JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.

Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.

Brooks Rice / Unsplash

Debatt

Vil seks timer på jobb gjøre hverdagen lettere? Ja, er svaret

Kampen om sekstimersdagen bør starte med småbarnsforeldre.
23.05.2023
10:52
24.05.2023 13:18
Dette er et meningsinnlegg. Det er skribentens mening som kommer til uttrykk. Du kan sende inn kronikker og debattinnlegg til FriFagbevegelse på epost til debatt@lomedia.no

Nå er alt annerledes. Jeg mangler ikke tid lenger. Og tanken på å bruke færre timer på jobb, som jeg i mange år har skrevet om og forsøkt å leve etter, føles ikke lenger like viktig – det vil si, for meg.

Jeg har passert femti, sønnen min blir russ denne våren, datteren min er halvveis i ungdomsskolen, og jeg ser ikke så mye til dem lenger. Det er ikke fordi jeg mangler tid eller jobber for mye, det er fordi barna vil være mye på egenhånd, leve sine egne liv.

Ikke hele tiden selvsagt, men hverdagen er helt annerledes enn den var for ti eller femten år siden. Jeg kan knapt huske det lenger, selv om jeg godt vet hvordan det var.

Og det har jeg tenkt på i det siste; kanskje er det noe lignende som skjer med politikerne, sjefene i arbeidslivet og toppene i organisasjonslivet der ute. De kommer i en viss alder rundt 45-50 år og glemmer. De tenker at det er da nok tid i et døgn til å jobbe syv til åtte timer.

De får en avstand til småbarnsfasen, til kaoset, nattevåkingen, til maset i gangen om å få barna avgårde til barnehagen, den dårlige samvittigheten i alle retninger, til alt det der. En følelse av å synke i gjørme, i det som skulle være de fineste årene i livet.

Jeg ser det jo rundt meg, at det fortsatt er sånn. Ingenting er forandret. Det er stress og skvis og kamp for å få dagene til å gå opp. Og vi ser det i de objektive tallene at disse årene fortsatt er harde for mange av de norske småbarnsforeldrene.

Vi ser det i sykefraværet, som går opp når folk får barn, vi ser det i den store økningen av kvinner som tar ulønnet permisjon, og vi ser det i fødselstallene som fortsetter å synke og truer med å gjøre Norge til et land der ettbarnspolitikk blir innført av de pragmatiske foreldrene selv.

Den norske kjernefamilien skal jobbe to hundre prosent og få to eller tre barn. Barna skal vokse opp samtidig som karrieren til mamma og pappa skyter fart. Og både mor og far skal være nøyaktig like nære og gode foreldre gjennom hele barnets oppvekst.

Slik ser modellen ut. Porten til den doble lykken. Unik i historien. Unik i verden. Bare mulig i de skandinaviske land. I Norge kun etter 2010, med den store utbyggingen av barnehager. Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen.

Men den er en bløff. Avslørt av de stupende fødselstallene. De er et nødrop. Ikke om statsfinansene på lang sikt eller bærekraften i møte med eldrebølgen, men om familielivet i A/S Norge på 2020-tallet. Derfor må noe gjøres. Noe stort.

Ikke litt billigere SFO eller mer ammefri på jobben, ikke justering av barnetrygden eller gratis barnehage i Finnmark. Vel og bra, men ikke noe som gir et løft, ingen historisk vending, ingen følelse av en ny æra. Hva er det som skulle kunne gi det? Jo, det er verdens eldste og vanskeligste kampsak: Sekstimersdagen. I en variant som kan gjøre den politisk mulig. 

En arbeidsdag på seks timer i stedet for syv og en halv. Det kan høres ubetydelig ut, men i flere tiår er det av mange blitt fremstilt som et multiverktøy, et kinderegg. Det skal gi mer fritid, bedre helse, lavere sykefravær, mer likestilling, mindre deltidsjobbing, mindre stress i barnefamilier, kanskje til og med lavere forbruk.  

Hvorfor har saken likevel ikke kommet høyere på dagsorden, i utviklingen av vår rike velferdsstat? Ja, hvorfor har den i de senere år blitt hardt motarbeidet, til dels latterliggjort, ansett som utopisk, til tross for sine åpenbare gevinster?

Jeg tror at svaret ikke bare handler om økonomi eller arbeidslinjas protestantiske jerngrep om politikerne. Det er enklere. Det dreier seg om det jeg skriver i starten av denne artikkelen, 50-åringers livssituasjon, avstanden til problemet. 

Behovet for å jobbe mindre gjelder ikke for alle. Det er ikke et åpenbart velferdsgode for enhver, slik som fri sykehusbehandling eller gratis og bedre skole. Det finnes en god del folk der ute som hver eneste dag gleder seg til å gå på jobben! Folk som synes det vil være unødvendig tidlig å avslutte arbeidsdagen i to-tiden. Som kanskje vil lure på hva de skal gjøre med alle de våkne timene som gjenstår. 

Dette kan høres snålt ut for den som drømmer om en time alene på kafé eller en rolig morgen etter en god natts søvn, men sånn er det med livsfasene: Vi ser ikke de andres situasjon, vi tenker ut i fra vår egen. 

Eller som Karin Haugen nylig skrev i Klassekampen: «Hver livsfase innebærer en for sen innsikt i hva som står på spill».  

Kampen for sekstimersdagen, ja, for den drives ennå, bør legges om. Målet bør ikke være å innføre den for alle, men for dem som har barn under seks år. Så lenge det finnes minst et barn i huset som ikke har begynt på skolen, skal begge foreldrene ha rett på seks timers arbeidsdag – med samme lønn som før. Kanskje kunne den bli til over tre år, en halvtime mindre arbeidstid hvert år, i bytte mot lønnsvekst. 

Dette ville være god familiepolitikk. Og mye mindre kostbart enn om sekstimersdagen uten lønnskutt skulle gjelde for alle. Da kan mange bedrifter få problemer. Norske arbeidere kan bli for dyre. Og i mange bransjer, både privat og offentlig, kan det bli vanskelig å få tak i nok kvalifiserte folk.   

Derfor bør kampen starte med småbarnsforeldre. Det vil uansett komme hele samfunnet til gode. Men vil det ikke være urettferdig for de barnløse? For samme lønn må de jobbe syv timer mer i uka enn en kollega med barn i barnehagealderen. Vel, den barnløse kan tenke at hun har hele ettermiddagen og kvelden til fri disposisjon, i motsetning til den dobbeltarbeidende mor og far. 

Å ha barn er nemlig et arbeid. Ikke først og fremst, men også det. Og det er et arbeid som tjener også de barnløse. For et barn er jo en fremtidig arbeider, en tannlege, en hjemmehjelp, en advokat. Det er nødvendig at unge par velger å få barn. Helst to eller tre, om befolkningen skal opprettholdes. I dag nøyer stadig flere seg med to eller ett. 

Det nytter ikke bare å sprøyte inn penger direkte. Billigere SFO og økt barnetrygd er vel og bra, men sånt forsvinner fort i det store sluket. Om foreldrepengene hadde fulgt barnet, i stedet for mors jobbstatus, ville nok noen flere blitt mødre i yngre alder og kanskje rekke å få enda et barn. Men det er neppe det viktigste. 

Mange land har fristet barnefamilier med penger. Italia gir gratis jordbruksland til familier som får tre barn, Ungarn og Polen har skattefritak og rentefrie lån. Sør-Korea har, ifølge landets president, brukt 2000 milliarder kroner de siste seksten årene på å øke befolkningen, og likevel har fødselstallet sunket til 0,8, hvilket er det laveste i verden.

Her i landet har vi verdens beste permisjonsordning (bortsett fra at mange familier ikke liker tredelingen), og billig barnehage til alle. Men det hjelper ikke. Folk ønsker seg ikke mange unger fordi de kan være i barnehagen. Årene med små barn, full jobb og høyt boliglån er for krevende. 

Folk må stresse mindre, kan man tenke. Prioritere annerledes. Roe ned ambisjoner på jobben i disse årene. Utsette drømmen om større plass. Feriere i telt, ikke på hotell. Sykle, spise niste, koke graut og nyte stundene med de små. Joda, slik kan man tenke, og slik lever noen. Men aldri mange nok.  

I enhver diskusjon om kortere arbeidsdag, vil noen si at vi allerede har en kort arbeidsdag i Norge. I de fleste andre land er den lengre. Dette er ikke et godt argument. Det hjelper ikke et ungt par i Oslo eller i Tromsø at det er verre i Manchester og Brussel. 

Det er også vanligere i Norge at begge foreldre er i full jobb. I totalt antall timer brukt på lønnsarbeid ligger derfor en norsk småbarnsfamilie omtrent på gjennomsnittet i Europa.

Men vil det monne? Vil seks timer på jobb – i stedet for syv og en halv time – gjøre hverdagen og livet lettere? Ja, er svaret. Det viser erfaringer fra forsøk med sekstimersdag i flere land. Og det sier i grunn seg selv. Det gir en roligere morgen, med start på jobb klokken ni. Det gir en lengre ettermiddag med fri klokken tre (eller to, hvis familien er tidlig våkne og starter i barnehage og på jobb klokken åtte).

Hvis foreldres samlede tid på jobb var tolv timer og ikke femten ville ikke minst svært mange små barn få en bedre tilværelse, med mer ro og mer tid med mindre slitne foreldre. Så kan vi heller kjøre litt på senere i livet. 

Kan ikke fulle arbeidsdager være krevende også med barn i skolealder? Jo, og kanskje er karrieren da i enda sterkere driv. Men barna er tross alt mer selvstendige. Mange har også bedre økonomi, som kan gjøre det mulig å gå ned i stillingsprosent i perioder. 

Men hva så med sykepleiere og lærere, og folk med fysisk tunge jobber, kan ikke de også trenge seks timers arbeidsdag? Jo, i hvert fall de siste årene av et arbeidsliv som i fremtiden kanskje vil vare lengre enn i dag. Det bør være neste mål, sekstimers-reformen del II. 

Sekstimersdagen kunne ha vært normen for lengst, gradvis innført som et resultat av alle teknologiske kvantesprang. I stedet har vi latt grådigheten lede oss til å prioritere vekst, mer penger og mer velstand, langt utover hva kloden tåler. 

Hver livsfase innebærer en for sen innsikt i hva som står på spill. Men det er ikke for sent for dem som kan bli foreldre.

Les også: Beate vet hvor vondt det er å bli fratatt barna sine. Nå hjelper hun andre i samme situasjon

Var dette interessant? Vil du dele den med noen andre?
23.05.2023
10:52
24.05.2023 13:18



Mest lest

Colourbox.com

Nye satser for pensjon og trygd

Hanna Skotheim

Nav-ordning tom for penger: – Kom som «lyn fra klar himmel»

Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.

Nora Berntzen synes «quiet quitting» fortjener en bedre diskusjon i Norge.

Ida Bing

Nora er en «quiet quitter»: – Det har et ufortjent dårlig rykte

Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hassan Adow, Siidali Omar og Abdirahman Hasan.

Mennene vil jobbe for å minske frykt for barnevernet i det somaliske miljøet i Skien. F.v: Abdirahman Hassan Adow, Siidali Omar og Abdirahman Hasan.

Hanna Skotheim

Somaliske menn vil samarbeide med barnevernet: – Vi må få vekk frykten

Magnus Hauge under en vinterøvelse.

Magnus Hauge under en vinterøvelse.

Privat

Magnus klarte ikke å løpe - fikk ikke bli ingeniør

Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.

Endringa kan tre i kraft fra 1. januar 2024.

Brian Cliff Olguin

Terskelen for opptjening av pensjon i staten senkes

Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.

Elisabeth Thoresen leder AAP-aksjonen og deltar på flere arrangementer for å snakke om saken.

Hanna Skotheim

Nav skriver vedtak det er helt umulig å forstå, mener AAP-aksjonen

– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.

– Det er mye nytt jeg må sette meg inn i. Men det er moro, sier Rolf Johan Johansen.

Alf Ragnar Olsen

Rolf Johan (28) gikk fra Posten til Tesla. Han har et råd til andre på jobbjakt

Hanna Skotheim

Da Wenche fikk kreft innså hun hvor lite hun skjønte av Nav-systemet

Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.

Julia Gałczyńska ble leid ut fra bemanningsbyrået FresWork til bøndene i bærbygda Fresvik i Sogn. Lønna var langt under det hun hadde krav på. Bo- og arbeidsforhold var kritikkverdige.

Privat. Innfelt: Sondre Dalaker/NRK

Julia vant i retten, men kan gå glipp av pengene fordi hun bor i Polen

Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.

Renathe Remes Øen, hovedtillitsvalgt i Bergen kommune, skjønner godt at fast ansatte er frustrerte over sommervikarenes bonuser.

Hanna Skotheim

Her tjener sommervikarene mer enn de fast ansatte

– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).

– Heldigvis var det noen som tok initiativ til slutt, sier Hanna Breden (25).

Martin Guttormsen Slørdal

Hanna fryktet at drømmejobben skulle glippe. Så skrev hun en Facebook-post

Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.

Klubbleder for Fellesforbundet på verftet Kimek i Kirkenes, Rainer Ingebrigtsen, forteller om tøffe uker etter at det ble satt bom stopp for arbeid på russiske fartøy den 12. mai.

Håvard Sæbø

Samtlige 84 på Kirkenes-verft kan bli oppsagt

Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.

Visegeneralsekretæren i ETUC, Claes-Mikael Stahl, er inspirert av at LO lyktes med å forhandle fram reallønnsvekst.

Herman Bjørnson Hagen

Hyller den norske storstreiken: – Det LO lyktes med i Norge, har jeg ikke sett noen andre klare

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

USS Gerald R. Ford i Oslofjorden, drevet av to atomreaktorer.

Merete Jansen

Hva om det skjer en ulykke på et atomdrevet skip?

– Hvis Ikea vinner denne rettssaken, blir det jakt på tillitsvalgte i alle bedrifter der klubbledere hever stemmen og sier sin mening, sier HK-leder Christopher Beckham.

– Hvis Ikea vinner denne rettssaken, blir det jakt på tillitsvalgte i alle bedrifter der klubbledere hever stemmen og sier sin mening, sier HK-leder Christopher Beckham.

Leif Martin Kirknes

LO-topp: – Ikea er verst i klassen på fagforeningsknusing

Debatt

Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.

Politikere fra fjerne land har kommet til Norge for å studere modellen. Men den er en bløff, skriver Simen Tveitereid.

Brooks Rice / Unsplash

Vil seks timer på jobb gjøre hverdagen lettere? Ja, er svaret

Kommentar

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har grunn til å smile bredt, skriver Kjell Werner.

Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen har grunn til å smile bredt, skriver Kjell Werner.

Ida Bing

Etter flere år med uro rundt trygdeoppgjøret, er det nå full enighet

Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.

Morten Eitran (til høyre) har det fint. Arbeidsmandens journalist (til venstre) har det ikke så fint.

Martin Guttormsen Slørdal

Her skal Camilla kjøre opp på nytt. Se dommen fra sensor Morten

Flyteriggavtalen gjelder for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.

Flyteriggavtalen gjelder for ansatte på flyttbare offshoreinnretninger, samt plattformboring på permanent plasserte innretninger på norsk sokkel.

Arkivfoto: Eivind Senneset

Brudd i lønnsforhandlingene til oljearbeidere