Anne Kallset håper Hadia Tajik mener det hun sier om at hun skal vurdere behovet for å endre reglene.
Ole Martin Wold
Uførepensjon
Anne (58) havnet i uførefella etter 40 år i arbeidslivet. Nå kan reglene bli endret
En rekke politikere har bedt Hadia Tajik ta grep, men svarene fra arbeidsministeren overbeviser ikke Anne Kallset.
ida.wangberg@fagbladet.no
Årsaken til at 58-åringen får så lav uføretrygd, er at hun i flere år har mottatt 40 prosent uførepensjon fra KLP, framfor å søke Nav om 50 prosent uføregrad.
Etter å nylig ha blitt 80 prosent ufør, får hun uføretrygd fra Nav kun beregnet ut fra sin 60 prosent stilling. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og Kallset får dermed Navs minstesats for uføre, selv om hun har vært i arbeidslivet i 40 år, og jobbet full stilling i 35 av dem.
Bakgrunn: Anne (58) gikk i uførefelle: – Verden falt i grus da jeg fikk brevet fra Nav
Tajik vil vurdere endringer
Saken har skapt mye engasjement, og Kallset er ikke den eneste som synes reglene er urimelige.
Stortingsrepresentantene Kirsti Bergstø (SV), Per Olaf Lundteigen (Sp), Mímir Kristjánsson (Rødt) og Dagfinn Olsen (Frp) har alle reagert på reglene som rammer Anne Kallset og andre offentlig ansatte som får uføreytelser fra offentlige pensjonskasser.
Kirsti Bergstø og Dagfinn Olsen har stilt skriftlige spørsmål til arbeidsminister Hadia Tajik.
– Når jeg blir gjort kjent med regelverk som noen mener skaper urimelig resultat, vil jeg naturligvis vurdere om det er behov for endringer i regelverket, skriver Tajik i sitt svar.
Men Kallset kan foreløpig ikke belage seg på en umiddelbar økning i uføretrygden, ettersom statsråden tar en rekke forbehold.
– Denne problemstillingen krever at mange motstridende hensyn må vurderes opp mot hverandre, og det er for tidlig å si noe om utfallet av en slik vurdering, skriver hun videre.
Les hele svaret nederst i saken
– Virker ikke som hun forstår alvoret
Anne Kallset håper Tajik vil vurdere saken grundig, og at hun vil gjøre det raskt.
– Det virker som om hun kanskje skal se på det etter hvert. Men jeg vet ikke om hun forstår alvoret i dette for oss som har jobbet og stått på i et helt arbeidsliv, for så å ende på minstesatsen for uføre på grunn av dette regelverket, sier Kallset.
Navs minstesats for uføre er i dag 242.590 kroner om man er hundre prosent ufør og bor med samboer eller ektefelle.
Hun mener mange strekker seg langt for å kunne jobbe så mye som mulig, slik politikerne ønsker.
– Det gjør dette ekstra urimelig. Det er når man først forsøker å ha så liten uføregrad som mulig, og så innser at helsa ikke tåler det og man må bli over 50 prosent ufør at man blir straffet økonomisk. Mens om man hadde gått for høyest mulig uføregrad med en gang, hadde man blitt spart for dette. Det henger ikke på greip, sier Kallset.
Pål Skarsbak, leder for lov- og avtaleverksavdelingen i Fagforbundet, synes svaret fra Tajik er interessant.
– Jeg oppfatter at Tajik langt på vei erkjenner at dette er et problem, og at hun vil vurdere å gjøre endringer i regelverket. Vi kommer selvsagt til å følge opp dette med departementet, sier han til Fagbladet.
Mye delt: Nå får Nav beskjed om at telefoner må besvares: – Funnene er langt fra pene
Arbeidsminister Hadia Tajik sier hun vil vurdere om det er behov for endringer i regelverket.
Jan-Erik Østlie
Ber Frp feie for egen dør
I svaret til Frps stortingsrepresentant Dagfinn Olsen skriver Hadia Tajik at da Solberg-regjeringen, som Frp var en del av, innførte overgangsregler som skulle ivareta de som hadde fått innvilget uførepensjon før 2015, var regjeringen tydelige på at nye mottakere ikke skulle skjermes for effektene av et lavt beregningsgrunnlag i folketrygden.
– Altså de effektene som Anne Kallset nå opplever. Representant Olsen skriver at for Frp er det helt åpenbart at arbeidstakere ikke skal tape på å prøve å stå lengst mulig og så mye som mulig i jobb. Jeg vil minne ham om at Frp var en del av regjeringen Solberg da overgangsreglene ble innført, og da det ble vurdert at nye tilfeller ikke skulle skjermes, skriver Tajik videre.
Denne skaper debatt: 16 år er gått siden Elin (38) kom inn i Nav-systemet. Hun er fortsatt ikke ferdig
Dette er uførefella
• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.
• For å få uføretrygd fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.
• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP eller andre offentlige pensjonskasser.
• Får du senere innvilget uføretrygd fra Nav, vil ytelsen fra pensjonskassen ikke være med i beregningsgrunnlaget. Du vil derfor få uføretrygd kun basert på stillingsandelen du har stått i.
• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen, vil uførepensjonen din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.
• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.
Les hele svaret fra Hadia Tajik her:
Hovudregelen er at inntektsevna må vera varig nedsett med minst 50 prosent for å få uføretrygd frå folketrygda. I ny uføre¬pensjon frå offentleg tenestepensjon er vilkåret at inntektsevna er nedsett med minst 20 prosent.
Regjeringa vil at alle som kan og vil jobba, skal få moglegheit til det. I Hurdals¬plattforma er regjeringa òg tydeleg på at vi vil auka bruken av ordningar som gjer det lettare å kombinera trygd og arbeid. Eg vil understreka at dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si. Dei vil alltid komma betre ut ved å nytte restarbeidsevna si framfor å ikkje jobba. At enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølvsagt vera uheldig. Samtidig må vi ha tillit til at den arbeidsevnevurderinga som skjer er riktig. Eg synest ikkje vi skal innretta systemet med den trua at arbeidsevnevurderinga skjer på feil premissar.
Dersom inngangsvilkåra i folketrygda og tenestepensjonsordningane framleis skal vera forskjellige, er spørsmålet om tenestepensjonsordninga bør kompensera for lågt utreknings-grunnlag i folketrygda. Under regjeringa Solberg vart det innført overgangsreglar som varetek dei som vart uføre før 2015, då nye uføreytingar frå folketrygda og frå offentlege tenestepensjonsordningar vart innførte. Når overgangsreglane vart innførte var den dåverande regjeringa tydelege på at nye mottakarar ikkje skulle skjermast for effektane av eit lågt utrekningsgrunnlag i folketrygda.
Når eg blir gjort kjent med regelverk som nokon meiner skapar urimeleg resultat, vil eg naturlegvis vurdera om det er behov for endringar i regelverket. Denne problemstillinga krev at mange motstridande omsyn må vurderast opp mot kvarandre og det er for tidleg å seie noko om utfallet av ei slik vurdering.
Dette er uførefella
• Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.
• For å få uføretrygd fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.
• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP eller andre offentlige pensjonskasser.
• Får du senere innvilget uføretrygd fra Nav, vil ytelsen fra pensjonskassen ikke være med i beregningsgrunnlaget. Du vil derfor få uføretrygd kun basert på stillingsandelen du har stått i.
• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen, vil uførepensjonen din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.
• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.
Les hele svaret fra Hadia Tajik her:
Hovudregelen er at inntektsevna må vera varig nedsett med minst 50 prosent for å få uføretrygd frå folketrygda. I ny uføre¬pensjon frå offentleg tenestepensjon er vilkåret at inntektsevna er nedsett med minst 20 prosent.
Regjeringa vil at alle som kan og vil jobba, skal få moglegheit til det. I Hurdals¬plattforma er regjeringa òg tydeleg på at vi vil auka bruken av ordningar som gjer det lettare å kombinera trygd og arbeid. Eg vil understreka at dei som har ein uføregrad under 50 prosent ikkje taper økonomisk på å nytte restarbeidsevna si. Dei vil alltid komma betre ut ved å nytte restarbeidsevna si framfor å ikkje jobba. At enkelte ville ha komme betre ut på sikt ved å få fastsett ein for høg uføregrad kan sjølvsagt vera uheldig. Samtidig må vi ha tillit til at den arbeidsevnevurderinga som skjer er riktig. Eg synest ikkje vi skal innretta systemet med den trua at arbeidsevnevurderinga skjer på feil premissar.
Dersom inngangsvilkåra i folketrygda og tenestepensjonsordningane framleis skal vera forskjellige, er spørsmålet om tenestepensjonsordninga bør kompensera for lågt utreknings-grunnlag i folketrygda. Under regjeringa Solberg vart det innført overgangsreglar som varetek dei som vart uføre før 2015, då nye uføreytingar frå folketrygda og frå offentlege tenestepensjonsordningar vart innførte. Når overgangsreglane vart innførte var den dåverande regjeringa tydelege på at nye mottakarar ikkje skulle skjermast for effektane av eit lågt utrekningsgrunnlag i folketrygda.
Når eg blir gjort kjent med regelverk som nokon meiner skapar urimeleg resultat, vil eg naturlegvis vurdera om det er behov for endringar i regelverket. Denne problemstillinga krev at mange motstridande omsyn må vurderast opp mot kvarandre og det er for tidleg å seie noko om utfallet av ei slik vurdering.
Mest lest
Kronikk
En kritisk gjennomgang av regelverket for velferdsstatens støtteordninger burde stå høyt på agendaen. De strikte reglene for maksimal varighet kunne mykes opp, skriver forskerne.
Gorm Kallestad / NTB
Mer arbeid lønner seg ikke alltid for familier på trygd
Regjeringen vil fortsette å gi strømstøtte til husholdningene, men hever terskelen for å få den.
Colourbox
Strømstøtten endres: Sjekk hva det betyr for deg
– Hvis du lurer på hvorfor Norges største parti ikke lenger er Norges største parti, så kan dette være en av forklaringene, sier HK-lederen, med klar henvisning til Tonje Brennas siste uttalelse om matkøene i Norge. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
LO-forbund i harnisk etter Brennas uttalelser om matkøer: – Vi er sjokkert
Hanna Skotheim
Laila jobbet som lærer i 20 år: – Jeg angrer bittert på at jeg ikke gikk før
REDDET AFP: Da arbeidsgiveren til Åshild Finnestad skulle nedbemanne, var hun nær ved å bli sagt opp. I tillegg til å miste jobben, stod hun i fare for å miste AFP-en sin, noe som fort tilsvarer over én million kroner.
Jan Inge Haga
30 år var ikke nok: Million-pensjonen holdt på å ryke for Åshild
Eide reagerer også på at den aktuelle sjåføren blir utnyttet økonomisk av det norskeide transportfirmaet som holder til på Vestlandet. Han viser til at begge lønnsslippene dokumenterer at sjåføren, tross mye overtid og nattkjøring, ikke har fått en eneste krone i verken overtid eller ubekvemstillegg.
Jan Inge Haga
Sjåfører ut mot Posten: – Helt vilt om dette får fortsette
– Jeg føler meg ikke noe verdsatt. Om de ikke ville ha meg der, kunne de jo gitt beskjed tidligere – jeg har tre barn og regningene må betales, sier Siyyam.
Jan-Erik Østlie
Siyyam føler seg presset ut av jobben: – Jeg ble for dyr for bedriften
– Når strømprisen firedobles, er ikke det noe du kan ta fra bunnlinja i en overgangsfase. Det er kritisk for overlevelsen av en bedrift, sier klubbleder for Fellesforbundets medlemmer i 3B Fibreglass.
Tormod Ytrehus
Frykter et ras av oppsigelser: – Strømkrisa er langt fra over
Eirik Dahl Viggen
– Det er summen av alt. Ikke bare å sone med fotlenke, men tapet av jobb og venner
Ap- nestleder og statsråd Tonje Brenna forsvarer hun sosialhjelp som velferdsstatens «nødhjelp», sier en julekrisepakke ikke er rett lut mot matkøene. (Arkivfoto)
Jan-Erik Østlie
Brenna får kritikk for matkø-budskap: Arrogant og hjerterått
Hun synes selv det er godt å se at den lille mannen – eller kvinnen – i gaten kan oppnå noe. – Men det er så klart bittert at man sitter igjen med en så stor regning, sier Janne Cecilie Thorenfeldt.
Ole Palmstrøm
Nav får historisk straff. Det er Janne Cecilie glad for
Sykefraværet øker, flere går på avklaringspenger og befolkningen blir eldre.
Colourbox
Nav-regnestykke: «Alle» må betale 14.000 mer i året
Ap-leder Jonas Gahr Støre tar partiets dalende oppslutning i LO på største alvor.
Jan-Erik Østlie
Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre
REFSER: – Først og fremst er det Ap som må ta seg inn over seg at så mange LO-medlemmer ikke ser på oss som det naturlige valget, sier Trond Giske.
Ole Martin Wold
LO-medlemmer dropper Ap: – Det siste partiet trenger nå, er stillhet
Marie Sørhaug (t.v.) og Felicitas Scheffknecht har så vidt passert 30 år, men er allerede bekymret for pensjonen sin. De synes det er en merkelig logikk å svekke offentlig AFP, når man skal harmonisere AFP i privat og offentlig sektor.
Ole Palmstrøm
Unge om pensjon: – Det har blitt en vits at vi kommer til å jobbe til vi dør
JERNBANEMILJØ: Fredrik Carolin (f.v.), togleder, Arve Andersen, trafikkstyrer, Kim Nordgård, trafikkstyrer og Simon Olaisen, klubbleder for klubben for trafikk, teknikk og administrasjon mener de har en fantastisk arbeidsplass.
Morten Hansen
Toglederne mistet jobben – nå håper de nordnorsk erfaring er nok
De ligger som oftest der, rett framfor sin eier, under møter, på konferanser, i lunsjen, på restauranten med venner og familie. Men er det alltid greit å plukke dem opp?
Hanna Skotheim
Kan arbeidsgiver nekte deg å bruke mobilen?
Martin Guttormsen Slørdal
Mobilbruk på arbeidsplassen: – Før satt vi på pauserommet og prata sammen
Lina Winge
– Systemet er ikke bygget for å ivareta behovet til kvinner
Driftsoperatør Frida Nilsen i landets største fjernvarmeselskap er blant dem som holder kulda unna 200.000 Oslo-borgere.
Werner Juvik