Jo Moen Bredeveien

Kommentator i Dagsavisen

Det snør, og det snør mye. Landet pakkes inn i vatt – og slutter å fungere.

Jeg kan ikke huske at det gikk automatikk i at bussene ble innstilt straks det kom snø da jeg var barn for noen tiår siden.

De kunne skli av veien, så absolutt, og bilene seila gjerne nedover de bratte bakkene opp til min barndoms ås, men vi dro da på skole og jobb uansett vær.

Mener jeg å huske, i alle fall. Det er jo ikke så ofte man tenker på slikt, kanskje bare én gang eller to i året, når snøen faller nokså heftig over hovedstaden og mediene og menneskene går ut av sitt gode skinn.

Som nå, dermed. Det har falt mye snø over land og hovedstad det siste døgnet. Mer enn nok snø, tydeligvis, til at tog og busser innstilles og fly forsinkes. Skoler stenges.

Og folk får beskjed om å jobbe hjemmefra, den som kan.

Aktuelt: Forsinka på jobb fordi det er snø? Dette er reglene

Oslo i 2025 er en mye større by enn min hjemby på 1980- og 90-tallet.

Oslo er en mye større by nå enn for 40 år siden, for den saks skyld.

Vi er flere som skal fraktes til jobb, og bevisstheten er større i dag enn da om at kjetting på hjul mot asfalt ikke er ideelt for lokale utslipp og små og store lunger. Så de få bussene som faktisk kjører, kjører seg fast.

Det kan man forstå, om man bare kommer seg over frustrasjonen over å vente i det iskalde snøregnet på en buss om aldri kommer.

Det er ikke bare-bare å gjennomføre logistikk som er planlagt for en godværsdag. Men det er likevel vanskelig å fri seg fra tanken om at vi moderne mennesker som bor her oppe på toppen av verdenskartet, omtrent så langt nord det er mulig å komme i verden, er blitt litt hysteriske.

Det skal liksom ikke mer enn et snøfall til før alt stanser opp.

Det er mer enn nok å ta av for den som vil la snøen ødelegge humøret. Det nordmannen anno 2025 mangler av robusthet og evne til å brette opp ermene, tar vi igjen i viljen til å krangle.

Er det for eksempel innenfor mandatet til Meteorologisk institutt å be folk om å bruke hjemmekontor når snøen faller? Nja, ifølge en selvkritisk direktør for værvarslingsdivisjonen i Dagbladet. Det er ikke en del av den offisielle varslingen.

Likevel skjer det stadig, som i helga, da en meteorolog sa til NRK mente at det må være «greit med hjemmekontor for dem som har muligheten til det».

Det liker ikke NHO og andre arbeidsgiverorganisasjoner. «Det er arbeidsgivers jobb å avgjøre dette», mener Spekter. NHO viser til at arbeidsgiver har styringsrett, og at «bruk av hjemmekontor er derfor opp til den enkelte arbeidsgiver».

Uvær: Richard (27) redder strømmen i snøkaoset

Og det er jo både tilforlatelig og forståelig, kunne man mene. Det er likevel ikke fritt for at man også kan ta seg i å tenke på at den postpandemiske hyppigheten i bruk av hjemmekontoret må være som manna fra himmelen for arbeidsgiverne.

Jo da, de av oss som har mulighet til slikt, vi som sitter på kontor og ikke står i butikk eller ved samlebåndet, kateteret eller sykesenga, kan sikkert finne på å bruke hjemmekontoret som en arena for å slappe litt mer av på en dårlig vinterdag.

På den andre siden: De fleste av oss har arbeidsoppgaver som lar seg kombinere med å passe på et sykt barn, eller med feber på riktig side av hallusinasjonene.

Det store flertallet av oss er nok såpass lojale at vi faktisk jobber på hjemmekontoret også når vi er sjuke, eller om barnet vårt er det. I klartekst: arbeidsgiver tjener trolig ganske mye på at mange av oss av og til jobber hjemmefra.

Det er kanskje ikke meteorologenes plass å be oss velge hjemmekontoret. Men om arbeidsgiverne mener det utelukkende er de som kan bestemme hvorfra vi skal jobbe, kan det jo hende at vi slutter å jobbe hjemmefra med sykt barn.

Eller når meteorologen ber oss holde oss hjemme.

Men det er kanskje bare frustrasjonen over snøen – og vår reaksjon på den – som snakker. Og det har vært mye snø i uke to av det nye året. Det meldes om 11 snørekorder landet over. Det er jo mer enn nok til at mange benytter sjansen til å avblåse klimafrykten.

Skulle det ikke slutte å snø, liksom, når verden blir varmere?

Oppvask etter busskaoset i vinter: Bussjåførene er uenige

Nesten like irriterende er disse mennene som bare må gå på ski til jobb nå som muligheten byr seg. Og selvsagt: Slike aktiviteter lar seg ikke gjennomføre uten at det dokumenteres og legges behørig ut på dertil egnende sosiale medier.

Ikke bare skal vi måtte se dere på gata, dermed, der vi sliter oss gjennom snømassene og vet at vi kommer til å være småvåte hele arbeidsdagen. Vi skal i tillegg måtte se på bilder av den elegante dobbeltdansen deres på Instagram der vi sitter på kontoret og lukter litt som en våt hund og angrer på at vi ikke tok hjemmekontor.

Mens vi gruer oss til å gå hjem, for da må vi konkurrere med bilene om plassen på gata. Fortauet er jo ikke måket, og siden vi har vært på jobb har vi heller ikke hatt tid til å måke sjæl.

Det har vi derimot god tid til å gjøre når vi vel kommer hjem, våte og kalde. Dagens fotballtrening for barna er avlyst – det snør jo der ute.

Vi kunne alltids dra til marka, men det er litt vanskelig for oss som bor sentrumsnært når kollektivtransporten står bom fast.

Bilen duger ikke på slike dager med mindre vi går hjem fra jobb så tidlig at vi like gjerne kunne ha holdt oss på hjemmekontoret, for den er helt pakket inn i snø etter at måkebilen har passert tre ganger det siste døgnet og lagt igjen enorme snøfonner.

Vi er jo dessuten opplært til at vi skal kjøre elbil, og gjerne så liten elbil som mulig. Om det skulle lykkes å måke ut bilen ved en times innsats eller så, er det tvilsomt om bilen er sterk nok på vinterføre til å frakte oss til skogs.

Så det blir nok en inne-ettermiddag og halvslapp scrolling på sosiale medier, der bildene av enda flere skifriskuser på vei til eller fra jobb dukker opp, og enda flere klimaskeptikere avblåser klimakrisen.

Og alle som forbanner den manglende beredskapen, eller bare må slå fast hvor teite vi er som ikke tåler litt snø, koser seg glugg. Og alle dem som har bosatt seg enda lenger nord i verden, helt nord i landet langt mot nord, ler av oss søringer.

Før var det morsomt med snø, mener jeg å huske, men før så vi jo også skirenn på TV. Nå er det blitt en kommersiell virksomhet som veldig få av oss orker å betale for. Slik er det blitt i vinterlandet som ikke lenger tåler vinteren.

Og det nye året er fortsatt bare en uke gammelt. Og det er veldig lenge til neste ferie og mulighet for litt sol og varme.