ANDERS HAUGE-ELTVIK

anders@lomedia.no

Lavlønnstilleggene kommer ikke alltid de lavtlønte til gode.

For leder Synnøve Bakken i NTL Studentsamskipnadene, førte årets oppgjør med Virke til en rekke klager fra lavtlønte medlemmer i Virke-avtalen som ikke får lavlønnstillegget.

– Vi går faktisk ned i reallønn, for andre år på rad. Jeg blir litt frustrert, både på egne og medlemmenes vegne, av at de som lager disse avtalene ikke skjønner at det er krevende å gå ned i lønn år etter år, og at de synes det er greit, sier Bakken.

• Ingeniør Quree (29) har søkt 1.000 jobber – men ikke blitt innkalt til ett eneste intervju

Lav lønn

NTL Studentsamskipnadene organiserer en rekke grupper i landets studentsamskipnader, blant annet de som jobber i kafeene, renholdere, legesekretærer, driftsteknikere, kommunikasjon, bolig, it-arbeidere, bokhandler, kokker og regnskapsmedarbeidere.

– Flere av disse er slitere, med dårlige rygger, skuldre og knær, sier Bakken.

En stor del av disse tjener langt under terskelen for å få lavlønnstillegget. Men de får det ikke likevel.

– Det skaper misnøye. Medlemmene tenker mye på lønna si, den er jo veldig viktig for folk, sier Bakken, og innrømmer at hun er redd dette kan gjøre at NTL mister medlemmer.

Bakken forteller at hun har sett tilfeller der arbeidsgivere har måttet øke lønnen med opp mot 100.000 kroner for å få fylt ledige stillinger.

– Det sier jo litt om lønnsnivået vårt. Men det går utover våre medlemmer, sier Bakken, som selv er godt innenfor grensa for tillegget – selv med fagbrev og ekstra utdanning.

• Disse 27 yrkene gikk ned i lønn i fjor

Endring

Nå mener hun fenomenet, som også oppstår i andre tariffavtaler i andre bransjer, må lukes bort.

– Vi føler jo at vi blir litt ofra. Jeg blir litt irritert når man etter oppgjøret skryter av lavlønnsprofilen, mens vi ikke blir sett, sier hun, og viser en lønnstabell der de lavest lønte i dette området tjener rundt 320.000 kroner etter ti års ansiennitet.

Bakken legger til at det er flere problematiske sider ved tariffavtalene. Blant annet er studenter som jobber som instruktører på studentsamskipnadenes treningssentre ikke omfatta av avtalen, og Bakken tør nesten ikke tenke på hva de får i lønn.

Uravstemningene i oppgjørene for Studentsamskipnadene har resultert i høye «nei»-andeler de siste åra. Bakken tror det blir flere skuffende oppgjør for medlemmene hennes.

– Det virker som vi blir for små, oppsummerer hun.

Problem

Oppgjøret mellom LO og Virke, resulterte i det samme lavlønnstillegget som i LO/NHO-oppgjøret. Det innebærer rundt 3.000 kroner til alle de som tjener under 90 prosent av industriarbeiderlønn. Det utgjør rundt 407.000 kroner i årslønn.

Men dette tillegget får ikke de rundt 200 NTLerne i Studentsamskipnadene nyte godt av, på grunn av 60 godt betalte kollegaer.

– Grunnen til at de ikke får lavlønnstillegget i samordna oppgjør, er at man regner utifra lønna til alle ansatte på overenskomsten, forklarer forbundssekretær Tove Helvik i NTL.

I utregninga blir lederne trukket ut, men snittet av lønna til dem med akademisk utdannelse, høyskoleutdannelse og alle andre avgjør om denne avtalen har lavtlønte som skal ha tillegget. På grunn av de drøyt 60 i akademikergruppa, ble snittet for avtalen rundt 411.000, og dermed får ikke de 200 i studentsamskipnadene som har lav lønn tillegget. De studentsamskipsnadsansatte med arbeidsgivere i Spekter får imidlertid tillegget.

– Dette er et problem, ikke bare for oss, men alle med vertikale avtaler. Det må bli en diskusjon om å endre måten å gjøre dette på, mener Helvik, som anslår at snittlønna hadde endt et sted på 390-400.000 dersom de 60 best betalte hadde blitt tatt ut.

– Jeg skjønner at er veldig frustrerende for en som tjener 320.000 kroner etter 20 år i jobben, å ikke bli klassifisert som lavtlønt. De synes det er urettferdig, men det er sånn avtalen virker, og derfor bør vi se på dette, sier hun.