Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Fasiten for fjorårets lønnsoppgjør er interessant lesning. Den viser blant annet at direktørene fikk betydelig mer i lønn enn vanlige arbeidstakere, både prosentmessig og ikke minst i kroner. En gjennomsnittsdirektør fikk i fjor en lønnsøkning på nesten 50.000 kroner.

Mens gjennomsnittslønna for alle lønnstakere i fjor økte med 3,5 prosent, fikk direktørene i privat sektor 4,9 prosent. Til sammenlikning lå rammen, som NHO og LO satte som norm for lønnsoppgjøret, på 2,7 prosent.

Direktørene i industrien gikk 5,8 prosent opp i lønn. Det bør være et tankekors når det nettopp er industriens konkurranseevne som legges til grunn for rammen som skal være en norm for de øvrige oppgjørene. Industriarbeiderne holdt seg lojalt til rammen på 2,7 prosent, mens arbeidsgiverne altså ga over det dobbelte til direktørene i disse bedriftene.

Det var uklokt og usolidarisk av arbeidsgiverne i privat sektor å gi slike lønnstillegg til topplederne i en situasjon der det ble manet til moderasjon og fagbevegelsen «bare» krevde å opprettholde kjøpekraften for medlemmene, altså at lønningene fulgte prisene.

Fasiten ble at prisene økte med 3,5 prosent. Dermed ble det svekket kjøpekraft for mange arbeidstakere i private bedrifter. Og det var ikke stort bedre i offentlig sektor, snarere tvert om. Der fikk topplederne 4,7 prosent lønnsøkning, mens de fleste offentlig ansatte ble avspist med tillegg omtrent på den magiske rammen på 2,7.

Da er det ikke mer en rett og rimelig at fagbevegelsen krever økt kjøpekraft i år. LO-familien kommer også til å kreve likt kronetillegg, altså ikke prosentmessig økning. En slik profil vil favorisere dem med lav lønn. Tirsdag vil LOs representantskap legge seg på en slik linje. I år blir det et forbundsvist oppgjør der Fellesforbundet går i front og legger normen for de øvrige lønnsoppgjørene i privat og offentlig sektor.

Den vanlige arbeidstaker føler seg naturlig nok snytt når direktørene får betydelig høyere lønnstillegg. Da lyder det hult når arbeidsgiverne også i år maner til moderasjon. Bedriftseierne må først holde orden i egne rekker. NHO-sjef Ole Erik Almlid må komme med en klar formaning til bedriftene om å holde igjen på direktørlønningene. Han sviktet i fjor.

Staten og kommunene må ta grep på tilsvarende måte. Toppledere i offentlig administrasjon har i dag en snittlønn på 1,2 millioner kroner. Det er hundre tusen over direktørnivået i det private næringslivet. Ap/Sp-regjeringen kan ikke være bekjent av at staten er lønnsledende på dette feltet.

Bedriftslederne burde i fjor ha gått foran og vist moderasjon lønnsmessig. Nå får bedriftene i stedet smake egen medisin for manglende kollektiv fornuft. Direktørene bør kjenne sin besøkelsestid i årets lønnsoppgjør. Alternativet er en skadelig lønnsspiral.

Sjekk din bransje: Ansatte i bank og butikk ble lønnsvinnere i fjor