Stein Sneve

En fri og uavhengig forskning er en av grunnpilarene i et liberalt demokrati. Bare det kan sikre samfunnet et mest mulig korrekt grunnlag for å fatte vedtak i komplekse saker. Vris forskningen for å tilpasses spesialinteresser blir vedtakene dårligere, samfunnsutviklingen mer negativ og tilliten til samfunnsaktørene svekkes. Dette har det til nå vært bred enighet om i det norske politiske miljøet. Når Fremskrittspartiets innvandrings- og integreringsutvalg ber om mer «åpenhet og meningsmangfold i samfunnsforskningen på innvandrings-, integrerings- og kriminalområdet» er det i og for seg i tråd med dette idealet; få vil være mot åpenhet og mangfold i forskningen. Problemet oppstår når Frp skal konkretiser hvordan dette målet skal nås.

Partiets innvandringspolitiske talsperson Jon Helgheim sier til Klassekampen at målet skal oppnås ved å slippe til flere «innvandringskritiske stemmer» i forskningen. Helgheim mener slike stemmer «blir holdt borte fra den offentlige debatten», og at forskningen på innvandringsområdet er «politisert». Her blander Helgheim snørr og barter på en skremmende måte. Selv om det stemmer at innvandringskritiske stemmer ikke høres like godt i den offentlige, politiske debatten, betyr da ikke at de må få en egen plass i forskningen. Det vil jo nettopp bidra til den politiseringen av forskningen som Helgheim advarer mot. Hvis det da ikke er slik at problemet for Frp ikke er at forskningen er politisert, men at den er politisert i «feil retning».

p

Helgheim retter også sterk kritikk mot forskerne på området, og mener de bevisst «leter etter svar som setter innvandring i bedre lys». Dette er en svært alvorlig anklage, som Helgheim ikke legger fram et eneste bevis på. Han tar da også beviselig feil; de siste årene har det kommet en rekke forskningsrapporter som problematiserer innvandringen og viser at den vil føre til store kostnader, både på kort og lang sikt. Flere av disse rapportene er bestilt av Frp, uten at det vil falle oss inn å antyde at de er preget av de svar bestilleren ønsket seg.

Helgheim mener også å vite at de fleste forskere tilhører venstresida. Det kan vel stemme, men forskning består av et sett metoder som nettopp skal fjerne forskerens personlige syn fra oppdraget. Det kan gjerne diskuteres hvorvidt dette alltid er tilfelle, men i så fall er svaret å bedre metodebruken. Ikke å få inn flere forskere med sterke politiske synspunkter på området de skal forske på. Det vil jo bare innebære en ytterligere politisering av forskningen, slik at man til slutt sitter igjen med to svar på alle spørsmål. Da vil norsk forskning ha gått fra å være en veileder for politiske vedtak, til å bli et resultat av dem.