JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Det er lett å gå seg vill mellom butikkhyllene, skriver Kjell Werner. 

Det er lett å gå seg vill mellom butikkhyllene, skriver Kjell Werner. 

Heiko Junge/NTB

Kommentar

Vi blir lurt i matbutikkene

Butikkjedene har sine egne merkevarer. De øker i omfang, og det fører til at vi som kunder lett blir lurt.
07.02.2024
12:56
13.02.2024 14:38
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Merk deg betegnelsen egne merkevarer og forkortelsen EMV.

Bak disse tre bokstavene finner vi egne merkevarer som First Price og Eldorado. De sorterer begge under Norgesgruppen, som har butikker som Meny, Kiwi, Spar, Eurospar og Joker under sin hatt.

Norgesgruppen er desidert størst i Norge med en markedsandel på 44 prosent. Deretter følger Coop-butikkene med 30 prosent og Rema 1000 med 23 prosent. I de to sistnevnte butikkjedene finner vi merkevarer som går under Coop-navnet eller merket R for Remas vedkommende.

Men EMV og tilhørende herligheter er mye mer enn som så. De tre store kjedene eier eller har kontroll på en rekke leverandører. Norgesgruppen eier Bakehuset, Coop har Goman-bakeriene og Rema har et tett samarbeid med Mesterbakeren. 

Da er det ikke så tilfeldig at ferske brød har gått opp 100 prosent i pris siden 2006, mens pizza har fulgt vanlig prisstigning på matvarer – hvor det «bare» har vært 55 prosent økning i den samme perioden.

Det viser seg nemlig at EMV-varer som utgjør en høy andel i sitt marked - som eksempelvis bakervarer, kjøtt pluss frukt og grønt - har økt mye mer i pris enn den vanlige prisstigningen på matvarer. Andre EMV-varer, som utgjør en beskjeden markedsandel, har derimot fulgt den vanlige prisstigningen på mat.

«Kjedene bruker EMV til å presse leverandører. Det blir mindre konkurranse og større mulighet for kjedene til å sette høyere priser», sa Anders Nordstad nylig til NRK. Han er tidligere generalsekretær i Småbrukarlaget og står bak bloggen «Om mat, miljø og de greiene der».

På bloggen til Nordstad kan vi blant annet lese at kjedene styrer frukt og grønt selv. Norgesgruppen og Rema kontrollerer Bama mens Coop styrer Nordgrønt. I kjøttdisken har kjedene et godt utvalg av egne merkevarer. Coop bruker Fatland og Rema holder seg til Nordfjord. Rema eier også en tredel av norsk kyllingproduksjon. Bare for å nevne noe.

Regjeringer av ulik farge har i årevis vært opptatt av å skape større konkurranse i dagligvaremarkedet, men det har i realiteten skjedd fint lite konkret.

Allerede i 2011 ble det lagt fram en utredning som uttrykte bekymring over at fire store kjeder da hadde for stor makt. Utredningen hadde følgende megetsigende tittel: «Mat, makt og avmakt».

Seks år senere forsvant Ica-kjeden, slik at det nå bare er tre store aktører igjen på butikksiden. Den tyske lavpriskjeden Lidl etablerte seg i Norge i 2004, men måtte gi opp etter snaue fire år. Lidls produkter falt ikke i smak her til lands. Det hører også med til bildet at hemmelige rabatter og markedsføringsavtaler florerer. De sterkeste aktørene har muskler til å kjøpe seg best hylleplass.

Konkurransetilsynet signaliserte på tampen av 2020 at de tre store butikkaktørene kan bli pålagt et gebyr på svimlende 21 milliarder kroner for konkurranseskadelig samarbeid. Bakgrunnen er ordningen med såkalte prisjegere som sjekker prisene hos konkurrentene.

Men nå har tilsynet fått kalde føtter. Det er ikke lenger mistanke om at kjedene har begrenset konkurranse som formål. Nå er det bare snakk om virkningen av prisjegerne. Vi venter alle spent på Konkurransetilsynets endelige konklusjon og størrelsen på eventuelle gebyr.

Prisene på matvarer økte med 10 prosent i fjor. Dette er den høyeste årsveksten siden 1982, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Til sammenlikning steg konsumprisen i fjor med 4,8 prosent. Det er derfor naturlig å spørre seg om dagligvarekjedene tjener for godt, eller det er andre deler i verdikjeden som stikker av med gevinsten.

Kommentar: Matprisene stiger dobbelt så mye i Norge som i Sverige. Noe er galt

Samtidig må vi ikke stirre oss blinde på lave priser. Forbrukere flest sier at de ønsker økt kvalitet og større mangfold i butikkene. Problemet er at mange gjør noe annet enn de sier, når de likevel jakter på lavest pris.

Da er det ofte kjedenes egne varemerker som velges. Men disse er ikke alltid billigst, så her gjelder det å orientere seg bedre i jungelen. Før jul var for eksempel Tine-krem på boks mye billigere enn tilsvarende Rema-produkt. Men det var da, og ikke nå.

Andelen egne merkevarer øker. Det går fram av en fersk kartlegging som Samfunnsøkonomisk analyse har utført for Næringsdepartementet. I 2017 utgjorde EMV-varer 17 prosent av salget i de tre store butikkjedene.

I 2022 hadde denne andelen økt til 20 prosent. Leverandørenes merkevarer sank nesten tilsvarende, fra 68 til 66 prosent. Rapporten viser at 39 prosent av volumet i dagligvaremarkedet er kjedekontrollerte varer.

Hovedkonklusjonen er at EMV-systemet har hatt positive virkninger på konkurransen i dagligvaremarkedet og forbrukernes valgmuligheter. I rapporten framgår det også at det likevel kan oppstå uheldige virkninger på lengre sikt. Men sannsynligheten for dette reduseres så lenge det er tilstrekkelig konkurranse mellom handelsaktørene.

Norge har mange relativt små butikker med begrenset hylleplass. Dersom noen varegrupper slipper inn i større omfang, må andre lukes ut. Når EMV-andelen øker, vil merkevarer fra leverandører som blant andre Orkla, Gilde og Nortura synke.

Mangfoldet vil også bli mindre. I så måte er det interessant å se på den norske butikktettheten. I Norge har vi nemlig dobbelt så mange butikker per innbygger som Sverige.

Rett før jul presenterte næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) nye tiltak som kan virke positivt i dagligvaremarkedet. Han vil overvåke utviklingen innen EMV og selskapsstrukturene hos de største kjedene. Videre vil han vurdere nye bestemmelser i den relativt ferske loven om god handelsskikk. Regjeringen må følge opp med konkret handling.

Kjedene bestemmer alle prisene i butikkhyllene, både sine egne merkevarer og leverandørenes. Kjedene står fritt til å legge ekstra høye påslag på «konkurrentene» og prise egne varer lavere. Det bidrar til å øke eget salg og svekke leverandørenes posisjon.

Over tid kan kjedene så øke prisene på egne produkter og få gode marginer også her. Det er nettopp her vi som kunder ofte blir lurt og fort kan føle avmakt. 

07.02.2024
12:56
13.02.2024 14:38



Mest lest

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Hun har politisk ansvar for mye, også pensjonssystemet. Nå får Tonje Brenna høre det fra Pensjonistforbundet.

Sissel M. Rasmussen

50.000 uføre taper tusenvis i året på nye regler

Aker Brygge (arkivfoto)

Aker Brygge (arkivfoto)

Simen Aker Grimsrud

Han ville date en kollega, men fikk nei. Saken endte i retten

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Sjømennene Kyrylo Bich og Jevgenijus Lopatcenkovas har vært utsatt for rekordstort lønnstyveri.

Tri Nguyen Dinh

Sjømenn utsatt for rekordstort lønnstyveri

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

I dag stopper Bybanen i Byparken i Bergen, men det er planer om ny trase til Åsane. Brandsrud-Rise vil gjerne at den skal gå over Bryggen. - Det er jo finere å kjøre der enn i tunnel, sier han.

Erlend Tro Klette

Joakim sluttet som taxisjåfør og ble vognfører. Det merkes på lønna

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

En elektriker jobbet ved et tilfelle 23 timer og 29 minutter i løpet av døgnets 24 timer. (Illustrasjonsfoto)

Petter Pettersen

Elektriker jobbet 23 timer i strekk – arbeidsgiveren fikk kun advarsel

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Sist den norske timelønna var på et så lavt nivå, sammenlignet med konkurrentlandene, var helt tilbake i 2004.

Illustrasjonsfoto: Brian Cliff Olguin / Ole Palmstrøm / Håvard Sæbø

To grunner til at årets lønnsøkning blir høy

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Lønna må opp, og det mer enn prisene har økt, er hovedkonklusjonen.

Jøran Grønstad

Vektere, renholdere og anleggsfolk skal få ny lønn. Her er kravene

Ole Palmstrøm

Statsansatte ble lønnsvinnere i 2023

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

– Jeg syns det var vanskelig å slutte. Jeg savnet det sosiale ved jobben i mange år. Jeg måtte til slutt godta at sånn var det, forteller Kari-Mette Nymark fra Oslo. Etter å ha prøvd ut mange ulike attføringstiltak for å få fortsette i jobben som hjelpepleier, ga hun til slutt opp.

Yngvil Mortensen

Uføre Kari-Mette mistet pensjonstillegg: – Et ran

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år, mener LO-leder Peggy Hessen Følsvik.

Leif Martin Kirknes

Dette er LOs viktigste krav foran lønnsoppgjøret

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Servitører var blant de yrkesgruppene som kunne glede seg over å få mer å rutte med i 2023.

Sissel M. Rasmussen

Gladnyhet for de lavest lønte. Les hvorfor her

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Bildene fra Vukzalna-gaten gikk verden rundt, etter at russiske invasjonsstyrker for fram med hard hånd. På rekordtid er gaten, og det meste av Butsja, reparert. 

Felipe Dana/AP Photo/NTB

Byen som avslørte de første russiske krigsforbrytelsene, reiser seg

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fontene fikk være med da fire kvinner samtalte med overgrepsdømte «Ivar» en ettermiddag i januar.

Fartein Rudjord

Katrine og Maren hjelper fangene som vekker størst avsky

Kommentar

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Fagbevegelsen og LO-leder Peggy Hessen Følsvik har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang, skriver Kjell Werner.

Jan-Erik Østlie

Fagbevegelsen har ikke «råd» til å komme tapende ut nok en gang

Hanna Skotheim

Gruvearbeider Johan er med på å bestemme lønna di: – Spennende og skummelt

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

LO-leder Peggy Hessen Følsvik peker mener det er rom for et solid lønnsoppgjør også i år.

Leif Martin Kirknes

LO-lederen er klar for ny storstreik

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

30 millioner kroner for én bil: Dette er historien om den siste Drammensbilen.

Erlend Tro Klette

Norges dyreste bil måtte gjøres styggere med vilje

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Snittlønna i varehandelen er 629.000 kroner, men det er mye høyere enn det butikkansatte tjener. Grunnen er at grossistvirksomheter og kontoransatte er inkludert i regnestykket. (Illustrasjonsbilde).

Jonas Fagereng Jacobsen

Ansatte i varehandelen blei lønnstapere i 2023

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Hvis arbeidsgiveren betaler månedskortet må arbeidstakeren skatte av verdien av dette.

Roy Ervin Solstad og Torgny Hasås

Både små og store frynsegoder må beskattes. Her er reglene

Kommentar

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Det heter at han valgte å gå, men i praksis ble Stein Lier-Hansen (bildet) avskjediget og i folkelig forstand fikk han sparken, skriver Lars West Johnsen.

Håvard Sæbø

På viddene med Stein Lier-Hansen