Kommentar
«Vi lar oss alle påvirke. Konsekvensene kan være dramatiske både for deg og samfunnet»
Når mennesker vi «kjenner» ytrer seg kritisk til vaksiner, er det derfor lett for at det fester seg. Vi lar oss alle påvirke. Det har vi alltid gjort, skriver Svein-Yngve Madssen. (Illustrasjonsfoto)
Terje Pedersen / NTB
Rundt meg har jeg vaksineskeptikere. Flere av dem er høyt utdannede, etnisk norske nordmenn i gode jobber. De fleste har sagt ja til vaksinen, men er urolige.
sym@lomedia.no
– Hva skjer om fem år? Hvordan kan vi være trygge på at vaksinen ikke har bivirkninger over tid?
På mange måter er dette sunn kritisk refleksjon. Og per i dag er det ingen som kan gi et svar med to solide streker under. Det store flertallet av oss stoler på myndighetene og fagmiljøene. I snart to år har vi nesten fått et personlig forhold til ekspertene og politikerne som regelmessig har snakket til folket gjennom hundrevis av pressekonferanser. Denne åpenheten inngir tillit.
Kommentar: «Debatten om sykefravær blir aldri den samme»
Men langt fra alt er like åpenbart. Den siste tiden har jeg lest to tankevekkende bøker som forteller en annen side av historien. Wegard Harsvik skriver i «Arven etter Erna» om hvordan det norske samfunnet har blitt endret i løpet av åtte år med borgerlige regjeringer. I boka «Korstoget mot velferdsstaten. På innsiden av nyliberale tenketanker», forklarer Ivar Hippe hvordan en global idékrig ligger bak mye av den borgerlige politikken.
– Hvorfor kopierer Norge reformer som har ført til dypere skiller, sosiale kløfter og mistillit til demokratiske institusjoner i andre land? spør Hippe.
Det er ikke tilfeldigheter som ligger bak. Tiltak for tiltak dreier det seg om en tilsiktet politikk, mener Harsvik. Og Hippe understreker at det også er en bevisst og langsiktig strategi fra rundt 500 liberale tenketanker verden over.
Disse to bøkene gir viktig innsikt for å forstå samfunnsutviklingen og hvilke sterke krefter som påvirker oss. Vi lever i en verden hvor tilgangen på informasjon og kunnskap aldri har vært større. Samtidig blir det stadig vanskeligere å vite hva vi kan stole på. Det er også mye som tyder på at mange av oss velger kilder hvor vi føler oss hjemme. Ikke minst i sosiale medier lever vi i våre trygge bobler. Når mennesker vi «kjenner» ytrer seg kritisk til vaksiner, er det derfor lett for at det fester seg. Vi lar oss alle påvirke. Det har vi alltid gjort. Det er en grunn til at vi konstant utsettes for et massivt press fra markedskreftene for å velge deres varer og tjenester. For dem er det lønnsom å bruke milliarder for å styre dine handlinger. Det er lett å glemme at det også påvirker hvem du er og hvilke holdninger du har.
Mye lest: Dette er det viktigste politiske tiåret siden krigen, mener Trygve Svensson
For de fleste av oss er det umulig å vite hva vi trygt kan stole på. Det er fullt mulig å dokumentere at den borgerlige regjeringen bruker mye mer på offentlig velferd enn tidligere røde og rødgrønne regjeringer. Men det er også relativt enkelt å vise det motsatte, slik Dagens Arena nylig gjorde i Sverige. Når de inkluderte utviklingen av kroneverdien, befolkningsutviklingen, lønnsutviklingen til offentlig ansatte og inflasjonen, viste regnestykket at 500 milliarder svenske kroner har forsvunnet fra velferden siden 2000.
Den kommende valgkampen vil igjen preges av tall, argumenter og påstander. Det er all grunn til å være kritisk til mye – enten det kommer fra høyre eller venstre. Men det viktigste er å huske at endringer kommer sakte. De små skrittene som kan virke uskyldige og kanskje logiske, kan om noen år være ett av stegene som endret Norge fra å være en velferdsstat til et land som alle de andre, med svak fagbevegelse, store forskjeller og mistro til politikere og myndigheter.