Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

De ansatte ved landets fengsler roper varsko. Budsjettene strekker ikke til. Avdelinger må stenges ned. Kriminalomsorgen er kraftig i minus. Ved utgangen av mai ble det registrert et såkalt merforbruk på 94 millioner kroner. Fasit ved utgangen av 2022 kan bli det dobbelte, melder nettavisen FriFagbevegelse.

«Våre folk roper ikke ulv ulv, men nå er det ganske alvorlig», sier forbundsleder Asle Aase til TV 2. Han leder Fengsels- og friomsorgsforbundet som organiserer de fleste ansatte ved fengslene. «Det stenges avdelinger over en lav sko. Rett og slett fordi man ikke har penger», sier Aase. Han mener at det er arven etter Erna Solbergs reform for avbyråkratisering og effektivisering (ABE-reformen) vi nå ser resultatene av.

Denne reformen ble innført i 2014. Hovedgrepet har vært et flatt budsjettkutt i alle statlige etater på minst 0,5 prosent. Slike årlige ostehøvel-kutt har ifølge Aase ført til at kriminalomsorgen har fått 300 millioner kroner mindre å rutte med. Fengselsvesenet er veldig arbeidsintensivt i sin natur, og dermed er det de ansatte som har fått merke dette hardest. Nå er det slutt på overtid. Dermed blir det ekstra tøft for de gjenværende ansatte når kolleger blir sykmeldte.

Situasjonen ved Bredtvet kvinnefengsel i Oslo er illustrerende. På grunn av stort overforbruk i forhold til budsjett har ledelsen ved Bredtvet måttet stenge en avdeling. Dette er en avdeling for innsatte som har sonet lenge og opparbeidet seg tillit slik at de kan være mer utendørs. Rett og slett leve friere. Men et trangt budsjett fører nå til at de aktuelle innsatte i stedet må sone mer innendørs. Resultatet er at de innsatte blir mindre forberedt på livet etter soning. De ansattes kompetanse blir heller ikke utnyttet godt nok.

Statssekretær John-Erik Vika (Sp) sier at han har tillit til at etaten selv ordner opp. I årets statsbudsjett har regjeringen plusset på 50 millioner kroner ekstra til kriminalomsorgen, og det varsles ytterligere 50 millioner i neste års budsjett.

Men det er ikke bare penger som mangler. En ny ordning for tilsyn ved fengslene er ennå ikke på plass. Menneskerettsbrudd i fengslene kan dermed skje uoppdaget på grunn av et lite effektivt tilsyn. I 2020 ble det utredet en reformering av opplegget med tilsynsråd. Nye regler ble sendt på høring i november samme år, men siden har det skjedd lite eller ikke noe.

Ap/Sp-regjeringen er forbilledlig klar på at ABE-reformen er historie. Politikk bør være å prioritere, ikke kutte flatt og blindt. Regjeringen må snarest vise en klar vei ut av problemene som reformen har skapt. Den alvorlige situasjonen i fengselsvesenet er en treffende illustrasjon.