Berit Baumberger og Martin G. Slørdal

berit.baumberger@fagbladet.no og martin@lomedia.no

Ansatte ved norske asylmottak har i liten grad vært organiserte, men på ett år har Fagforbundet doblet antallet plasstillitsvalgte hos en av de største aktørene – og rekruttert stadig flere medlemmer.

Nå står de foran høstens lønnsoppgjør.

– Skal arbeidsgiver beholde kvalifiserte ansatte, må lønna opp. Utgiftene mine i hverdagen har økt. Hvis du skal trives i en jobb, må også lønna være til å leve av, sier Manal Osaimi, som ønsker å bli lenge i dette yrket.

– Det er lagt ned et intenst arbeid det siste året, forteller Anders Fondal. Snart drar han til Oslo for å jobbe for mer lønn til Heros ansatte.

Berit Baumberger

Boom i bransjen

Sammen med Osaimi arbeider miljøterapeut Anders Fondal, som er hovedtillitsvalgt i Hero, en av de største aktørene i Norge.

Nå har Hero 35 større og mindre asylmottak over hele landet. For et par år siden kunne man telle antallet på én hånd. Krigen i Ukraina er årsaken til veksten.

– At bransjen bygges opp og ned, fører til et stort gjennomtrekk. I tillegg er det en del ufaglærte, mange nyutdannede som bare blir i jobben en kort periode, og mange ansatte med innvandrerbakgrunn, trekker Fondal fram som medvirkende årsaker til lav organisasjonsgrad.

Nå har Hero plasstillitsvalgte på 22 av 35 mottak. Det siste året har de også rekruttert mange nye medlemmer, og teller nå rundt 170 av totalt ca. 700 ansatte.

Krever mer lønn

Med flere medlemmer bak seg håper Fondal også at de skal stå sterkere i lønnsforhandlinger. Snart reiser han nemlig til Oslo, som en del av forhandlingsutvalget.

– Man har ikke så mye å slå i bordet med dersom man bare har to medlemmer på et mottak, slik det har vært tidligere, sier Fondal.

Tall fra Fagforbundets klubbprosjekt for privat sektor viste en dårligere lønnsutvikling fram mot 2021 for Hero-ansatte sammenlignet med kommuneansatte og industriarbeidere.

– Vi har ikke vært fornøyde med lønnsutviklinga. I vår bransje må arbeidsgivere legge seg lavt for å vinne anbud og holde kostnadene nede. Det er én av forklaringene på lav lønn, sier Fondal.

Selv om Hero ligger over satsene til NHO 453-tariffen, mener Fondal at lønna må opp.

– Det tror vi også vil bidra til mindre gjennomtrekk blant de ansatte, noe også arbeidsgiver er interessert i, sier Fondal.

Anbudsregimet påvirker

Hero vedgår at lønnsutviklingen var dårligere fram mot 2021, men sier de historisk sett har ligget over andre private operatører og markert over minstelønnssatser.

– Vår bransje hadde fra 2017 og til 2022 en kraftig nedgang i aktivitet som følge av svært lave asylankomster. Det har også lønnsutviklingen i de årene blitt påvirket av, sier Vidar Torheim, direktør i Hero til Fagbladet.

– I anbudskonkurranser på drift av større mottak med store personalgrupper hvor lønnskostnader er en stor del av kostnadsbildet, registrerer vi noen ganger at andre tilbydere har lavere totalpris enn oss med resultat at vi ikke vinner disse kontraktene, sier Torheim.

Les også: Viktoria (31), Vidar (60) og Tina (42) er alle lavtlønte, men ingen av dem får lavlønnstillegg

– Lavtlønna

Minstelønn for ufaglært uten ansiennitet ligger på 368.000 kroner i året nå. Det er godt under grensen for lavlønn i Norge. Denne summen forventes regulert fra 1. mai i år:

– Det vil også inkludere det lokale lønnsoppgjøret, som vi per nå ikke vet resultatet av. Vi hadde håpet på forhandlinger mellom Fagforbundet og NHO før sommeren, men det lot seg dessverre ikke gjøre, sier Torheim.

– Flere har organisert seg, og det har blitt flere plasstillitsvalgte nå. Er det en bra ting?

– Det forholder vi oss til. Vi har ingen negative assosiasjoner til det, sier Hero-direktøren.

Fafo-forsker Guri Tyldum sier det er forsket lite på arbeidsvilkårene til de som jobber i norske asylmottak.

Hanna Skotheim

– Vi vet for lite

Fafo-forsker Guri Tyldum er blant Norges fremste ekspert på asyl og integrering.

– Vi vet for lite om arbeidsvilkårene til ansatte i norske asylmottak. Det er et paradoks, med tanke på den viktige jobben de gjør med å møte asylsøkerne i en tidlig fase, sier Tyldum.

Oslo Economics har sett på hvordan opp- og nedbyggingen av asylmottak påvirker de ansatte i mottakene. De som ansettes i oppbemanningsperioder, har lavere utdanning og mindre erfaring i bransjen. Blant dem er det også flere med innvandrerbakgrunn.

«Ustabiliteten kan gjøre asylmottakene mindre attraktive som arbeidsplasser,» konkluderte forskerne, som gjorde undersøkelsen på vegne av UDI.

Tyldum sier det er viktig å sikre rett kompetanse i mottakene.

– Det er krevende jobber de har – det vet vi også fra forskning på de som jobber i kommunene med å ta imot bosatte flyktninger, sier Fafo-forskeren.

Er et bindeledd

Osaimi på asylmottaket i Trondheim mener arbeidsgiver risikerer å miste kvalifiserte ansatte med viktig kompetanse hvis ikke bransjen snart får et løft i lønn.

– Kompetanse er viktig når du jobber med mennesker som er i sårbare situasjoner. Vi som jobber her, blir et bindeledd mellom asylsøkerne og offentlige etater og ulike organisasjoner, sier hun.

En del av jobben er å skaffe riktig helsehjelp og koble på instanser som barnevern.

– Lønn og kompetanse henger sammen, mener sosionomen.

Løft må til

Overenskomst NHO 453 samler også institusjoner innen barnevern og omsorg, samt ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Bymisjonen og Blindeforbundet.

– Lønn er det viktigste i år, slår leder av forhandlingsutvalget Anne Green Nilsen i Fagforbundet fast.

I september møtes partene.

– Frontfaget gir rammen, og vi forventer uttelling på det nivået. Vi sammenligner oss med offentlig sektor i disse tjenestene, for det er jo offentlig velferd vi snakker om, sier Green Nilsen.

Fagforbundet har rundt 2300 medlemmer hos arbeidsgivere tilknytta NHO 453, en overenskomst som krever lokale særavtaler i tillegg til det sentrale.