Signert:
Are Tomasgard, LO-sekretær
Torbjørn Bongo, leder i Norges offisers- og spesialistforbund
Kjersti Barsok, leder i Norsk Tjenestemannslag
Ingunn Reistad Jacobsen, seksjonsleder for samferdsel og teknisk i Fagforbundet
Egil André Aas, leder i LO Stat
Raymond Johansen, generalsekretær, Norsk Folkehjelp

Det er alvor nå. Verden rundt oss er mer urolig enn på flere tiår. Det angår også vår trygghet her i Norge.

De norske sikkerhetsmyndighetene advarer mot at den spente internasjonale situasjonen kan få konsekvenser, også her hos oss. Det handler bla.om at fremmede stater innhenter informasjon for å kunne gjennomføre sabotasje på kritisk infrastruktur.

Vi må, mye mer enn før, forberede oss på å møte kriser og innrette politikken etter det.

Storting vedtok enstemmig før sommeren å nesten doble forsvarsbudsjettet i løpet av tolv år. Militær beredskap er bare en del av bildet. De siste årene har vist oss hvordan også terrortrusselen fra både ekstreme islamister og høyreekstreme er høy.

Klimaendringene gjør at ekstremvær blir vanligere og mer uforutsigbart – og med større, ødeleggende konsekvenser. Ekstremvær rammer hele samfunn, familier og individer.

Flere kriser kan skje samtidig, og kan kreve ressurser fra mange ulike deler av samfunnet samtidig. Bildet er krevende. Kravene er større. Bevisstheten må styrkes, beredskapen må bli sterkere.

Beredskapssystemet vårt er ikke dårlig. Tvert imot gjør beredskapsaktørene, med dyktige ansatte og frivillige en viktig jobb for vår alles sikkerhet hver eneste dag.

De siste årene har det blitt gjort vesentlige grep for å løfte beredskapen, men vi kan ikke slå oss til ro.

Beredskapspolitikken må tuftes på bevissthet om hva som truer, hva som kan ramme oss. Til det trenger vi kunnskap, situasjonsbilder og scenarioer.

På det grunnlaget kan vi planlegge bedre, bygge en bedre beredskap, og skape større trygghet.

Vi må investere i trygghet: Kommunene må settes bedre i stand, med økte ressurser, statlige beredskapsaktører må ha nødvendig bemanning, frivillig innsats må verdsettes – beredskapsaktørene må settes i stand til å fylle sin rolle.

Beredskap, sikkerhet og trygghet forutsetter systematikk og planmessighet. Et viktig startpunkt er å få på plass en langtidsplan for beredskapen.

Erfaringene fra forsvarssektoren viser at langtidsplan-modellen bidrar til strategisk styring og en tydeligere kobling mellom risikovurderinger og politiske tiltak.

Dette gir et bedre grunnlag for å prioritere beredskap i de årlige statsbudsjettene, og gjør at sivil og militær beredskap kan sees i sammenheng over tid.   

Før ferien traff Stortinget et viktig vedtak om å utarbeide en nasjonal sikkerhetsstrategi. Det er et godt utgangspunkt for en politisk forpliktende langtidsplan for beredskap. En slik plan må ikke minst fremme tettere relasjoner og bedre samarbeid på tvers av beredskapsaktørene.

Særlig viktig er det å bygge opp en gjennomgående struktur av beredskapsråd på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå hvor alle beredskapsaktører møter, planlegger for håndteringen av kriseøvelser og oppbygging av beredskap.

Dernest er det avgjørende at aktørene har mulighet til å faktisk øve sammen. Til det trengs egnede samvirkearenaer i alle landsdeler.

Totalberedskapskommisjonen, det offentlige utvalget som fikk i oppdrag å se på hvordan de samlede beredskapsressursene i samfunnet kan benyttes best mulig, leverte i 2023 en rapport med en lang rekke anbefalinger. En av dem var nettopp å etablere en langtidsplan for å styrke den sivile beredskapen. Det er et klokt råd, som må følges opp.

Regjeringen har varslet at de vil legge fram en stortingsmelding om beredskap i løpet av året. En langtidsplan bør være ett av tiltakene der.

Risiko på ulike områder må sees i sammenheng, og beredskapsressursene i ulike sektorer må fungere sammen. Vi trenger en politikk for totalberedskap, bevissthet og motstandskraft.