Fronten på bussen ble trykket langt inn etter kollisjonen med den lille el-bilen. Der var imidlertid kupeen mer eller mindre intakt og beskyttet sjåfør og passasjerer.
Ivar Eide Ruud
Den lille elbilen på bildet smadret bussen: – Sjåførenes sikkerhet ofres for å vinne anbud
Busselskaper presser ned kostnader for å vinne anbud. Sjåførene i Fellesforbundet advarer om at liv og helse settes i fare.
roy@lomedia.no
Sikkerheten til passasjerene og bussens medtrafikanter er imidlertid godt ivaretatt. I den nylig avsluttede anbudskonkurransen til Ruter, det fylkeskommunale kollektivselskapet i Oslo og Akershus, kalt «Romeriksanbudet 2019» er det krav om både bilbelter, dørbremser, blindsonevarsling, alkolås, ryggekamera, overvåkingskamera, utvendig belysning av dørområder, førstehjelpsutstyr og automatisk brannslukking.
ph
Sjåførene blir glemt
Anbudspapirene sier at «Oppdragsgiver har stort fokus på sikkerhet», men i kravene som stilles, er det ingen punkter om sikkerheten til dem som har jobben som på bussen, sjåførene.
Slik er det i stort sett alle de anbudene Magasinet for fagorganiserte har fått tilgang til fra hele landet.
– Det står mer om hvilke farger bussen skal ha innvendig enn sjåførenes arbeidsforhold og sikkerhet, sier Per Ole Melgård, leder for bransjerådet for buss i Fellesforbundet.
Det eneste anbudet Magasinet har sett som har inneholdt punkter om sjåførsikkerhet er fra Opplands-Trafikk. I anbudet er det spesifisert at det skal være alarmknapp opp mot sentral, det skal være skillevegg bak førerplassen, føreren skal ha trepunkts sikkerhetsbelte og sjåføren skal ha tilgang på låsbart skap. Så heller ikke i Oppland har man tenkt på sikkerheten for sjåføren ved kollisjoner. Til tross for at kollisjoner skjer.
Dødsulykke i 34 km/t
Nylig kolliderte en rutebuss på Nesodden med en en av de minste elbilene på markedet, Volkswagen E-Up. Det hjørnet av fronten der elbilen traff, ble smadret. Det til tross for at bussen skal ha stått nesten stille. Til alt hell skjedde det ikke på den siden sjåføren sitter. Så heldige var ikke de to bussjåførene som kolliderte på Nafstad i Ullensaker kommune sør for Gardermoen i november 2017.
ph
Statens Havarikommisjon for Transport sier i sin rapport at de to bussene hver hadde en fart på 33-34 kilometer i timen, da en av dem skled over i motsatt kjørefelt. Bussene traff hverandre med førerplass mot førerplass. «Fronten på begge bussene trengte omlag en meter inn i hverandre. Føreren av den østgående bussen omkom umiddelbart, og føreren av den vestgående bussen ble kritisk skadet i ulykken», står det i sammendraget i rapporten.
Saken fortsetter under bildet
Denne illustrasjonen fra rapporten fra Statens Havarikommisjon for Transport viser hvor langt inn i hverandre bussene trengte under kollisjonen i 2017.
Statens Havarikommisjon for Transport
Rapporten beskriver skadene slik: «Han fikk brudd i hodeskallen, skader i milt og tarmer, samt omfattende brudd- og knusningsskader i nedre del av kroppen. Venstre ben måtte amputeres over kneet».
Om skadene i den andre bussen står det: «A-stolpen ble trengt rett inn mot førerplass og denne presset alt på førerplass bakover til og med første passasjerseterad. Som følge av inntrengningen var det ikke overlevelsesrom etter dette».
Disse skadene kom altså av å kollidere i 33-34 kilometer i timen i to relativt nye busser.
Saken fortsetter under bildet
Slik så bussene som kolliderte i 2017 ut under skallet. Den røde ringen merker alt som beskytter ved en eventuell frontkollisjon.
Statens Havarikommisjon for Transport/Volvo Buss
Begge bussene, akkurat som bussen som kolliderte på Nesodden i høst, var innenfor forskriftskravene til sikkerhet både nasjonalt og internasjonalt, men rapporten konkluderer med at sikkerheten likevel ikke er god.
«Undersøkelsen har vist at kravene til kollisjonssikkerhet i slike typer busser er lave i forhold til andre kjøretøygrupper".
Les hele rapporten på Statens Havarikommisjon for Transport sine nettsider [ekstern lenke]
Stiller ikke krav
Både rapporten og den nevnte anbudsutlysningen peker på at operatøren, det vil si den som legger inn anbud, gjerne kan komme med øvrige sikkerhetstiltak utover det som er beskrevet anbudsdokumentet. Det mener Melgård er som å tro på julenissen.
ph
– Vi vet at det finnes bussprodusenter som leverer sikkerhetssystemer for sjåfører der en egen «binge» gir sjåføren den sikkerheten som trengs, men siden anbudene ikke sier noe om dette, blir det droppet. Man ofrer sikkerheten til sjåførene for å vinne anbudet, understreker han.
Ifølge Melgård er det kun to ting som kan gi sjåførene den sikkerheten de burde ha krav på.
– Det ene er at de som lager anbudspapirene må ta dette med i anbudene. Det andre er at det kommer krav til sjåførsikkerhet på europeisk nivå. Dessverre stiller ikke Ruter eller andre krav om sjåførsikkerhet, og vi har ikke kommet langt nok i arbeidet opp mot europeiske transportmyndigheter, sier han.
Eneste på agendaen
Melgård forteller at han sammen med Peter Hansen, tidligere forbundssekretær i Transportarbeiderforbundet (som siden juni har vært en del av Fellesforbundet) sitter i et utvalg som sammen med NHO Transport og Yrkestrafikkforbundet jobber med sjåførenes sikkerhet.
– Vi har hatt en del møter med Statens Havarikommisjon for Transport og Trygg Trafikk, og i begynnelsen av november skal skal hele bransjerådet for buss til Stockholm for å møte andre nordiske sjåførorganisasjoner. Da skal vi også i møte med Volvo, der sjåførsikkerhet blir tema. Vi forsøker også å løfte sjåførsikkerheten inn på europeisk nivå gjennom Den Europeiske Transportarbeiderføderasjonen, ETF. Det er det neste som står på agendaen, sier han.
Saken fortsetter under bildet
Ingen bedring
Han påpeker at kritikken ikke går på at all sikkerhet i busser er blitt neglisjert.
– Det har vært mye fokus på velteulykker med buss, siden det vil gi store skader på passasjerer om taket klapper sammen. Den bussen som gikk rundt to ganger på Grorud i Oslo, holdt taket på. Hadde alle passasjerene brukt sikkerhetsbelter, ville det gått langt bedre. Samtidig ville den samme bussen ikke klart en frontkollisjon. For 15 år siden hadde vi høyere busser som gjorde at man ved en frontkollisjon ville fått smellen under sjåføren som da satt høyere i bussen. Med de nye bussene med lavt gulv ville man fått bilen inn gjennom frontruta, sier han.
Kollisjonen mellom elbilen og den nesten nye bussen på Nesodden viser hvor skjør konstruksjonen er.
– Bussen har ikke deformasjonssoner og er totalt ødelagt, mens kupeen på elbilen nesten var inntakt. At en så liten bil kan lage så stor skade på en buss, skremmer meg, sier Melgård.
Den kollisjonen mener han vitner om at sikkerheten for sjåførene ikke er blitt bedre etter dødsulykken i Ullensaker for to år siden. Fremdeles er det ikke airbag i bussen, og dashbordet er fremdeles i hardplast og sitter helt fast.
– Ved en kollisjon vil dashbordet knuse alt som er mykere. Slik som en bussjåfør. Heldigvis skjedde ikke det denne gangen, sier Per Ole Melgård.
Tilrådinger fra Havarikommisjonen
Statens Havarikommisjon for Transport har i sin rapport etter dødsulykken på Øvre Romerike i 2017 kommet med fem tilrådinger til tiltak for å bedre sjåførenes sikkerhet ved kollisjon:
• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Ruter gjennomgår de trafikksikkerhetsmessige konsekvensene av de kravene som stilles i kontraktene med bussoperatører.
• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Statens vegvesen i samarbeid med finske trafikkmyndigheter og andre nordiske land på nytt fremmer et forslag til World Forum for Harmonization of Vehicle Regulations (UNECE-GRSG, WP.29) om forbedrede krav til kollisjonssikkerhet for fører i busser.
• Statens havarikommisjon for transport tilrår Statens vegvesen å vurdere bruk av nasjonale forskrifter som grunnlag for å heve kollisjonssikkerheten i buss i løyvepliktig transport i Norge.
• Statens havarikommisjon for transport tilrår Volvo som fabrikant å forbedre kollisjonssikkerheten for førere på alle sine busstyper.
• Statens havarikommisjon for transport tilrår at Akershus fylkeskommune og Ruter setter krav til kollisjonssikkerhet for førere som et kriterium ved anbud på nye kollektivtransportruter.
Tar rapporten på alvor
Til Magasinet for fagorganiserte sier Ruter at alle bussene som kjører for selskapeter utstyrt og godkjent i henhold til norsk og internasjonalt regelverk, men at man er i gang med tiltak for å sikre sjåførene bedre.
– Allerede før havarikommisjonens rapport forelå startet vi arbeidet med å se hvordan vi kan sikre førerne bedre. Vi tar også tilrådingene i rapporten til etterretning, og vi har jobbet aktivt med sikkerhetstilrådningene fra Statens Havarikommisjon for transport siden rapporten forelå i sommer, sier Cathrine Myhren i Ruter.
Hun viser til at Statens havarikommisjon blant annet peker på at de sikkerhetskravene som stilles av Ruter når det konkurreres om å bli bussoperatør også kan påvirke til bedre kollisjonssikkerhet, enn det som oppnås gjennom norsk og internasjonalt regelverk.
– Ruter har hatt dialog med markedet i august i form av en anbudskonferanse for å få innspill til hvilke muligheter for kollisjonssikkerhetskrav som det er mulig å ha til materiell i anbudskontrakter. Vi har mottatt noen tilbakemeldinger, men trenger mer informasjon. Ruter vil under Busworld som foregår i disse dager ha møter med mange leverandører for å få oversikt over hva som kan leveres av kollisjonssikkerhet, fortsetter hun.
Kravforslag i desember
Ruters plan er å ha klare forslag til krav til kollisjonssikkerhet som det er mulig å stille uten å eksludere noen leverandører.
– Dette håper vi å ha klart innne dialogkonferansen for Oslo Sør-anbudet i desember i år. Oppstarten for ny kontrakt med kjøretøy i henhold til disse kravene er i oktober 2021, sier hun, og understreker at Ruter tar sjåførers bekymring for egen sikkerhet på alvor.
– Vi kommer til å trenge mange sjåfører i fremtiden. Vi må ivareta dem godt, og naturligvis vil sikkerhet for sjåfører være viktig i arbeidet vårt fremover. Det skal ikke bare attraktivt å reise kollektivt, det skal være attraktivt å jobbe innenfor kollektivtrafikken, avslutter Cathrine Myhren i Ruter.
Hører ikke på oss
Per Ole Melgård er ikke imponert over svaret.
– Ruter jobber med sikkerheten, men har jo aldri involvert oss som faktisk kjører buss, og det er et stort problem. En ting er hva markedet tilbyr, men vi som kjører buss er jo prisgitt hva Ruter måtte finne på uten å ha noen påvirkning. Ruter burde lytta til oss som kjenner problemene på kroppen hver dag, poengterer Per Ole Melgård.
Trøndelag har tatt grep
Lista over anbud som har tatt med bussjåførenes sikkerhet ved kollisjoner er rask lesning. Ikke et eneste fylkeskommunalt kollektivselskap har satt dette som krav i sine siste anbud, men i Trøndelag vil det sannsynligvis bli endring i neste anbudsperiode. AtB har nemlig i sitt strategiarbeid i forbindelse med den neste anbudsperioden som skal starte opp sommeren 2021 et eget punkt om sikkerhet for sjåfører og passasjerer ved kollisjon.
«Sjåførsikkerhet har vært tema i møter i referansegruppa, bestående av hovedtillitsvalgte og verneombud fra busselskapene. AtB har gjort undersøkelser hos bussprodusentene for å se på muligheten til for å sikre sjåførene bedre. I tillegg er det hentet inn statistikk fra Statens vegvesen over ulykker hvor buss har vært involvert», står det i strategidokumentet.
Det fokuset på sikkerhet gleder bransjerådslederen.
– Dette er jo akkurat det vi har ønsket at kollektivselskapene skal gjøre. De må stille strengere krav enn nasjonale og internasjonale regelverk for å sikre sjåførene. Det må være lov å tenke selv, og her har AtB tatt de som kjører bussene på alvor og hørt på dem. Det er ikke sikkert det er tilfeldig at det skjer i AtB. Der har vi nemlig en LO-representant i styret, minner Per Ole Melgård om.
Krav i anbud om sjåførsikkerhet
13 av 16 fylkeskommunale kollektivselskap har sendt Magasinet for fagorganiserte sine siste anbud. Krav om kollisjonssikkerhet for sjåfører er fraværende i samtlige.
• Østfold Kollektivtrafikk: Ingen krav
• Ruter (Oslo og Akershus): Ingen krav
• Hedmark trafikk: Har ikke svart
• Opplands trafikk: Eget punkt om sjåførsikkerhet, men ingenting om sikkerhet ved kollisjon.
• Brakar (Buskerud): Ingen krav
• Vestfold Kollektivtrafikk: Ingen krav
• Farte (Telemark): Ingen krav
• Agder kollektivtrafikk: Har ikke svart
• Kolumbus (Rogaland): Ingen detaljerte krav. Viser til lovverket.
• Skyss (Hordaland): Ingen krav
• Kringom (Sogn og Fjordane): Ingen krav
• Fram (Møre og Romsdal): Ingen krav
• AtB (Trøndelag): Ingen krav i nåværende anbud utover lovverket, men sjåførsikkerhet er eget punkt i ny strategiplan for kommende anbud.
• Nordland fylkeskommune: Har ikke svart
• Troms fylkestrafikk: Ingen detaljerte krav. Viser til lovverket.
• Snelandia (Finnmark): Ingen krav
Felles nordiske krav
• I 2018 ble det etablert felles nordiske krav ved anskaffelser av busser.
• Dette gjøres gjennom samarbeidsorganet Bus Nordic, som er et samarbeid mellom nasjonale bransjeorganisasjoner og oppdragsgiverne i de nordiske hovedstedene.
• Norge er representert ved NHO Transport og Ruter.
• Sjåførenes sikkerhet ved kollisjoner er ikke omtalt i de fellesnordiske kravene.
Se hele det fellesnordiske kravdokumentet her [PDF - ekstern lenke]
Krav i anbud om sjåførsikkerhet
13 av 16 fylkeskommunale kollektivselskap har sendt Magasinet for fagorganiserte sine siste anbud. Krav om kollisjonssikkerhet for sjåfører er fraværende i samtlige.
• Østfold Kollektivtrafikk: Ingen krav
• Ruter (Oslo og Akershus): Ingen krav
• Hedmark trafikk: Har ikke svart
• Opplands trafikk: Eget punkt om sjåførsikkerhet, men ingenting om sikkerhet ved kollisjon.
• Brakar (Buskerud): Ingen krav
• Vestfold Kollektivtrafikk: Ingen krav
• Farte (Telemark): Ingen krav
• Agder kollektivtrafikk: Har ikke svart
• Kolumbus (Rogaland): Ingen detaljerte krav. Viser til lovverket.
• Skyss (Hordaland): Ingen krav
• Kringom (Sogn og Fjordane): Ingen krav
• Fram (Møre og Romsdal): Ingen krav
• AtB (Trøndelag): Ingen krav i nåværende anbud utover lovverket, men sjåførsikkerhet er eget punkt i ny strategiplan for kommende anbud.
• Nordland fylkeskommune: Har ikke svart
• Troms fylkestrafikk: Ingen detaljerte krav. Viser til lovverket.
• Snelandia (Finnmark): Ingen krav
Felles nordiske krav
• I 2018 ble det etablert felles nordiske krav ved anskaffelser av busser.
• Dette gjøres gjennom samarbeidsorganet Bus Nordic, som er et samarbeid mellom nasjonale bransjeorganisasjoner og oppdragsgiverne i de nordiske hovedstedene.
• Norge er representert ved NHO Transport og Ruter.
• Sjåførenes sikkerhet ved kollisjoner er ikke omtalt i de fellesnordiske kravene.
Se hele det fellesnordiske kravdokumentet her [PDF - ekstern lenke]
Mest lest
Debatt
Hvis du er kvinne og jobber i handelen eller i et serviceyrke, kan du fort stå igjen som pensjonstaper. Derfor er kampen om AFP også en likestillingskamp, skriver Cecilie Tvetenstrand. (Illustrasjonsfoto)
AFP er en urettferdig pensjon. Den er også uforutsigbar
Kaptein Frank Langø har jobbet i Sølvtrans i 20 år. Neste år går han av med pensjon. Nå er han med på gruppesøksmålet mot rederiet for at han skal få pensjonen han mener han har krav på. Også Maskinistforbundet deltar i søksmålet.
Jogvan H. Gardar/privat
Sjøfolk kan ha tapt millioner i pensjon. Nå saksøker de rederiet
KJØRTE I POLEN: Oleksandr Klievtsov fra Bakhmut i Ukraina viser frem video av ham selv som kjører buss i Polen høsten 2022.
Erlend Tro Klette
Norge skriker etter bussjåfører. Oleksandr har erfaringen, men nektes jobb
Martin Guttormsen Slørdal
Ny pensjon kan svekke Norges sikkerhet: Fire av ti i Forsvaret vil slutte
LO og NHO har sammen utredet en «reformert AFP», og LO ønsker at denne skal bli del av et samordnet tariffoppgjør til våren. Men innad i LO har det vært svært ulike syn på forslagene som er lagt fram - og nå begynner tiden å renne ut.
Tormod Ytrehus
Pensjonsordning kan snart forsvinne: Dette handler AFP-striden om
Det er kun 1.200 meter mellom bebyggelsen og den nærmeste vindmølla i Havøysund. Likevel har det vært lite protester mot vindparken.
Håvard Sæbø
Oppgitt ordfører: – Man kan jo lure hva staten har tenkt å bruke Finnmark til
– Nå kommer vi med vårt krav, der vi ivaretar våre medlemmers utfordringer og muligheter, sier forbundsleder Jørn Eggum.
Håvard Sæbø
AFP har skapt storkonflikt mellom LO-forbund. Her er Fellesforbundets løsning
Tri Nguyen Dinh / Ronny Øksnes
«Svenskebåten» legges ned: – Vi visste overhodet ingenting
Merethe Solberg er bekymret for at flere ikke vil klare seg gjennom alle krisene med pandemi, dyrtid og rentehevinger.
Erlend Angelo
Renta øker igjen: – Folk går fra den ene krisa til den andre
Statsminister Jonas Gahr Støre og næringsminister Jan Christian Vestre trakk på seg kjeledress og hjelm da de valgte å legge frem regjeringens grønne industriløft på Rosenberg Worley i Stavanger.
Helge Rønning Birkelund
LO-medlemmene flykter fra Ap. Sjekk fallet og hvor de tar veien
OMFATTENDE: NTL NAV har beregnet at når etaten velger delegerte forhandlinger, går det med rundt 51 000 arbeidstimer til dette.
Colourbox.com
Nav sløser bort millioner i lokale forhandlinger, mener tillitsvalgte
Erlend Angelo
Tordis gleder seg fortsatt til å gå på jobb etter 47 år. Her er hemmeligheten
Debatt
Carolines historie er en viktig vekker, skriver Nav-sjefen.
Lise Åserud / NTB. Innfelt: skjermdump av frifagbevegelse.no
Det er umulig for meg å ikke bli berørt av det Caroline forteller
Køen ble lang for å sikre seg en pose mat.
Tom Vestreng, Dagsavisen
Krisa øker ved Fattighuset: – Rundt 100 må gå tomhendt hjem
Kronikk
Nav-ansatte har det handlingsrommet de trenger for å kunne gi god og tilpasset hjelp til den enkelte familie. Men det krever svært god kompetanse i sosialt arbeid, skriver Tore Nyseter.
Eirik Dahl Viggen/Privat
Nav svikter barn i fattige familier
Nav må ta utgangspunkt i at mottakeren ikke kjenner reglene og heller ikke enkelt kan forstå juridiske tekster, mener sivilombud Hanne Harlem.
Hanna Skotheim
Nav begrunner avslag for dårlig, mener Sivilombudet
Kompetansen som skal til for å bygge skip kan forsvinne på norske verft dersom ikke utviklingen snur. Nå vil tillitsvalgte ha en ny giv for bransjen.
Erlend Angelo, Magasinet for fagorganiserte
– Hvis vi fortsatt skal bygge skip i Norge, må noe skje, advarer tillitsvalgte
Høyres nestleder Henrik Asheim mener Erna Solberg og Høyre ikke holdt tilbake informasjon om Sindre Finnes aksjehandler til etter valget.
Arkivfoto: Leif Martin Kirknes
Høyre: – Skjønte at dette kunne være løgn først på fredag
– Vi kan ikke forby noen å filme, og det er heller ikke ulovlig å gjøre det – det er hendelser som skjer på offentlige plasser. Jeg ber bare om arbeidsrom, sier vekteren Stefan.
Jan-Erik Østlie
Stefan blir ofte omringet og filmet når han gjør jobben sin. Frykten er å bli hengt ut
Sjåførene frykter det betyr at de må utføre samme jobb, på dårligere betingelser og lavere lønn. (Illustrasjonsfoto)
Alf Ragnar Olsen