Ørjan Takle

Lønnsoppgjøret, som noen har kalt «Vårens vakreste eventyr», har sporet litt av før det er kommet skikkelig i gang. Koronapandemien førte til at hele oppgjøret ble avbrutt og flyttet til feil årstid. I år blir det «Høstens vakreste eventyr», og fortsetter 3 august.

Så har NHO gjort det mesterstykket å avholde ekstraordinært representantskapsmøte 26 juni, hvor de i realiteten vedtok at det i år vil bli et nulloppgjør.

Samleside: Vi følger lønnsoppgjøret - her får du de siste nyhetene

De hevder at med bakgrunn i de enorme utfordringene norsk næringsliv står overfor nå, er det ikke rom for økte personalkostnader i år. Det er nokså oppsiktsvekkende, for å uttrykke seg litt forsiktig. Deler av norsk næringsliv går bedre enn noen gang. Så er det selvsagt viktig og riktig at partene i forkant av forhandlinger legger noen planer og mål for de kommende forhandlingene. Men så er det jo minst to parter i en forhandling.

Dette styrer ikke NHO alene.

• Les også: Bussjåfører er bekymret: – Vi ser at smitten sprer seg fort

Det er jo unektelig slik at svært mange bedrifter sliter i sterk motvind på grunn av sviktende markeder.

Koronaviruset har stoppet svært mye næringsvirksomhet. Men det er ikke så enkelt og ensidig som arbeidsgiverorganisasjonene vil ha oss til å tro.

Noe av løsningen på koronakrisen i næringslivet er å gi lønnsmottakere i Norge og kunder i utlandet økonomiske muskler til å handle fra de bedriftene som ikke får solgt produktene sine.

Allerede før pandemien var forskjellen mellom fattig og rik problematisk stor både i Norge og i utlandet. Under krisen har forskjellen økt ytterligere. Det er i hovedsak bedriftene som har fått støtte fra regjeringen.

Permitterte og arbeidsledige er ikke spesielt godt ivaretatt. Noen har vel fremdeles ikke fått penger fra Nav. Lavlønnsgruppene, pensjonistene og uføre har gjennom mange år blitt hengende etter. Til dels er de også fratatt stønadsordninger eller ordningene er blitt redusert i Erna sin regjeringsperiode. I utlandet nærmer vi oss en dobling av antall mennesker som lever på og under sultegrensen.

• Bussjåfør døde på jobb: Støtteaksjon har samlet inn 850.000 kroner til etterlatte

Det er et paradoks med kapitalismen, at dersom det skal gå rundt, så er det satt litt på spissen viktig at fattigfolk har nok penger til å kjøpe det rikfolk blir rike av å selge. Et nulloppgjør vil derfor bare forsterke problemene næringslivet nå er oppe i.

Skal vi få fart på næringslivet må folk ha råd til handle. De må ha trygghet for inntekt selv om de er arbeidsledig og permittert. De som er i jobb må nok penger til at de kan kjøpe varer og tjenester fra næringslivet. Så en del av den dugnaden vi nå står midt opp i krever at næringslivet i en periode må øke nettopp personalutgiftene får å få fart på omsetningen.

De som har økonomiske reserver til å tåle det må budsjettere med en midlertidig redusert fortjeneste eller rett og slett en negativ kontantstrøm. Og de må gjøre det i en litt langsiktig egeninteresse.

Det er langt på vei frontfagsoppgjøret som legger listen for oppgjørets rammer. Hver gang legges de rammene litt høyere enn de økonomisk svakeste arbeidsgiverne kan tåle. Det er en del av lønnsoppgjørets funksjon å så å si drive en overordnet bestandskontroll av næringsvirksomheter i samfunnet vårt. Og oppgjørene skal være sånn at de gir litt mer enn arbeidsgiver vil gi, og litt mindre enn organisasjonene vil ha. Det er generelt oppskriftene på vellykkede forhandlinger.

• Lest av mange: Bussjåfør Tom Erik (56) har vært nær ved å sovne med 30–40 passasjerer om bord: – Som om veien begynte å svømme foran meg

I bussbransjen, som jeg tilhører, er forventningene store.

Vi ble nemlig i 2007 lovet en lønnsutvikling mer på linje med gjennomsnittlig industriarbeider. I stedet har vi av ulike grunner kommet uheldig ut av en rekke lønnsoppgjør, og ligger nå på 91,2 % av det vi ble lovet. Det er vi ikke fornøyd med. Og vi mener vel det nå er på høy tid å innfri 13 år gamle løfter.

Bussbransjen ble av regjeringen utpekt som en av 15 bransjer det er samfunnskritisk viktig å holde i drift uansett pandemi eller ikke. Disse 15 bransjene har det til felles, at de ligger langt nede på oversikten over hva ulike yrkesgrupper tjener.

Bussbransjen sliter med rekruttering. Arbeidsgiverne våre har beregnet at det trengs 1000 nye sjåfører i året for å holde hjulene i gang.

I dag klarer de 300. Så en av de 15 samfunnskritiske virksomhetene er langsomt i ferd med å stoppe opp. Vi som organiserer bussjåførene mener, at det skyldes en forverring av lønns- og arbeidsvilkårene over tid. Vi har gjennom flere oppgjør fått en negativ reallønnsvekst. Vi tror rett og slett at det er samfunnskritisk viktig å bruke høstens oppgjør til å forbedre lønnsvilkårene for bussjåfører.

Til tross for at vi har mange argumenter for hvorfor vi bør få et reelt lønnsløft i tillegg til gamle løfter, så vil også vi delta i et ansvarlig oppgjør. Men først må gamle løfter innfris. Det er faktisk blitt samfunnskritisk viktig.

• Sjekk snittlønna i ditt yrke