Fredrik Oftebro, 1. nestleder i NTL

Dommen sier også at Norsk Lov, i dette tilfellet ferieloven, er gjeldende i Norge. Det høres ikke ut som det er 2021, når vi er nødt til å saksøke en statlig arbeidsgiver for vanlige arbeidsrettslige rettigheter ansatte har. Norges arbeidslivslovgivning gjelder også for de lokale ansatte ved ambassader i Norge.

Ambassaden kan anke saken, noe vi ikke vet om de gjør før etter sommeren og ankefristen er gått ut.

Bakgrunn: Tove og Trine vant mot ambassaden i retten. Får etterbetalt fem år med feriepenger

De lokalt ansatte ved utenlandske ambassader i Norge har rett til like godt arbeidslivsvern som alle andre norske arbeidstakere. Det har de ikke i dag, og det har vi sett mange eksempler på i media i løpet av det siste året. Ambassaden representerer sin Stat og skal fremme samarbeid mellom stater, men enkelte ambassader ser ut til å være opptatt av alt annet enn å ivareta sine lokalt ansatte. Det er på tide at regjeringen rydder opp.

Den spanske ambassaden har siden vi tok ut stevning, reagert overfor ansatte blant annet med å inndra nøkler og nekte fri for å være med i egen rettssak. Det er ikke lett for de ansatte å stå i dette, samtidig som de forsøker å gjennomføre arbeidsdagen og forbereder seg på å stå i retten.

Mye lest: Husholderske Lidia (35) har 239.000 kroner i årslønn: – Jeg ble behandlet som en slave

Etter at sakene ved den spanske ambassaden i Norge har blitt kjent, har NTL fått økt pågang fra ansatte ved ambassadene i Norge, på grunn av oppsiktsvekkende dårlige arbeidsforhold. Vi har mange eksempler på lønn som ligger under fattigdomsgrensa i EU og OECD. Det er manglende utbetaling av feriepenger over flere år. Ingen lønnsøkning på 14 år. Historier om foreldre som sender penger hver måned til voksne barn som ikke klarer seg på ambassadeinntekt i Norge, gjør inntrykk.

Det er ambassader som ikke vil ha pensjonsansvar og derfor ikke vil oppfylle lov om obligatorisk tjenestepensjon. Selv om ansatte jobber ved ambassaden i 40 år, vil de ende opp med minstepensjon. Vi har også eksempler på at det ikke er tegnet yrkesskadeforsikring, etter lov om yrkesskadeforsikring, og hvor ansatte er blitt skadet på jobb.

Mer om bakgrunnen: – Vi skatter til Norge, er lokalt ansatte og en del av den norske folketrygden. Vi har også rett på feriepenger

Vi har saker om arbeidstid hvor ansatte ikke vet hvilke rammer de har for arbeidstiden. Ansatte som ikke får overtidsbetalt og der det til og med er kontraktfestet at det er forventet tilgjengelighet hele døgnet, også i helgene, når ambassadøren bestemmer det. Vi har dokumentasjon på at enkelte ansatte har jobbet over 700 timer overtid uten en krone i overtidsbetaling. Vi har eksempler på at ansatte ikke får snakke sammen i arbeidstiden og at de ikke kan ta telefoner bak en lukket dør.

De lokalt ansatte ved ambassadene bor og jobber i Norge, dekker alle kostnader til bolig og livsopphold selv, de betaler skatt her og er tilknyttet folketrygden. De fleste er norske statsborgere eller har dobbelt statsborgerskap og har familie i Norge. Det skulle bare mangle at de ikke skal ha de samme rettighetene som alle oss andre.

Ett problem er at Arbeidstilsynet ikke kan gjennomføre tilsyn eller kreve endringer fordi en ambassade regnes som utenlandsk territorium. Dermed kan det virke som det er fritt fram for ambassadene å lage sine egne arbeidsregler uten hensyn til lovene, fordi det er ingen som ser dem i kortene.

Mye delt: Ambassaderenholder David fikk beskjed om å slutte på dagen: – De ville ikke gi meg en forklaring

Forhold rundt ambassadene og diplomatiet styres i stor grad av sedvane, traktater og konvensjoner – og betegnes ofte med fellesbetegnelsen Folkeretten. Folkeretten omhandler i stor grad forholdet mellom stater, men har etter hvert utviklet seg til også å gjelde enkeltmennesker. Når det gjelder arbeidslivslovgivningen er det allment akseptert at den som har best kompetanse på dette er lovgiver i det landet ambassaden er. Ambassadøren er derfor den som skal sørge for at disse lovene følges for de lokalt ansatte, hvis ikke det overholdes må vertslandet reagere, og vertslandets rettssystem trå til.

Regjeringen har tydelige mål og ambisjoner i arbeidet mot arbeidslivskriminalitet. Det er mål vi i fagbevegelsen deler. Erna Solberg var forbilledlig da hun var tydelig ute og sa at hun ikke ville fly med Wizz Air fordi de ikke ville ha tariffavtaler og dermed ha et ryddig arbeidsliv. Kan hun være like tydelig overfor ambassadørene når det gjelder de lokalt ansatte ved ambassadene i Norge? Skal det fortsette å være lov til å velge hvilke arbeidsvernlover man følger for de lokalt ansatte?

Beskrivelser av arbeidsforholdene på enkelte av ambassadene tilhører en annen tid og noe vi trodde vi hadde lagt bak oss for lenge siden. Regjeringen har mulighet til å gripe inn og det bør de gjøre. Vil vi jobbe mot arbeidslivskriminalitet kan vi ikke se på at andre staters statsforvaltning får lov å drive arbeidslivskriminalitet i landet vårt. Utenriksdepartementet må snarest ta ansvar for at ambassader i Norge følger arbeidslivslovgivningen i Norge.