Kjell Werner

kjell.werner@anb.no

Prisstigningen er fortsatt stor, men vi ser positive tegn i norsk økonomi.

Prisene øker nemlig ikke like mye som i fjor høst. Dermed ligger det an til at vi snart kan passere rentetoppen.

Ifølge Statistisk sentralbyrå økte de norske prisene i fjor med 5,8 prosent. Norge følger dermed samme trend som vi ser i Europa og USA.

Økonomiske eksperter er skjønt enige om at Norges Bank kommer til å holde styringsrenta rolig på rentemøtet i neste uke.

Men i mars må vi regne med at sentralbanken setter opp renta med ett knepp. I beste fall kan Norge da ha nådd rentetoppen. Men det er ingen automatikk i at Norges Bank slutter å heve renta selv om prisveksten har avtatt to måneder på rad.

Uansett vil det nok ta en stund før renta blir satt ned.

De ferskeste prognosene til Norges Bank innebærer at pilene snur senhøsten 2023. Samtidig er det skjær i sjøen som kan endre dette bildet.

Matvareprisene vil ventelig gjøre et nytt byks i neste måned.

Og et dyrt lønnsoppgjør kan føre til at Norges Bank i neste omgang øker styringsrenta mer enn det som har vært planen.

Norges Banks målsetting med de mange renteøkningene er å dempe den kraftige prisveksten.

Målet er å komme ned i en prisvekst på rundt to prosent. Styringsrenta ble satt opp mange ganger i fjor og er nå på 2,75 prosent. Dette er det høyeste nivået siden 2009.

Hovedforklaringen på at prisveksten avtar er lavere priser på strøm, drivstoff og matvarer.

Juletilbudene på mat virket positivt i desember, men dette vil være en forbigående effekt. Vi må snarere regne med at matvareprisene går ytterligere opp når kjedene justerer disse 1. februar.

Det er verdt å merke seg at den statlige strømstøtten til norske husholdninger har virket dempende på prisstigningen. Denne støtten slo i desember for første gang inn for hele landet.

Mye av årsaken til den sterke prisveksten, både i Norge og internasjonalt, finner vi i det faktum at Vladimir Putin gikk til krig mot Ukraina.

Energikrisen som har fulgt i kjølvannet av krigen førte til rekordhøye priser på gass og elektrisitet.

Norske myndigheter har klokelig brukt pengepolitikken og finanspolitikken aktivt for å dempe inflasjonen.

Norges Bank har måttet ty til rentevåpenet. Regjeringens bidrag var et stramt statsbudsjett. Begge deler er ved første øyekast upopulære grep.

Problemet er bare at alternativet ville ha blitt mye verre.

Galopperende prisstigning vil være svært skadelig for både norsk økonomi, landets bedrifter og nordmenn flest.

En liten hestekur er derfor nødvendig. Snart snur pilene. Vi skimter allerede lyset i enden av tunnelen.

Mye delt: Sjekk hvilke regler, skatter og ytelser som endres i 2023