Jan Ludvig Andreassen

Hvilket får forhenværende sentralbanksjef Øystein Olsen til å ønske seg at politikernes skjønn må erstatte handlingsregelen for bruk av oljepenger. Pengebruken må ned.

Problemet med denne tilnærmingen, hvor en ender opp med «overflødige» midler etter at budsjettet gjøres opp, er at inntekter/utgifter bare blir en lek hvor man liksom skal late som om man er fattigere enn man er.

Pæng til overs sløver politikernes iver etter å drive godt!

Nei, bedre er det å holde seg til handlingsregelen på tre prosent og heller dele ut det som ikke bør innfases i økonomien midlertidig. Idealistene blant oss vil si at disse midler kan andre folkeslag få, men en mer kapitalistisk holdning er å dele midlene ut pro rata til norske statsborgere av alle slag.

Så får heller folk selv velge hva de vil gi bort.

Utfordringen blir å holde midlene på sparekontoer slik at milliardbeløp som gis borgere ikke kommer umiddelbart i omløp med økt inflasjon som resultat.

Derfor bør midlene puttes på private IPK (individuelle pensjonssparings-konto) med sterke begrensinger på uttak.

En slik overføring har mange strukturelle fordeler.

Ved å redusere Oljefondets størrelse vil en få mindre problemer med innblanding av en norsk statlig sektor i andre lands anliggende. Vi trenger ikke noe etisk råd da folk selv kan velge seg etiske plasseringer til passet sin samvittighet.

Tross alt er etikk et fag uten allmenne svar. Fristelsen for å sette i gang nye gigantprosjekter av type regjeringskvartal og skipstunnel blir også redusert hvis midlene er på private hender.

Viktigst av alt er det at folk blir bevisstgjort at Oljefondet er sparemidler og at dette er penger som bør forvaltes godt. Alle norske statsborgere vil da måtte skaffe seg og forstå IPK.

Mange av våre barn kommer til å bli hundre år gamle. Om de får én million på sin sparekonto vil de nok juble, inntil de skjønner hvor lite dette er i forhold til deres langsiktige behov for sparemidler. Men de lærer nå å ta noe bedre hånd om sin egen fremtidige velferd enn når alt ansvar ligger på staten.

Det er bekymringsfullt å se så få som engasjerer seg i debatter om politikk og næringsliv. Ved å delprivatisere noe av Oljefondet vil en kunne få engasjert hele befolkningen i utviklingen av vår viktigste næring: Oljefondet.

Har de egne midler å hegne om vil engasjementet rundt samfunnsøkonomiske spørsmål garantert øke. 

En kan også bruke de private kontoene til å gjøre opp for seg ved grov kriminalitet. En kunne til og med tenke seg at hvis en person krenker en annen grovt, blir hans statlige pensjonsmidler overført til offeret.

Vi vet jo alle at fengselsopphold ikke alltid hjelper så mye på å bedre livet til hverken forbryter eller offer. Men ved å ta fra overgriperen pensjonsmidler økes den effektive straffen.

Tiden er moden for å overføre deler av Oljefondet til dets rettmessige eiere. Start i det små med noen tusen lapper per konto og øk overføringene gradvis i takt med at vi vinner erfaring.

Oljefondet har blitt problematisk stort, et problem det er enkelt å løse.