JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
SPILT UT: Frisører som Viktoria Dalehamn (31) på Ørlandet, fabrikkarbeidere som Vidar Schancke (60) på Sunnmøre og baristaer som Tina Ulriksborg (42) i Trondheim: Alle står uten lavlønnstillegg.  

SPILT UT: Frisører som Viktoria Dalehamn (31) på Ørlandet, fabrikkarbeidere som Vidar Schancke (60) på Sunnmøre og baristaer som Tina Ulriksborg (42) i Trondheim: Alle står uten lavlønnstillegg.  

Berit Baumberger/privat

Lønn

Viktoria, Vidar og Tina er alle lavtlønte. Men ingen av dem får lavlønnstillegg

I minst 15 år har deler av fagbevegelsen protestert på hvordan LO velger ut hvem som er lavtlønte. Nå krever flere tillitsvalgte en endring.



25.01.2024
13:39
25.01.2024 14:45

berit.baumberger@fagbladet.no

I takt med dyrtida og rentegaloppen øker også misnøyen mot den modellen som brukes for å velge ut hvem som får lavlønnstillegg i lønnsoppgjør.

I årevis har dette vært et ømt tema, og for tre år siden konkluderte et Peggy Hessen Følsvik-ledet utvalg med at dagens modell har mangler – og pekte på to alternativer.

Men LO bruker fortsatt samme, gamle modell.

– Det er så urimelig som det kan bli, sier frisør Viktoria Dalehamn.

PEKER PÅ URETT: Plasstillitsvalgt Dalehamn sier hun ikke hadde hatt råd til hus hvis ikke samboer, som jobber på hovedflystasjonen på Ørlandet, hadde god lønn. Bak henne står mange lavlønna frisørkolleger med fireårig utdanning og svennebrev.

PEKER PÅ URETT: Plasstillitsvalgt Dalehamn sier hun ikke hadde hatt råd til hus hvis ikke samboer, som jobber på hovedflystasjonen på Ørlandet, hadde god lønn. Bak henne står mange lavlønna frisørkolleger med fireårig utdanning og svennebrev.

Berit Baumberger

– Grovt urettferdig

Det blåser friskt på Ørlandet, snøkorn virvler bortover hålka, på vei mot kjøpesenteret Libra. Her, ytterst på Fosen-halvøya, møter vi Viktoria Dalehamn, som tar imot betaling fra sin siste kunde for dagen. Litt rydding og kosting, så er hun klar til å si sin mening om det hun kaller «grovt urettferdig»:

– Det er trist at vi ikke har kommet lenger. Jeg elsker jobben min, men som i andre kvinnedominerte yrker har vi vært for snille, sier Dalehamn.

– Men nå er det nok.

Mange grupper rammes

I dag beregnes lavtlønte ut fra snittet innenfor hver overenskomst, som må være under 90 prosent av en industriarbeiderlønn.

I fjor var det 488.000 kroner, men av ulike årsaker blir mange lavtlønte stående helt på sidelinjen.

Problemstillingene varierer og involverer konflikter rundt hvilke tall som virkelig gjenspeiler lønna. Overordnet kan man si at noen grupper med høyere lønn drar opp snittet og «ødelegger» for de lavtlønte.

Andre priser i distriktet

De med lengst ansiennitet i frisørsalongen på Brekstad tjener godt under lavlønnsgrensa, ifølge Dalehamn.

– Én ting er at en del frisører i Oslo drar opp lønnssnitt. Her på Brekstad er det umulig å ta sånne priser! Noe annet er at vi ikke er enige i tallene, sier Dalehamn.

Ifølge SSB-tall er frisører lønnstapere, men regnestykket ser annerledes ut når arbeidsgivers tall kommer på bordet.

Mange frisører jobber deltid og justerer arbeidstida etter hvor mye det er å gjøre. Da blir snittlønna kunstig høy når deltid gjøres om til årsverk i statistikken, mener frisørene.

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbundet, ønsker en modell basert på ansattes grunnlønn, og viser til hvordan det gjøres i Spekter-området.

– For å endre et såpass innarbeidet prinsipp og modell, trenger vi å stå samla i LO-familien, skriver Larsen i en e-post.

Så la oss sjekke hva resten av LO-familien mener:

• Fellesforbundet har vedtak på å endre modellen, «for eksempel» til bedriftsvise tillegg.

• I Industri Energi krever de bytte av modell. Også der pekes det i retning bedriftsnivå.

• NTL mener modellen burde være slik at den treffer hvert enkelt individ.

• HK og NNN ser problemer med dagens modell, men vil ikke være bastante på endring.

– Hele systemet bommer

Fabrikkarbeider Vidar Schanke (60) har jobbet i møbelbransjen i 40 år, og han forteller at en med full ansiennitet tjener 429.000 kroner i året. Likevel står Schanke og kollegaene uten tillegget år etter år.

Fabrikkarbeider Vidar SchankeFabrikkarbeider Vidar Schanke.

Fabrikkarbeider Vidar SchankeFabrikkarbeider Vidar Schanke.

PRIVAT

– Det blir like feil hver gang, og etter hvert som årene går, forsterkes forskjellene. Hele systemet bommer så lenge vi som har minst, ikke løftes. Jeg forstår jo at arbeidsgiversida kjemper imot dette, men vi forventer at LO skal jobbe for endring, sier Schanke, tillitsvalgt i Industri Energi.

– Vi er for snille og har godtatt det for lenge. Men nå har vi kommet til det punktet at vi ikke kan godta det lenger. 

Møbelbransjen sliter samtidig i alvorlig motvind, og nå har han bare 44 kollegaer igjen i fabrikken på Sunnmøre.

Hans kollegaer hos møbelgiganten Ekornes trekker opp snittlønna, og Schanke kaller det et paradoks at de skal ha dårlig samvittighet for at deres lønninger rammer andre.

– Det er jo systemet som er feil! slår Schanke fast.

AU-medlem Asle Reime i Industri Energi er krystallklar:

– Vi krever at modellen byttes ut. Den rammer arbeidere i to av våre tariffområder på en veldig skjev måte. Hvis det blir samordna oppgjør i år, er det soleklart at dette må på forhandlingsbordet, sier Reime.

– Hånd til munn

I over 20 år har Tina Ulriksborg (42) jobbet som barista på NTNU, en jobb hun beskriver som god og trygg, hos arbeidsgiver Studentsamskipnaden. Men én ting er hun veldig misfornøyd med – ja, såpass at hun skammer seg over å si det høyt: Hvor mye hun tjener.

– Som aleneforsørger er det ikke lett å få det til å gå rundt med utgifter til bolig og alt annet. Det er fra hånd til munn for hver lønning, sier Ulriksborg.

FØLER SKAM: – Det er skambelagt å være lavtlønna, og jeg kvier meg i sosiale sammenhenger når det blir tema, sier Tina Ulriksborg.

FØLER SKAM: – Det er skambelagt å være lavtlønna, og jeg kvier meg i sosiale sammenhenger når det blir tema, sier Tina Ulriksborg.

Berit Baumberger

Hver gang det er pause i forelesningene, kommer studenter i horder mot kafeen i kjelleren på realfagsbygget på Gløshaugen i Trondheim. Ulriksborg tar unna køen mens leder av NTL Studentsamskipnadene, Synnøve Bakken, snakker videre med Fagbladet.

Bakken har frontet denne kampen i årevis, uten å bli hørt. I overenskomsten deres samles mange yrkesgrupper, fra baristaer og renholdere til prosjektutviklere og seniorrådgivere.

– Det er et stort sprik i hva folk tjener, sier Bakken, som vil ha lavlønnstillegg på individnivå.

SVÆRT KRITISK: – Hvis ikke modellen endres, vil lønnsforskjellene bare øke, sier Synnøve Bakken i TL Studentsamskipnadene.

SVÆRT KRITISK: – Hvis ikke modellen endres, vil lønnsforskjellene bare øke, sier Synnøve Bakken i TL Studentsamskipnadene.

Berit Baumberger

Også hos henne, som hos frisørene, hersker uenighet rundt hvilke lønnstall som er riktige.

Tina Ulriksborg har vært organisert hele livet:

– Jeg betaler villig en prosent av lønna mi hver måned, men slike saker gjør at jeg mister tilliten til fagbevegelsen, sier Ulriksborg.

I henhold til tariff hadde hun tjent 415.000 kroner i året hvis hun hadde stått i full stilling, noe som er langt under lavlønnsgrensa. Der er hun imidlertid ikke: 42-åringen er aleneforsørger for to barn og har derfor valgt å jobbe 80 prosent:

– Ifølge fattigdomskalkulatoren til Kirkens Bymisjon regnes jeg som fattig, forteller Ulriksborg.

Ifølge Bakken ga arbeidsgiver et lokalt lavlønnstillegg på 0,75 kroner i fjor. Det nasjonale tillegget – som de ikke får – lå imidlertid på mellom 3 og 4 kroner.

Basert på lønnsstatistikk anslår Bakken at mer enn to tredeler av deres rundt 480 medlemmer fra studentsamskipnadene innenfor Virke er lavtlønna.

De to damene i Trondheim har forbundsleder Kjersti Barsok i ryggen:

– Ja, NTL mener at modellen burde treffe hvert enkelt individ, skriver Barsok i en sms.

Fellesforbundet vedtok endring

Det mektige Fellesforbundets landsmøte vedtok i fjor høst at det er «viktig at det etableres modeller for lavlønnstillegg som er treffsikker, understøtter overenskomstens lønnssatser og oppleves som rettferdig, som for eksempel bedriftsvise tillegg».

– Vi vil jobbe for en ny modell, slår Knut Antvard Øygard fast.

Han er rådgiver i Fellesforbundet og har jobbet svært mye med temaet, blant annet i det Peggy-ledede utvalget fra 2021.

Per Erik Moen i Fellesforbundet i Steinkjer og Stjørdal er glad flere er med på å løfte saken:

– Vi har vært lovet gull og grønne skoger før, men det har alltid endt opp i kål. Derfor er jeg skeptisk, men mer enn noen gang før kan vi kanskje håpe på gjennomslag? Vi krever endring nå! sier Moen.

Ingen klar mening

Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN) har ingen klar mening i saken:

– Vi er enig i at dagens modell ikke treffer alle, heller ikke blant våre medlemmer, men vi er usikre på om det finnes bedre modeller, sier forbundsleder Anne Berit Aker Hansen.

Christopher Beckham, forbundsleder i Handel og Kontor, vil ikke være bastant:

– Dagens modell treffer ikke alle våre lavlønna medlemmer. Vi krever ikke at modellen byttes ut, men vi ønsker å se på alternativer. Vi har ulike utfordringer i ulike næringer, så det er ikke sikkert at én modell passer alle, sier Beckham.

VANSKELIG SAK: – Vi må fortsette med dagens modell frem til vi har et godt alternativ, slår HK-lederen fast.

VANSKELIG SAK: – Vi må fortsette med dagens modell frem til vi har et godt alternativ, slår HK-lederen fast.

Brian Cliff Olguin

Hva skjer, LO?

Har LO gjort noe siden rapporten ble lagt fram i 2021? I fjor ble LO og NHO enige om et slags steg videre:

– I mellomoppgjøret fikk vi på plass en avtale om at vi skal se på dette fram mot oppgjøret neste år. Lavlønnstillegget er også tema i det inntektspolitiske utvalget, og vi har jevnlige møter fram mot representantskapet i februar, så det kan hende det blir berørt der, sier LO-nestleder Steinar Krogstad.

– Blir det berørt eller ikke?

– Det vet vi jo ikke ennå, sier Krogstad, som kaller arbeidet en «pågående prosess».

LO-nestleder Steinar Krogstad.

LO-nestleder Steinar Krogstad.

Jonas Fagereng Jacobsen

– Rapporten fra 2021 peker på to konkrete alternativer til dagens modell – er det ikke en marsjordre om å bytte ut dagens modell?

– Det er ingen garanti for det.

– Tillitsvalgte i Fagforbundet, Industri Energi, Fellesforbundet og NTL sier klart ifra om at de nå forventer at LO bytter modell. Kommentar?

– Dette er både en intern debatt i LO og et arbeid vi setter i gang med overfor NHO.

– Men det er ikke så lett å være klar overfor NHO hvis dere ikke er enige i LO-familien?

– En ny modell kan løse noe, og så føre til andre ulemper, så bildet er ikke entydig, sier Krogstad.

– Misfornøyde i Trondheim

Lavlønnstillegg blir tema på Trondheimskonferansen nå i helga, der 580 deltakere fra det ganske land samles av LO i Trondheim.

Om at lavlønnstillegget blir tema på Trondheimskonferansen, sier han:

– Det er representantskapet som skal avgjøre dette, ikke Trondheimskonferansen. Det kan bli tema i februar, men det er altså ikke avklart ennå.

– Hele Trondheimskonferansen er full av folk som er misfornøyde med LO, så det er ikke noe nytt, sier Krogstad, og legger til at vi må få med at det sies med glimt i øyet.

– Et lavlønnet medlem av NTL sier det er slike saker gjør at hun mister tilliten til fagbevegelsen?

– Det er det ingen grunn til. Vi har utfordringer med modellen, ja, og vi skal prøve å forbedre den. Men en skal ikke se seg så mye rundt før man slår fast at lavlønnsproblemer er mye større i andre land enn i Norge. Men for de som har lavlønn og sliter med å betale regningene sine, er det en reell utfordring. Streiken i fjor dreide seg i stor grad om ekstra tillegg til lavtlønte, sier Krogstad.

– En lavlønnet fabrikkarbeider i Industri Energi forventer at LO skal jobbe for endring av modell?

– Jeg er enig, men vi bytter ikke modellen før vi har en bedre klar, sier Krogstad.

– Fellesforbundets Knut Øygard mener kritikken har økt i styrke?

– Kritikken har ligget der hele tiden. Det er vanskelig fordi det handler ikke bare om modell, men om forhandlingsstyrke og mange andre forhold, sier Krogstad. 

2025 neste mulighet

Fagbladet har spurt NHO og Virke hvordan de stiller seg til kravet fra deler av fagbevegelsen. Direktør for arbeidsliv og tariff i NHO, Nina Melsom, viser til protokolltilførselen fra vårens mellomoppgjør om at dette blir tema fram mot 2025. 

Virkes kommunikasjonssjef skriver: «Vi står som kjent foran et hovedoppgjør til våren, og det er naturlig at diskusjonene skjer mellom forhandlingspartene.»

Saken på 1-2-3

• LOs modell for å avgjøre hvem som får lavlønnstillegg, baserer seg på snittlønna i hver overenskomst.

• Når noen grupper ansatte har høyere lønn, trekker de opp snittet. Da blir deres lavtlønte kolleger stående uten tillegg.

• Dette har deler av fagbevegelsen protestert på i årevis, uten å nå fram.

Fakta: Lavlønnstillegg

• Siden 1990 har det ved alle samordnede oppgjør, både hovedoppgjør og mellomoppgjør, blitt gitt egne lavlønnstillegg i LO-NHO-området.

• Samme modell har vært i bruk i 17 år: Et tillegg gis til alle overenskomstområder med et lønnssnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn. I fjor var grensa 488.000 kroner.

• I 2021 konkluderte et LO-ledet utvalg med at modellen har mangler, og de pekte på to alternativ til dagens modell: Å gi tillegget på individ- eller bedriftsnivå.

• Likevel fortsetter man å bruke samme modell som før. 

Kilde: Rapporten Lavlønnsmodeller (2021)

25.01.2024
13:39
25.01.2024 14:45

Saken på 1-2-3

• LOs modell for å avgjøre hvem som får lavlønnstillegg, baserer seg på snittlønna i hver overenskomst.

• Når noen grupper ansatte har høyere lønn, trekker de opp snittet. Da blir deres lavtlønte kolleger stående uten tillegg.

• Dette har deler av fagbevegelsen protestert på i årevis, uten å nå fram.

Fakta: Lavlønnstillegg

• Siden 1990 har det ved alle samordnede oppgjør, både hovedoppgjør og mellomoppgjør, blitt gitt egne lavlønnstillegg i LO-NHO-området.

• Samme modell har vært i bruk i 17 år: Et tillegg gis til alle overenskomstområder med et lønnssnitt under 90 prosent av industriarbeiderlønn. I fjor var grensa 488.000 kroner.

• I 2021 konkluderte et LO-ledet utvalg med at modellen har mangler, og de pekte på to alternativ til dagens modell: Å gi tillegget på individ- eller bedriftsnivå.

• Likevel fortsetter man å bruke samme modell som før. 

Kilde: Rapporten Lavlønnsmodeller (2021)




Mest lest

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Fagbevegelsen har hatt oppmerksomhet mot AFP og lønn, men vi må ikke glemme pensjonen gjennom folketrygden, mener Tor Rønning (til venstre) og nestleder Roger Olsen i Fellesforbundets klubb på grossistlageret til Astrup AS i Oslo.

Roy Ervin Solstad

Lagerarbeidere advarer: – Mange kommer til å få pensjonssjokk

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Ringnes-arbeiderne stemte ja til politisk streik mot den økende makta til dagligvarekjedene. Klubbleder Erik Torkelsen får derimot nei til å gjennomføre streiken fra andre hold.

Erlend Angelo

500 Ringnes-arbeidere sto klare til å streike. Da satte LO foten ned

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

ORGANISATOR: Salgskonsulent i BCP Norway, Arne J. Aarum, fikk med seg de fleste av kollegene sine og søkte om tariffavtale.

Brian Cliff Olguin

Tipset Arne fikk av en kollega, var verdt over en million kroner i pensjon

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Etter pandemien hadde ikke tillitsvalgt Gro Enger og kollegene noe kontor å komme tilbake til.

Herman Bjørnson Hagen

Gro fikk valget mellom sluttpakke, fem timers pendling eller hjemmekontor for alltid

Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Hjelpepleier May Brit Bang (f.v.), helsefagarbeider Silje Eike og lærling Madelen Mæland henter ut medisin. Det er tre ansatte på vakt på natta. I dag får de hjelp av en lærling i tillegg.

Jan Kåre Næss

På dette sykehjemmet må alle ansatte jobbe nattevakt

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Overgangsalderen kan være slitsomt. Likevel gjøres det ikke mye for å tilrettelegge for kvinnene i den.

Brian Cliff Olguin

Anne var på toppen av karrieren. Så kom overgangsalderen

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

– Jeg møter mange unge som er redde for å om de har råd til å bli gamle, sier NTL Ung-leder John Magne Pedersen Tangen.

Guro Gulstuen Nordhagen

– Mange blir utbrent før de passerer 35. Det skremmer vettet av meg

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

– Russland har en egen evne til å gå de mest uventede veiene når det gjelder. I det øyeblikket krigen er over må vi, i samarbeid med våre allierte, finne ut hvordan vi vil nærme oss dette. Vi kan ikke ha noen alenegang, sier Rune Rafaelsen.

Helge Rønning Birkelund

Han kjempet for et godt naboskap med Russland. Nå er Rune (69) bare fortvilet

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

– Først tenkte jeg bare «hva er det du snakker om». En Tesla i vannet er jo ikke noe man hører om hver dag, sier Nicholay Nordahl. 1. februar reddet han to personer fra en synkende Tesla i Oslofjorden.

Brian Cliff Olguin

Nicholay ble redningsmann da Teslaen havna i fjorden

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

To oljearbeidere jobbet store deler av arbeidstiden sin som innleid på et flerbruksfartøy, men fikk ikke like vilkår som de fast ansatte. Nå har de fått medhold i retten om at de skulle fått det. Bildet er av flerbruksfartøyet «North Sea Gigant» og er kun ment som illustrasjon.

Arkivfoto: Vigdis Askjem (Illustrasjon)

To oljearbeidere fikk lavere lønn enn kollegaene. Nå får de flere hundre tusen i erstatning

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

– Sosialarbeidere kan godt være en litt stoltere profesjon, sier Hilma Nikolaisen.

Fartein Rudjord

«Systemet» har ikke gjort det lett for alenemor Hilma

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

– Vi har råd til å la være å ta innover oss hva energi faktisk koster, sa Statnett-direktør Hilde Tonne i podkasten Stavrum & Eikeland.

Leif Martin Kirknes

Hvis Statnett-sjefen fikk velge, hadde strømstøtten blitt fjernet

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

UT AV VESTBREDDEN: UNI Global Union-leder Christy Hoffman vil ha Oljefondet ut av okkuperte områder.

Brian Cliff Olguin

20 millioner arbeidere fra 150 land med Palestina-krav til Oljefondet

Debatt

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Mange av LOs medlemmer klarer så vidt å være i arbeid til fylte 62 år. Disse medlemmene står nå i fare for å bli presset over på den lange og tunge vegen til uføretrygd, skriver Steinar Rasmussen. (Illustrasjonsfoto)

Tormod Ytrehus

Uforståelig at ledelsen i LO godtar en økning av pensjonsalderen

Kommentar

Her er vi vitne til en prosess hvor det er svært vanskelig å reversere arven etter Erna Solberg, skriver Kjell Werner.

Her er vi vitne til en prosess hvor det er svært vanskelig å reversere arven etter Erna Solberg, skriver Kjell Werner.

Leif Martin Kirknes

Erna splittet fagbevegelsen

Drytech er best kjent gjennom produktet Real Turmat: Frysetørkede middagsmåltider til å ha i tursekken. Nå varsler bedriften permitteringer. – Surt, sier tillitsvalgt i den lokale NNN-klubben, Patrik Solberg.

Drytech er best kjent gjennom produktet Real Turmat: Frysetørkede middagsmåltider til å ha i tursekken. Nå varsler bedriften permitteringer. – Surt, sier tillitsvalgt i den lokale NNN-klubben, Patrik Solberg.

Erlend Angelo

Turmat-produsent må permittere når Forsvaret ikke fornyer kontrakten

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Kristiansund snur om kravet til bedrifter med skjenkebevilling.

Sissel M. Rasmussen

Ansatte i utelivet skulle få bedre kår. Nå snur kommunen

KREVER MER LØNN: Nå er det vår tur, sier NTL-erne Jorid Ness (f.v.), Nina Nygård, Therese Aune Nøtnes og Gard Grande på Ørland flystasjon.

KREVER MER LØNN: Nå er det vår tur, sier NTL-erne Jorid Ness (f.v.), Nina Nygård, Therese Aune Nøtnes og Gard Grande på Ørland flystasjon.

Nina Hanssen

Ansatte i Forsvaret: – Det er vår tur nå. Lønna må opp

Hovedtillitsvalgt i Store Norske, Rune Mjelde (t.v.), og Svein Jonny Albrigtsen har kjempet for å bevare kullarbeidsplasser på Svalbard i årevis. Mjelde etterlyser en plan for hva som vil skje når Gruve 7 etter planen skal stenges neste år. (Arkivfoto)

Hovedtillitsvalgt i Store Norske, Rune Mjelde (t.v.), og Svein Jonny Albrigtsen har kjempet for å bevare kullarbeidsplasser på Svalbard i årevis. Mjelde etterlyser en plan for hva som vil skje når Gruve 7 etter planen skal stenges neste år. (Arkivfoto)

Katharina Dale Håkonsen

– Regjeringen tar bort livsgrunnlaget til 70 ansatte

Colourbox

Hjemmekontor på heltid ga symptomer på depresjon og angst


Flere saker