Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Torsdag satte Norges Bank nok en gang opp styringsrenta. Dette var i tråd med tidligere signaler fra sentralbanken.

Spenningsmomentet var om Norges Bank ville nøye seg med å plusse på 0.25 prosentpoeng eller dra til med 0,5.

Resultatet ble «en dobbel». Styringsrenta er nå på 1,25 prosent. Den blir ventelig satt opp til 1,5 i august, og vi må belage oss på det dobbelte av dette neste sommer. Det vil gi en boligrente på godt over 4 prosent.

Myndighetene styrer økonomisk på to måter:

Regjeringen og Stortinget bruker statsbudsjettet som instrument. Norges Bank har ansvaret for pengepolitikken og bruker styringsrenta som sitt verktøy. Styringsrenta danner grunnlaget for bankenes låne- og innskuddsrenter.

Reaksjon: LO frykter mer ledighet etter rentehopp

Politikerne har de to siste årene pøst på med oljemilliarder for å motvirke effektene av pandemien.

Samtidig satte Norges Bank styringsrenta ned til null. Samlet virket dette positivt for det norske samfunnet som helhet, for nordmenn flest og for næringslivet her til lands. Men nå er vi over kneika og de fleste økonomiske pilene peker oppover.

Da må politikerne holde igjen på oljepengebruken og Norges Bank må gradvis sette renta opp til et mer normalt nivå.

Utfordringen er at vi over lang tid har vært bortskjemt med unormalt lav rente. Mange nordmenn har levd i den villfarelsen at lav rente er en normaltilstand og tatt opp boliglån i tråd med dette.

De som har lånt til over pipa, vil nå få det svært trangt økonomisk. Og nå kommer høyere rente på toppen av rekorddyr strøm, høye priser på fossilt drivstoff og økte priser på viktige varer.

Summen av dette kan bli vanskelig å takle for mange.

Kommentar: «Lønnstilleggene som skulle gi oss mer å rutte med, er borte»

Et noe høyere rentenivå er imidlertid et økonomisk sunnhetstegn. Derfor må renta gradvis settes opp. Utfordringen er å hindre at renta blir for høy.

Bakteppet er det faktum at arbeidsledigheten har falt mer enn ventet og at det er utsikter til høy inflasjon en god stund framover. På den annen side er det en risiko for at rask renteoppgang internasjonalt kan gi for rask oppbremsing av veksten.

«Utsikter til mer varig høy prisvekst tilsier en raskere renteoppgang enn tidligere anslått», sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache. Hun varsler også en noe brattere rentebane enn tidligere signalisert.

Det er vanskelig for oss å sette oss til doms over Norges Banks beslutning. Vi må stole på at landets fremste økonomiske ekspertise har funnet det rette balansepunktet.

Men pengepolitikk er ikke noen eksakt vitenskap. Sentralbanksjefen er tydeligvis redd for å komme på hælene. En raskere renteoppgang nå vil hindre en kraftigere innstramming lenger fram i tid.

Det synes å være en klok tilnærming.

Kommentar: «Mange har blitt bortskjemt med lav rente. Nå er det god grunn til å bli stresset»