JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Arbeidsmiljøloven

Arbeidsmiljøloven

Leif Martin Kirknes

Arbeidsmiljøloven:

Vi trenger lovregulering som setter rammer for arbeidsgivers styringsrett

Det kan være flere årsaker til at arbeidsgiver ønsker å gjøre endringer i arbeidsforholdet overfor den enkelte arbeidstaker. Vi mangler imidlertid klare lovfestede grenser for arbeidsgivers styringsrett, noe som gjør at arbeidstakere stiller svakt i møte med urettmessige endringer fra arbeidsgivers side.
10.09.2020
13:02
10.09.2020 13:02

Arbeidsgivers styringsrett er betegnelsen på arbeidsgivers rett til å treffe beslutninger om virksomheten og ansettelsesforholdet. Tradisjonelt er styringsretten definert som «rett til å organisere, lede, kontrollere og fordele arbeidet, (…) men dette må skje innenfor rammen av det arbeidsforhold som er inngått». Styringsretten avgrenses av lover, rettspraksis, avtaler, sedvane og demokratisering i arbeidslivet generelt.

Hva kan arbeidsgiver gjøre?

Spørsmålet om hvilke endringer arbeidsgiver kan gjøre med hjemmel i styringsretten og hvor langt denne rekker, er uklart. Det finnes tilfeller av endringer som faller klart utenfor arbeidsforholdet, og da også utenfor styringsretten. Burde styringsrettens rekkevidde nærmere lovreguleres?

Dersom arbeidsgiver foretar endringer i ansettelsesforholdet utenfor styringsretten, vil det være tale om en endringsoppsigelse. Da vil de samme regler som for ordinær oppsigelse etter arbeidsmiljøloven gjelde. Høyesterett har gitt uttrykk for at endringer som «ikke særpreger, definerer eller fremstår som vesentlige for arbeidsforholdet» normalt kan endres uten endringsoppsigelse.

Stillingens grunnpreg

Om endringene kan betraktes som vesentlige må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Hovedprinsippet etter rettspraksis er likevel at stillingens grunnpreg ikke skal endres vesentlig, og endringen skal være innenfor rammen av arbeidsforholdet som er inngått. Et eksempel fra rettspraksis på hva som falt utenfor arbeidsgivers styringsrett, finner vi i Rt. 2009 s. 1465, hvor Høyesterett kom til at arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett ikke kunne endre arbeidstakers arbeidstid fra kveldsvakter til også å omfatte dagvakter. Dette fordi en slik endring vil være en «så vesentlig endring av arbeidsforholdet at den normalt ikke kan gjennomføres i kraft av styringsretten» se dommens avsnitt 42. Selve vurderingen av hva som ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett er dermed klart regulert gjennom ulovfestet rett. Denne informasjonen er imidlertid lite tilgjengelig for de som trenger den mest, og det er derfor behov for kodifisering av dette slik at arbeidstakerne lettere kan forutse sin rettsstilling.

Styringsretten

Selv om vurderingen ofte kan være vanskelig å foreta, vil det i enkelte tilfeller være klart at endringen som arbeidsgiver ønsker å gjøre er vesentlig. Eksempelvis er stillingsprosent en vesentlig del av arbeidsforholdets karakter. Hvis arbeidsgiver reduserer stillingsprosenten med 50 prosent, vil det ikke bare være utenfor rammen av arbeidsforholdet, men det vil også innebære at stillingens grunnpreg endres vesentlig. Om en slik endring lå innenfor styringsretten, ville det også åpne for en omgåelse av reglene for oppsigelse fra arbeidsgivers side.

Krevende for arbeidstaker

Selv når tilfellene er så klare som det ovennevnte, er det lett å glemme at det for en arbeidstaker uten juridisk bakgrunn vil være vanskelig å ta stilling til om arbeidsgiver har lov til å gjøre en slik endring. Med dagens ulovfestede regulering må arbeidstakere ofte ta saken videre til advokat for å avklare om en endring er utenfor eller innenfor styringsretten. Ettersom ikke alle har økonomi eller kapasitet til å gjøre dette, kan arbeidsgiver potensielt slippe unna med tilfeller som klart regnes som endringsoppsigelser, uten at verken formkravene eller saklighetskravet i arbeidsmiljøloven er oppfylt. Av den grunn ser vi i Jussformidlingen behovet for en lovregulering. Vi etterlyser klarere retningslinjer knyttet til de nærmere grensene for hva som er innenfor og hva som er utenfor arbeidsgivers styringsrett, og vi ser behovet for nærmere lovregulering av klare tilfeller som styringsretten ikke åpner opp for. På den måten sikres arbeidstakers behov for forutsigbarhet og trygghet i jobben.

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
10.09.2020
13:02
10.09.2020 13:02



Mest lest

DISSE FÅR: Både lageransatte, kontoransatte og ledere i Coop Norge får videreført ordningen med full lønn under sykdom.

DISSE FÅR: Både lageransatte, kontoransatte og ledere i Coop Norge får videreført ordningen med full lønn under sykdom.

Martin Guttormsen Slørdal

Butikkansatte raser mot hemmelig avtale: – Vi har blitt ført bak lyset

Martin Guttormsen Slørdal

Deltidsansatte i butikk får lønnshopp. Her er resultatet i lønnsoppgjøret

Både forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø og forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune er fornøyd med at de klarte å bli enige om en forhandlingsløsning for de kommuneansatte.

Både forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø og forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune er fornøyd med at de klarte å bli enige om en forhandlingsløsning for de kommuneansatte.

Per Flakstad

Kommuneoppgjøret er i havn: Ansatte får mellom 1400 og 1900 kroner

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innfører aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, uansett alder.

Arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innfører aktivitetsplikt for alle sosialhjelpsmottakere, uansett alder.

Jan-Erik Østlie

Høyre vil utvide aktivitetsplikten for sosialhjelpsmottakere

Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidspolitiske talsperson, sier summen av trygd ikke bør være høyere enn det man kan tjene på å arbeide

Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidspolitiske talsperson, sier summen av trygd ikke bør være høyere enn det man kan tjene på å arbeide

Høyre

Høyre ønsker maksgrense for trygd

KAMPKLARE FRISØRER: Fra venstre nestleder i fagforeninga Jeanette Bjørnstøl Tashev, Terri-Leigh Skjæveland fra Sandnes,., Elisabeth Njaa fra Randaberg, Merethe Eide fra Kristiansund og Vilde Dalseng fra Bergen. .

KAMPKLARE FRISØRER: Fra venstre nestleder i fagforeninga Jeanette Bjørnstøl Tashev, Terri-Leigh Skjæveland fra Sandnes,., Elisabeth Njaa fra Randaberg, Merethe Eide fra Kristiansund og Vilde Dalseng fra Bergen. .

Helge Rønning Birkelund

Provisjonsbasert lønn presser frisører til å gå på jobb selv om de er syke: – Minstelønna må opp

BRUDD: Partene i lønnsoppgjøret i staten gikk fra hverandre mandag ettermiddag, og møtes igjen hos Riksmekleren. Fra høyre: Gisle Norheim (personaldirektør i staten), Pål S. Arnesen (YS stat), Egil André Aas (LO Stat), Anders Kvam (Akademikerne) og Guro Lind (Unio).

BRUDD: Partene i lønnsoppgjøret i staten gikk fra hverandre mandag ettermiddag, og møtes igjen hos Riksmekleren. Fra høyre: Gisle Norheim (personaldirektør i staten), Pål S. Arnesen (YS stat), Egil André Aas (LO Stat), Anders Kvam (Akademikerne) og Guro Lind (Unio).

Ole Palmstrøm

Lønnsoppgjøret i staten må til Riksmekleren. LO Stat gir arbeidsgiver ansvaret

Torbjørn Røe Isaksen

Torbjørn Røe Isaksen

Jan-Erik Østlie

Regjeringen foreslår å skrote «enkepensjonen»

Debatt:

– Jeg tror ikke at dette tariffoppgjøret vil bidra positivt til å rekruttere flere, skirver denne helsefagarbeideren. (Illustrasjonsfoto)

– Jeg tror ikke at dette tariffoppgjøret vil bidra positivt til å rekruttere flere, skirver denne helsefagarbeideren. (Illustrasjonsfoto)

colourbox.com

«76 øre mer i timen – skal jeg le eller gråte?»

Lønnsoppgjøret for elektrikerne

STREIKEKLARE: Forhandlingsleder og leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, forventer at arbeidsgiverne bidrar til å finne en løsning under meklingen, som starter mandag. Hvis ikke, står 5.500 elektrikere over hele landet klare til å ta i bruk streikevåpenet.

STREIKEKLARE: Forhandlingsleder og leder i EL og IT Forbundet, Jan Olav Andersen, forventer at arbeidsgiverne bidrar til å finne en løsning under meklingen, som starter mandag. Hvis ikke, står 5.500 elektrikere over hele landet klare til å ta i bruk streikevåpenet.

Leif Martin Kirknes

Her streiker elektrikerne hvis det ikke blir enighet med arbeidsgiverne

Butikkansatte får ikke det sikkerhetsnettet de fortjener når de er på jobb, mener Handel og Kontor.

Butikkansatte får ikke det sikkerhetsnettet de fortjener når de er på jobb, mener Handel og Kontor.

Sissel M. Rasmussen

Butikkansatte og renholdere får ikke godkjent korona som yrkesskade. Her forklarer regjeringen hvorfor

TAR UT 2500 SJÅFØRER: Rundt 2500 Bussjåførene vil bli tatt ut i streik fra søndag dersom meklingen om ny tariffavtale ikke fører fram til helgen.

TAR UT 2500 SJÅFØRER: Rundt 2500 Bussjåførene vil bli tatt ut i streik fra søndag dersom meklingen om ny tariffavtale ikke fører fram til helgen.

Ole Palmstrøm

Alle rutebusser i Oslo og Viken kan bli tatt ut i streik til helgen

Billettkontroll er et av områdene som vil bli rammet av vekter-streiken.

Billettkontroll er et av områdene som vil bli rammet av vekter-streiken.

Sissel M. Rasmussen

Vekterne går ut i streik: Her står striden

Lønnsoppgjøret:

LØNNSTAPERE: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bussjåførene i 2019 hadde langt dårligere råd enn i 2015. For mange kan det ha dreid seg om mer enn 1000 kroner i måneden.

LØNNSTAPERE: Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bussjåførene i 2019 hadde langt dårligere råd enn i 2015. For mange kan det ha dreid seg om mer enn 1000 kroner i måneden.

Roy Ervin Solstad

Bussjåførene har mindre å rutte med enn for fem år siden

ENIGHET: I forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk Industri ble det enighet om at kvinner innen elektrokjemisk industri skal få tilpasset arbeidstøy. Bildet viser prosessoperatør Marie Moen ved Yara Porsgrunn på Herøya.

ENIGHET: I forhandlingene mellom Industri Energi og Norsk Industri ble det enighet om at kvinner innen elektrokjemisk industri skal få tilpasset arbeidstøy. Bildet viser prosessoperatør Marie Moen ved Yara Porsgrunn på Herøya.

Arkivfoto: Sissel M. Rasmussen

Kvinner i industrien får tilpassede arbeidsklær

Mye tyder på at hjemmekontor vil bli en del av jobbhverdagen for mange i lang tid framover.

Mye tyder på at hjemmekontor vil bli en del av jobbhverdagen for mange i lang tid framover.

colourbox.com

Hjemmekontor-reglene fra 2002 er fortsatt gjeldende. Nå inviterer Isaksen til full gjennomgang

FELLES INNGANG: Nav-kontoret i Florø og luftveisklinikken til kommunen skulle ha samme inngang og venteområde. Da stengte verneombudet i NAV kontoret.

FELLES INNGANG: Nav-kontoret i Florø og luftveisklinikken til kommunen skulle ha samme inngang og venteområde. Da stengte verneombudet i NAV kontoret.

Privat

Korona-testing i samme bygg - Nav måtte stenge

REVET: Byggeier rev brakken etter at den begynte å få «slagside».

REVET: Byggeier rev brakken etter at den begynte å få «slagside».

Leif Martin Kirknes

Disse falleferdige brakkene ble leid ut til utenlandske arbeidere

Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel sier at de har kommet med et nytt tilbud etter at Norsk Arbeidsmandsforbund og Parat brøt forhandlingene i vekteroppgjøret.

Anne-Cecilie Kaltenborn i NHO Service og Handel sier at de har kommet med et nytt tilbud etter at Norsk Arbeidsmandsforbund og Parat brøt forhandlingene i vekteroppgjøret.

Heiko Junge / NTB

Arbeidstakerne avviser nytt NHO-tilbud – 800 vektere i streik

KAMPKLARE: – Vi må ha minst 20 kroner timen for å unngå streik, sier Viggo Nordengen (stående bak til høyre). Ingen av bussjåførene på Kongsberg tror det er mulig unngå streik i mekling.

KAMPKLARE: – Vi må ha minst 20 kroner timen for å unngå streik, sier Viggo Nordengen (stående bak til høyre). Ingen av bussjåførene på Kongsberg tror det er mulig unngå streik i mekling.

Roy Ervin Solstad

Kampklare bussjåfører har ingen tro på at man unngår streik i år