Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

I fjor høst var finansminister Trygve Slagsvold Vedum like gjerrig som onkel Skrue. Nå er han blitt mer raus, men bare tilsynelatende.

I det reviderte statsbudsjettet utnytter regjeringen det økonomiske handlingsrommet. Men det er fortsatt en ansvarlig politikk innenfor handlingsregelen for bruk av oljepenger.

Regjeringen henter 56 ekstra milliarder i Oljefondet. Samlet legges det dermed opp til å bruke 373 oljemilliarder i år.

Dette er 3 prosent av fondets verdi, og den samme prosentandelen som følger av handlingsregelen i et normalår. Det hører med til historien at regjeringen opprinnelig la opp til å bruke 2,5 prosent avkastning fra Oljefondet.

Begrunnelsen for å bruke så mange ekstra oljemilliarder er i første rekke tre faktorer:

Det er nødvendig for å rette opp et stygt feilskjær fra i fjor, dekke kostnader som følge av Ukraina-krigen og gi pensjonistene det de er lovet. Sykehusene og politiet blir også ekstra prioritert.

Hovedproblemet er at regjeringen bommet grovt på anslaget for forventet prisvekst.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i oktober ble årets prisstigning beregnet til 2,8 prosent. Det tallet ble «i tråd med vanlig budsjettpraksis» fastsatt tidlig i august og baserte seg egentlig på situasjonen i juni.

Da statsbudsjettet ble vedtatt i Stortinget rett før jul «visste» politikerne at prisanslaget var altfor lavt, men de lot alle tallene som baserte seg på denne feilprisingen passere.

Men på nyåret 2023 ble det tydelig for stadig flere at budsjettet var strammere enn det vi kunne lese ut av tekst, budsjettposter og tabeller i dokumentene. Prisstigningen lå an til å bli det dobbelte.

Regjeringen skjønte omsider at det bar galt av sted. Det ble en vekker for de fleste da vi fikk høre den dystre beskjeden i sykehustalen til helseminister Ingvild Kjerkol.

3. februar krøp finansminister Trygve Slagsvold Vedum til korset.

Han innrømmet at budsjettet hadde blitt betydelig strammere enn det som var meningen. Derfor varslet Vedum justeringer slik at «utviklingen i det offentlige tjenestetilbudet blir om lag som forutsatt i budsjettet da Stortinget vedtok det».

Og nå får vi de konkrete justeringene i det reviderte statsbudsjettet.

De er basert på at prisene kommer til å øke med 5,4 prosent – altså nesten det dobbelte av først anslått. Det hører med til historien at rammen i lønnsoppgjøret i frontfaget for industrien endte på 5,2 prosent.

Dermed blir det likevel ikke økt kjøpekraft for disse arbeidstakerne, snarere en liten tilbakegang. De kommuneansatte går derimot i null med et tillegg på nettopp 5,4 prosent.

Pensjonistene blir imidlertid årets budsjettvinnere. De får drøyt 8 prosent mer inn på kontoen.

Årsaken til dette store påslaget er at pensjonistene i år kommer godt ut av den nye beregningsmodellen. Regjeringen har nemlig tidligere bestemt at pensjonene skal økes med snitt av pris- og lønnsøkning. I tillegg gir regjeringen skattelettelse til dem med lavest pensjoner.

Regjeringen holder fast på den ansvarlige politikken. Budsjettet må være stramt nok til å hindre at renta går mer opp enn det Norges Bank allerede har signalisert. Det brukes mange flere oljemilliarder for å holde aktiviteten oppe. Dette skaper etterspørsel som kommer næringslivet til gode.

Fra visse hold kommer det kritikk over at regjeringen bruker så mange ekstra oljemilliarder.

Høyres Helge Orten er bekymret for presset på renta. Det skal bli interessant å se hva som blir Høyres alternativ. Vi må forvente budsjettkutt på visse poster.

Pensjonistene bør for øvrig merke seg at Høyres modell for oppjustering av trygdene ville ha gitt et lavere beløp i år. Alternativet til regjeringens politikk er derfor verre.

SVs Kari Elisabeth Kaski roser regjeringen for økt pengebruk. Og det er med SV regjeringen må forhandle for å få dette budsjettet i havn. Det hører med til bildet at Norges Bank har lagt til grunn noe lavere oljepengebruk i sine analyser.

På denne bakgrunn tror flere samfunnsøkonomer at regjeringens opplegg kan komme til å trekke renta ørlite opp.

Økonomiprofessor Kalle Moene tror ikke det. Det er å håpe at finansminister Vedum får rett i regjeringens prognoser, som spår lavere prisstigning mot slutten av året og inn i 2024. Jeg stoler på Kalle og Trygve.

Nå strekkes strikken så langt som mulig. Men norsk økonomi er solid som en syltestrikk. Det er liten fare for at den ryker.