpne skattelister er viktig for den gjensidige tilliten i samfunnet. I neste omgang bidrar dette til å styrke demokratiet, skriver Kjell Werner.

Berit Roald / NTB

«Vi må få mer åpne og lettere tilgjengelige skattelister»

Jula for et år siden var maten i gjennomsnitt 12,7 prosent billigere enn i år.

Jula for et år siden var maten i gjennomsnitt 12,7 prosent billigere enn i år.

Torgny Hasås

Prisene fortsetter å stige: Julematen koster mye mer enn i fjor

I 2018 kom nye og skjerpede krav til utdanning for vektere.

I 2018 kom nye og skjerpede krav til utdanning for vektere.

Ole Palmstrøm

Vektere kan stå uten jobb fra nyttår, grunnet regelendring i 2018

En av ti har opplevd eller kjenner noen som har blitt seksuelt trakassert på julebord med jobben.

En av ti har opplevd eller kjenner noen som har blitt seksuelt trakassert på julebord med jobben.

Colourbox

Seksuelt trakassering på julebord: Dette gjør du hvis det skjer

Åpenhet og tillit går hånd i hånd, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik om bråket rundt kundelisten for Jonas Gahr Støres statssekretær.

Åpenhet og tillit går hånd i hånd, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik om bråket rundt kundelisten for Jonas Gahr Støres statssekretær.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen om bråket rundt Støres nye rådgiver: – Åpenhet og tillit går hånd i hånd

Unio-leder Ragnhild Lied og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Unio-leder Ragnhild Lied og statsminister Jonas Gahr Støre (Ap).

Jan-Erik Østlie/Heiko Junge/NTB

Støre og LO fikk klar beskjed på Unio-konferansen