Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Jens Stoltenberg (Ap) kom skjevt ut fra hoppkanten midt under VM på ski. Forsøket på å skape bredere enighet og større forutsigbarhet om skattepolitikken endte i knall og fall. Frp-leder Sylvi Listhaug var mer lysten på valgkamp og gikk sporenstreks ut i Aftenposten og torpederte ideen.

«Norge trenger ikke en ny skattekommisjon, vi trenger skattelettelser», var budskapet fra Listhaug. «Et tillitsbrudd», svarte en skuffet Stoltenberg og viste til at de største partiene hadde fått et førsteutkast til notat i fortrolighet. Han mener at Listhaug burde ha kommet med forslag til endringer av mandatet i stedet for å gå til pressen med saken.

Høyre-leder Erna Solberg var i utgangspunktet positivt innstilt til å sette ned en skattekommisjon. Men da Frp sa nei, fulgte Høyre opp med krass kritikk og beskyldninger om at det var Ap-regjeringen som forsøkte å parkere skattedebatten i årets valgkamp.

At strategene i Arbeiderpartiet tenker strategisk i et valgår bør ikke overraske noen, men det blir for billig å avfeie en god idé på denne måten.

Samtidig hører det med til historien at den forrige finansministeren, Trygve Slagsvold Vedum (Sp), puttet skatteutredningen fra Torvik-utvalget i skuffen i fjor vår.

Det er nettopp dette ekspertutvalget finansminister Jens Stoltenberg nå vil bygge videre på. Derfor kom forslaget om å sette ned en politisk sammensatt kommisjon. Regjeringen inviterte også til et bredt skatteforlik. Sent, men godt, vil jeg hevde.

Selv om forslaget ble skutt ned torsdag kveld, står invitasjonen fortsatt ved lag. «Vi har sett mirakler før», sa Jens Stoltenberg på pressekonferansen fredag. Poenget er å lære av skattereformen fra 1992, hvor grunnlaget ble lagt i en bredt politisk sammensatt skattekommisjon.

Det er ikke ideelt å starte en slik prosess i et valgår, men det har skjedd før.

Eksempelet er pensjonskommisjonen som ble nedsatt i valgåret 2001. Jens Stoltenberg tapte riktignok det stortingsvalget, men det er en annen historie. Stoltenberg liker for øvrig politiske forlik, og han snakker ofte varmt om kompromisser.

Men forlik som glatter ut politiske forskjeller har også sin pris. Ap-strategene konkluderte med at valgnederlaget i 2017 skyldtes at partiet hadde inngått for mange forlik. På samme måte ble venstresidens valgseier i 2021 forklart med at velgerne ønsket mindre forskjeller i samfunnet og klar politikk for en slik utvikling.

Det er et faktum at det har blitt et noe høyere skattenivå under Støre-regjeringen, men flere av skatteskjerpelsene har vært midlertidige og er nå avviklet. Nå lover derimot Ap ikke å øke skattene i neste stortingsperiode, verken for personer eller bedrifter. Det er grunn til å merke seg at Stoltenberg har åpnet for at en ny skattekommisjon også vurderer lavere skattenivå i en alternativ modell. Men det øret var det ingen kritikere som ville høre på.

Jeg merker meg med glede at sjefen i NHO-foreningen Norsk Industri, Harald Solberg, heier på en ny skattekommisjon. Han mener vi må snu alle steiner for å unngå fire nye år med skattemessige krumspring.

«Når Stoltenberg kommer tilbake til norsk politikk og tar initiativ til en bred forståelse om hovedlinjene i skattepolitikken, bør det heller applauderes enn avvises», skriver Solberg på Facebook.

Hovedelementene i skattesystemet bør ligge rimelig fast over en viss tid. Det er spesielt viktig for næringslivet i en urolig verden. Samtidig kan partiene selvsagt knives om nivå og fordelingsprofil.  Alle vil imidlertid være tjent med en større forutsigbarhet om skatter og avgifter.

Men Frp-leder Sylvi Listhaug ville det dessverre annerledes. For Frp er valgkamp viktigst. Det er å håpe at regjeringen vi får etter valget, enten den blir rød eller blå, vil ta opp igjen forslaget om en skattekommisjon. Arbeiderpartiet vil uansett tjene på at Jens Stoltenberg har vist vilje til å skape mer forutsigbarhet. Slik sett var ideen forsøket verdt.