Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Marit Sauge har vært bussjåfør siden 1980-tallet. Hun har kjørt det meste av bussmateriell som har trafikkert hovedstadens gater siden den gangen, og har jobbet både med buss i egenregi og under dagens anbudspress.

Som plasstillitsvalgt i Unibuss og leder av bussklubben i OSA (Oslo sporveiarbeideres forening), får hun daglig tilbakemeldinger fra kollegene.

Der var det fortvilelse og frustrasjon i vinter.

Knusende rapport

14. juni leverte Norconsult en knusende rapport om busskaoset i vinter. Rapporten fritar Kong vinter for ansvar alene.

Været var utløsende faktor, men både anbudet i seg selv med for mye ny teknologi på en gang, vintervedlikeholdet av veiene, feilberegninger av rekkevidde, opplæring og sviktende ladeinfrastruktur blir utpekt som syndere.

Bussjåførene holdt byens bussflåte i rute, da Ruter-ledelse, byråden og Norconsult med alvorlige miner la fram den knusende rapporten på pressekonferanse fredag 14. juni.

ERFAREN: Marit Sauge har kjørt buss i en årrekke.

Werner Juvik

Nå går trafikken, men de vet at vinterens mareritt kan snart komme tilbake, selv om anbudet har passert barnesykdommene og justeringer er gjort.

– Det viktigste er at vi lærer av dette og unngår å havne i samme situasjon neste vinter, sa Marit Vea, byråd for miljø og samferdsel i Oslo. Rapporten er utarbeidet på oppdrag fra byråden og Akershus fylkeskommune, som sammen eier Ruter.

Les også: Bussjåfører får kjeft for å lage trafikkaos

Dommen fra førerhytta

Marit Sauge gikk selv gjennom rapporten etter framleggelsen. Hun sier om de enkelte punktene:

– Har gebyrene for innstillinger ikke vært høye nok?

Sauge er rivende uenig med Norconsult i at gebyrsystemet ikke har vært tydelig nok for å hindre innstillinger.

– Jeg ser ingen mening i at økte gebyrer ville gjort det bedre, heller tvert imot. Det er allerede et enormt press på sjåførene.

Skulle startet mer forsiktig

Sauge er enig med Norconsult i at elbusser ble for raskt innført uten reserveløsninger. Dette er noe tillitsvalgte også advarte om gjentatte ganger.

– Sporveisbussene (før anbudstiden, journ. anm.) innførte alltid ny teknologi med noen få busser først. Det er også en stor utfordring for en relativt liten fabrikk å produsere 183 busser på ett år. Det må være fristende å påta seg oppdraget, selv om risikoen øker for feil, og det ikke er tid til utprøving, kommenterer hun.

– Tidligere alltid kjørt piggfritt

Norconsult avslører at elbussene spant noe mer enn dieselbussene. «Leddbussene skapte problemer både med sin størrelse og kun drift på bakhjulene. Det ble brukt ikke egnede dekk», skriver de i rapporten.

Det kan sjåføren nyansere:

– El-bussene er like store som de vi hadde før, og vi har kjørt med drift på bakhjulene i flere tiår, uten spesielle problemer. Vi har tidlige alltid kjørt piggfritt, og jeg mener vi bør fortsette med det, fastslår Sauge.

HARD VINTER: Marit Sauge peker på anbudets natur som vesentlig for vinterens store problemer.

Werner Juvik

Forskjellene er, forklarer hun:

– De nye bussene hadde en annen teknologi på leddet, og reduserte motorkraften for mye i skarpe svinger. Dette ble endret og problemene ble da kraftig redusert som følge av det.

– Videre var antispinn dårlig tilpasset bratte bakker på glatt føre. Dette er også blitt justert.

– Leddet fungere også annerledes enn på de gamle bussene. De trekker litt mer innover og slår litt mer ut bak. Ingen var klar over dette før det ble en del skader.

Mangler ved opplæringen

«Operatørene må i større grad vektlegge opplæring for å sikre energieffektiv og god kjørestil», konkluderes det i rapporten.

– Det er selvsagt ikke nok med noen dagers opplæring for å kjøre en buss med såpass forskjellige kjøreegenskaper, og mange av sjåførene hadde tidligere heller ikke kjørt el-buss. De kom med virksomhetsoverdragelse fra et annet selskap til Unibuss samtidig med bussene, kommenterer hun.

Hun legger til at nye medarbeidere måtte også tilpasse seg nye regler og kommunikasjonsformer, samtidig som at det var problemer med systemet for trafikksentralen.

– Vi har er et system som passer Ruter best. Ved avvik strakk ikke kapasiteten til for å bistå førerne i tillegg til rapportering til Ruter. Ruters krav gikk foran hjelp til førerne, ettersom gebyrene ellers ble mye høyere.

Hva feilte det el-bussene?

Bussene hadde flere andre alvorlig feil, som ikke er nevnt i rapporten, men som forårsaket mange forsinkelser og innstillinger, sier Sauge. Hun nevner blant annet rullestolrampen som er montert i kanten under døren. Den kan kun aktiveres fra førerplassen.

– Når det er snø og slaps sparker folk støvlene i åpningen. Det fører til at is og snø bygger seg opp på kanten, og elektronikken blir påvirket. Bussen tror at rampa er ute og dørbremsene går på, forklarer hun.

Da er eneste løsning å ta sikringen og kjøre bussen inn på verkstedet for å tines opp.

KAOS: Veiene ble konstant snødd igjen i vinter.

Erik Flaaris Johansen / NTB

– Mange innstillinger skyldtes dette, men det har aldri vært noen interesse for å lytte til denne saken i mediene eller på Rådhuset. Elektronikken ble etter hvert koblet om. Rampene har for øvrig aldri vært i bruk. 

Sauge sier videre at sjåførene har måttet kjøre med lydvarsler opp mot 92 dB.

– Hvis førerdøren ikke er lukket mens bussen står i gir, så går håndbrekkvarslet på. Problemet er at låsemekanismen er ustabil, og varsel går på i tide og utide på en del busser. Lydnivået blir nå dempet.

– Peker på arbeiderne

Norconsult konkluderer med at kvalitet og regularitet ikke ble tillagt stor nok vekt. I tillegg førte rollefordelingen ved innkjøpene til mangelfull kontroll.

«Innkjøper stoler på at operatørene har vurdert materiellet som skal brukes, og operatørene stoler igjen på produsentene av materiellet», heter det i rapporten.

– Det vil vise seg i neste anbudsrunde om de har lært noe, sier Sauge.

Hun legger ikke skjul på at hun er skeptisk når selve systemet ikke tas opp til debatt.

– Det ligger prestisje i å få egen ideologi til å fungere, og når det ikke fungerer peker man på arbeiderne og ser bort ifra organisering, svarer hun og peker på ett problem akkurat nå.

– Bedriften sliter med å skaffe mekanikere, ettersom lønna ikke er konkurransedyktig. Det har også med anbud å gjøre. Slike problemer kan ha bidratt til økt sykefravær og at enkelte har sluttet.