JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
I november og desember stengte 844 serveringssteder i Oslo. Det utgjør nærmere 70 prosent av alle utestedene i hovedstaden. (Illustrasjonsfoto)

I november og desember stengte 844 serveringssteder i Oslo. Det utgjør nærmere 70 prosent av alle utestedene i hovedstaden. (Illustrasjonsfoto)

Håvard Sæbø

Kommentar

«Utelivet trenger egne korona-ordninger»

Regjeringen har i praksis tatt vekk både kundene og inntektsgrunnlaget til serverings- og utelivsbransjen. Men kompensert for det blir de ikke.
12.01.2021
12:46
14.01.2021 12:27
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Nå går en rekke selskaper til søksmål mot regjeringen og de krever en egen kompensasjonsordning. Flere aktører i bransjen mener det de får er for lite. Det gjør også NHO, og opposisjonspartiene på Stortinget.

Det lett å forstå.

Reaksjonene burde ikke overraske næringsminister Iselin Nybø. Signalene fra bransjen har vært tydelig over lang tid: Dette går ikke i lengden.

Folkeansamlinger og alkoholkonsum egner seg naturligvis dårlig når avstand og isolasjon er det pandemien krever, og myndighetene ønsker av oss. Du går ikke på bar bare for å spise peanøtter alene, og gjør du det er det ikke spesielt lønnsomt for baren du sitter i. Følgelig har sted etter sted stengt dørene og permittert sine ansatte. Mange vil aldri åpne igjen.

Stengte barer er ikke bare kjipt for øltørste kunder, det er av stor betydning for norsk økonomi.

Utelivsbransjen har mange små bedrifter, ofte drevet av gründere som ikke har særlig med kapital i bakhånd, og er ekstra sårbare i en krise. Men selv om hver enkelt bedrift er liten, er det mange ansatte, så nedstengingen betyr at veldig mange ikke har en jobb å gå til.

Koronakrisa knekker kulturbransjen: Kristian og Monika er eksperter på å være «usynlige». Nå må de kjempe for å bli sett

Av stor betydning for norsk økonomi

I november og desember stengte 844 serveringssteder i Oslo. Det utgjør nærmere 70 prosent av alle utestedene i hovedstaden. Uteliv og servering sysselsetter til vanlig nærmere 17 000 personer i Oslo. På landsbasis om lag 70 000. Tall fra Nav i november viste at 12 500 av disse var permittert, og dermed utgjør en femtedel av alle permitterte i Norge.

Nå er det skjenkeforbud i hele landet. Det betyr at flere rammes. 60 prosent av serveringsbedriftene i NHO har opplevd en halvering i sin omsetning sammenlignet med i fjor, halvparten mangler penger til å betale regninger og 40 prosent har planer om oppsigelser.

De som driver, og jobber i, bransjen er dypt frustrerte, både over situasjonen i seg selv og den politiske håndteringen. De har i praksis blitt stengt av myndighetene og ønsker – med rette – å bli kompensert for det. De ønsker å overleve.

Åtte forslag: Slik vil SV redde bedrifter, permitterte og ledige i koronakrise

Størrelsen på kompensasjonen

Det er et bredt politisk ønske om å få norske bedrifter gjennom krisen. Myndighetene har derfor opprettet en kompensasjonsordning for næringslivet. Ordningen innebærer en delvis kompensasjon for faste og uunngåelige utgifter.

Størrelsen på kompensasjonen avhenger av hvor store faste kostnader du har, og hvor stort omsetningsfall bedriften har hatt sammenlignet med for et år siden (minst 30 prosent fall). Det betyr at hvis du har holdt stengt i november og desember, og hatt 100 prosent omsetningsfall sammenlignet med november og desember året før, får du 85 prosent av de faste kostnadene dekket. Men ingenting av den tapte omsetningen.

De som har valgt å holde åpent til tross for laber omsetning, har naturlig nok lavere omsetningsfall, og får mindre kompensert.

Det er denne ordningen utelivsbransjen mener ikke treffer dem godt nok.

Lønnsutgifter er nemlig ikke inkludert i kompensasjonsordning. Lønn utgjør en stor andel av utgiftene innenfor serviceyrker, og når det ikke er en del av regnestykket, tømmes kassa fort.

Debatt: «Det er blitt så upopulært å være sosialdemokrat»

Taper sammenlignet med de som stenger ned kjapt

Lønnskompensasjon får bedriftene først dersom de ansatte blir permittert, og så tatt tilbake igjen. Det finnes ingen støtte til de som beholder de ansatte i jobb. Det betyr at de som snur seg rundt og klamrer seg fast for å fortsette driften, taper sammenlignet med de som stenger ned kjapt. Selvfølgelig er det surt.

Gitt at ønsket er å holde flest mulig unna Nav, og samtidig ha barer og restauranter å komme tilbake til når samfunnet åpner opp igjen, burde aktivitet belønnes – ikke motsatt. Og når aktivitet ikke er mulig, slik det i stor grad er for utelivsbransjen – må kompensjonen faktisk være høyere enn i dag.

I tillegg er det slik at for de som permitteres, må arbeidsgiveren betale lønn de 10 første dagene. Det er mye penger for små bedrifter som til vanlig lever på små marginer. De som har tatt de ansatte tilbake i perioder samfunnet har vært mer åpent, må betale en ny runde med lønn til ansatte som ikke er på jobb, dersom de må permitteres på nytt nå.

I vår og i sommer var denne perioden redusert til to dager. Frustrasjonen knytter seg derfor også til at de som har holdt ut lengst, må betale mest når de til slutt må permittere, og at det «lønner seg» å la være å åpne igjen, dersom man ikke vet at man kan holde åpent lenge.

Mye lest: Harald Eia kurser Ap om Ulikhets-Norge. Her er hans advarsel

Nuller ut lønnkompenasjon

Risikoen med å måtte betale en ny runde med lønn under permittering, vil trolig mer enn nulle ut lønnkompenasjon ved å ta permitterte tilbake. På den måten drar kompensasjonsordningen og permitteringsreglene i hver sin retning. Ønsker regjeringen mest mulig eller minst mulig aktivitet?

Pengene man har krav på, har dessuten latt vente på seg. Ingen har fått noe siden august på grunn av tiden det har tatt å overføre ansvaret fra Skatteetaten til Brønnøysundregisteret. Derfor har tiden rent ut for mange.

Heldigvis, får man si, fant regjeringen 250 millioner kroner rett før jul som ble gitt til kommunene med høyest ledighet. I Oslo gikk nærmere 80 millioner til bedrifter med skjenkebevilling. Det har nok hjulpet litt.

Men samfunnet er fortsatt i stor grad stengt ned, og uteliv er det lite av fremdeles. Mye tyder på at dette vil vare en god stund, så problemene kommer ikke til å løse seg selv med det første.

Kommentar: «Takket være firerbanden har regjeringen blitt presset fra skanse til skanse»

Tusenvis av arbeidsplasser kan gå tapt

Mange bedrifter står i dag en konstant skvis for å redde stumpene. Skal de permittere sine ansatte og stenge ned for å spare penger, eller skal de opprettholde aktivitet for å hente inn så mye inntekter de klarer? Kompensasjonsordningens litt uklare retning rammer selvfølgelig alle bedrifter som står på kanten av stupet i disse dager. Men utelivet har i enda større grad blitt aktivt nedstengt og har enda dårligere muligheter til å opprettholde aktivitet. Derfor kreves det andre virkemidler for dem nå.

Næringsminister Iselin Nybø mener regjeringen har laget en av verdens beste permitteringsordninger. Det er likevel nødvendig å stille spørsmål ved om det er nok, og om bedriftene kompenseres tilstrekkelig. Dersom støtten ikke sørger for å få det korona-nedstengte utelivet og de tusenvis av arbeidsplassene der til å overleve pandemien, har det ikke vært det. Vi trenger både jobbene og steder å møtes for at den sosiale og den økonomiske gjenoppbyggingen etter pandemien ikke skal bli for tung.

Denne kommentaren ble først publisert hos Agenda Magasin

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
12.01.2021
12:46
14.01.2021 12:27



Mest lest

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

– Jeg ønsker ikke å bli rik på en forsikring. Alt jeg håper på nå er å få nedbetalt gjeld, forteller Rune Sundmoen som er et av ofrene i Alpha-saken.

Martin Guttormsen Slørdal

300 yrkesskadde nordmenn rammes av hull i loven. Rune har venta i 13 år

Hanna Skotheim

Foreslår nye regler: Flere kan gå glipp av Nav-penger

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Jørn Teigen har jakt som sin hobby. Uten ekstrajobben hadde det ikke blitt like mange opplevelser i naturen.

Privat

Jørn var lei av å ha dårlig råd. Nå jobber han ekstra og jakter egen mat

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

– Om jeg noen gang klarer å slippe tankene: «Gir jeg barna det de trenger? Er det bra nok?». Det tviler jeg dessverre på, sier småbarnsmoren. Fortvilet forsøker hun å skaffe det helt nødvendige av mat og klær til sine fire barn.

Tomm Pentz Pedersen

«Silje» (42): – Jeg bruker strøm kun i ukene barna er hos meg

Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)

Den svenske regjeringen mener loven er nødvendig for å få kontroll på det de mener er et økende antall papirløse i Sverige. (Arkivbilde)

Linn Cathrin Olsen / NTB

Frykter en ny «angiverlov» vil rasere tilliten i samfunnet

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Richard Storevik i Fellesforbundet krever at bankene – i de vanskelige tidene som er nå – ikke øker utlånsrenten ytterligere etter Norges Banks siste renteheving.

Roy Ervin Solstad

Fagforeningsleder åpner for bankboikott etter renteheving

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

I mai 1908 ble det tatt en prøvetur mellom Molde og Batnfjordsøra i det som ble den første norske rutebilen. Bilen var fransk av merket «Unic», og det er rutebileier Johan Aarøe som sitter bak rattet.

Erik J. Birkeland/Norsk Teknisk Museum

Denne bilen startet Norges eldste bilrute. Nå går det 18 avganger om dagen her

Petter Sørnæs / Posten

Eldre fikk tilbud om praktisk hjelp fra Posten. Nå kan tjenestene bli landsomfattende

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Avtroppende fylkesordfører i Trøndelag, Tore O. Sandvik mener Senterpartiet har solgt politikken sin for å få vervet som fylkesordfører.

Jan-Erik Østlie

Senterpartiet forlater venstresiden: Stor skuffelse i Arbeiderpartiet

Brian Cliff Olguin

14 ting må du passe på når jobben skal kutte stillinger

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

GOD STEMNING: ... på kokeriet. Der det visstnok ikke jobba så mange damer, men Marit Lovise Hanekam (til venstre) og Renate Øvstetun Tungen smilte i alle fall bredt!

Erlend Angelo

Den tradisjonsrike norske familiebedriften skal lære amerikanerne å drikke saft

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Fra 1. april i år ble det helt forbudt å bruke innleid arbeidskraft for byggebransjen i Oslo, Viken og Vestfold.

Tormod Ytrehus

Forbud mot innleie skal gi flere fast jobb. Sånn har det ikke gått

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka  «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Sina Hennig og Robin Bull Kulseth studerer sosialt arbeid og har fått boka «Vi fattigfolk» av Anna-Sabina Soggiu. På torsdag var de på bokbad med forfatteren.

Jonas Fagereng Jacobsen

Kan Robin fra Oslos vestkant forstå fattigdom?

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

SAMSTEMTE: Richard Storevik i Fellesforbundet vil åpne for strengere regulering av bankene. Det er noe Andreas Sjalg Unneland i SV kan stille seg bak.

Roy Ervin Solstad og Terje Pedersen / NTB

Fagforeningsleder vil ha oppgjør med grådige banker. Nå får han støtte

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Joe Biden avla streikende bilarbeidere et historisk besøk i Michigan tirsdag. Aldri før har en president fysisk møtt opp for å vise sin støtte til streikende i USA.

Evan Vucci / AP / NTB

For første gang stiller en amerikansk president opp for streikende

Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.

Han har vært medlem, tillitsvalgt og leder i E-verkenes fagforening Vestland i to perioder fra 1977 og fram til i dag, altså i 46 år. Arild Horsevik reagerer blant annet på kraftgiganten Evinys opptreden i forbindelse med nedbemanningene i konsernet.

Leif Martin Kirknes

Arild syns kraftgiganten oppfører seg skammelig overfor sine ansatte

SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.

SOLCELLE-BYGDA: Det har vært solindustri i Glomfjord i 28 år. Sandra Roksøy var tillitsvalgt da oppsigelsene kom i slutten av august i år.

Egil Brandsøy/ Industri Energi

Regjeringens solsatsing kom for seint – Sandra mistet jobben

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hverdagen til Bergersen består av flere hjelpeapparat. På hodet har hun satt inn et CI-apparat som hjelper henne med å oppfatte lyder og foran henne på bordet ligger en høyttaler som hun bruker når hun skal snakke med folk på telefonen.

Hanna Skotheim

Da Hilde ble ansatt, var flere skeptiske

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

NYE FARGER: Det nye tøyet som er tilpasset kroppen bedre, rulles nå ut i Norge. Fargene er endret for å være mer synlig i trafikken.

Pressefoto: Hans Fredrik Asbjørnsen/Hydro

De tillitsvalgte vant fram: Hydro tilpasser klærne til kroppen

Debatt

Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Hvorfor skal det være så vanskelig å eliminere fattigdommen i Norge, når norsk økonomi aldri har vært så solid som nå? spør Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Colourbox

En skam for velferdsstaten at det fremdeles finnes fattigdom i Norge