Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Trekk i lønn ved ekstravakter, krav om å stå over lunsjen, innkalling til månedlige samtaler om barnets behov, skulende blikk og sure kommentarer fra kollegaer.

Dette er noen eksempler på henvendelser organisasjonen Ammefri Råd og Rettigheter får i sin Facebook-gruppe.

Organisasjonen så dagens lys etter at KS endret hovedtariffavtalen i 2022; Dersom arbeidstaker skulle ha rett til betalt ammefri etter at barnet fylte ett år, måtte hun nå ha en erklæring fra helsepersonell om at barnet hadde særskilte behov.

– Det var den famøse KS-innskrenkingen og setningen om særskilte behov som var grunnen til at vi starta Ammefri Råd og Rettigheter, sier sangpedagog Lisa Gabrielsen Nybrott, som selv ammet da hun sammen med sosionom Lene Rørvik startet organisasjonen i 2022.

Les også: Småbarnsmor Nora (29) slår alarm om amme-rettigheter

Lovløse tilstander

Mens Rørvik akkurat rakk å benytte seg av retten til betalt ammefri utover ett år før reglene ble endret, måtte Nybrott skaffe en erklæring om spesielle behov hos barnet sitt for å få innvilget det samme.  

Begge mente det var viktig å ta kampen om den lovfestede rettigheten på vegne av andre mødre i arbeidslivet.

– Det var ganske lovløse tilstander der ute, sier Nybrott.

– Lovløse tilstander, på hvilken måte?

– Hvis jeg skal være diplomatisk, vil jeg si at regelverket rundt ammefri kan være vanskelig å forstå. Og kanskje er litt lite kjent. Lovteksten er en av de korteste vi har, den forteller at kvinner kan ta fri fra jobb for å amme. Men så tolker enkelte arbeidsgivere regelverket i deres favør og sier ting som: Du får ikke ammefri på nattevakter, for vi har ikke nok folk. Far må komme til mors arbeidsplass med barnet, hvis hun skal amme. Reisevei teller ikke som ammefri. Du opparbeider deg ikke plusstid når du ammer. Sånt får vi inn hver eneste uke. Fakta er at ammefri verken kan nektes, overstyres eller overprøves av arbeidsgiver.

Nødvendig informasjonsarbeid: Lisa Nybrott er en av grunnleggerne av organisasjonen Ammefri Råd og Rettigheter. Månedlig får de opp mot 70 henvendelser fra unge mødre om hvilke rettigheter de har i arbeidslivet.

privat

Rørvik og Nybrott registrerte at det var mange som mente noe om saken, både i fagforeninger og ammehjelpsgrupper, men få som nådde fram til riktig instans.

– Det var i og for seg ikke så rart. Vi satt jo hjemme og ammet. Hvis vi skulle få til noe, var vi nødt til å stå sammen.

Ammefri har i dag 200 betalende medlemmer og nesten 4500 medlemmer på Facebook. 4000 av medlemmene har vært aktive i gruppa den siste måneden, ifølge en analyse organisasjonen selv har utført.

Pressede kvinneyrker

De er helsearbeidere, sykepleiere og lærere: Å amme barnet sitt utover fødselspermisjonen virker paradoksalt nok vanskeligst å få til i kvinnedominerte yrker, hvis man skal dømme etter henvendelsene til Ammefri.

– Kanskje ikke så rart, mener Nybrott.

– Det handler om arbeidsplasser som er pressa på tid og folk, som sliter med å rekruttere og har spesielt pressede arbeidssituasjoner. Arbeidstakere som allerede løper beina av seg, kan oppleve det vanskelig at en kollega må bort for å amme, men det er arbeidsgiver som plikter å tilrettelegge for ammefri.

Organisasjonen Ammefri Råd og Rettigheters erfaringer stemmer godt med funnene i Arbeidsforskningsinstituttets (AFI) rapport «Diskriminering av foreldre i arbeidslivet» fra 2021.

På oppdrag fra Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) undersøkte ei gruppe forskere hvilke utfordringer foreldre møter på arbeidsplassen i forbindelse med graviditet og foreldrepermisjon. Utvalget besto av ansatte og ledere i barnehage, skole og advokater.

Flere informanter brakte selv opp temaet gjennomføring av ammefri.

– Ammefri har vært en rettighet siden 1956 og tas av mange for gitt, men det viste seg at folk møter på en rekke praktiske hindringer når de skal ta ut denne rettigheten, forteller forsker Tanja Nordberg.

Barnehage- og skoleledere trakk fram problemet med å få tak i vikarer som kan jobbe i korte tidsrom morgen og ettermiddag.

– Ingen ble direkte nektet å ta ut ammefri, men lærere kunne for eksempel bli oppfordret til å ta ut ammefri i forberedelsestida, framfor undervisningstida. Da får man i praksis ikke reduksjon i arbeidsoppgaver eller lønnet ammefri. I barnehagen ble utfordringen løst ved at ansatte som ammet, ikke fikk tidlig- eller senvakter, noe som betyr at det blir økt belastning på kollegaene hvis noen skal ha ammefri.

I AFI-rapporten uttaler en barnehagestyrer at vedkommende er glad det er sjelden noen spør om ammefri, og at de heller ikke selv har informert sine ansatte om rettigheten. Det hadde rett og slett vært for utfordrende å få til. Fordi ammefri ikke innebærer noen form for økonomisk kompensasjon til arbeidsgiver, innebærer tilrettelegging en økonomisk belastning for arbeidsgiver.

– Selv om de ikke eksplisitt blir nektet ammefri, kvier mange seg for å be om det. De vet at hvis de krever sin rett, så vil det koste for mye, både for arbeidsgiver og for kollegene som må steppe inn.

Sjelden fugl i fagforeningen

Amming er et diskrimineringsgrunnlag med vern på linje med graviditet. Det er aldri tillatt å forskjellsbehandle ved ansettelser eller forlengelse av vikariater eller midlertidige stillinger.

Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) får til sammen rundt 1250 henvendelser om arbeidsliv i året. Hittil i år har de hatt 13 saker om forskjellsbehandling som følge av ammefri, forteller rådgiver Thea Borkhus Gabrielsen.

De fleste av disse gjelder helsepersonell eller lærere: For eksempel turnusarbeidere som ikke får nattevakter fordi de ammer, eller som mister kontaktlæreransvar. Folk som får beskjed om at de må ta igjen tiden de har brukt på amming.

En e-postrunde til lederne for Fagforbundets ti kompetansesentre viser at Fagforbundet har hatt få saker siden KS endret ordlyden i hovedtariffavtalen i 2022.

Tre av åtte kontorer som har svart, har hatt «et par, tre saker». I Fagforbundets sentrale saksbehandlingsarkiv er det kommet inn elleve saker etter 2022, får Fagbladet opplyst.  

En opptelling viste at Ammefri Råd og Rettigheter fikk 68 henvendelser, bare i august. Saker om kravet til «særskilte behov» hos barnet for å få betalt ammefri utover et år, utgjør hovedtyngden.

– Hvorfor får vi så mange saker og fagforeningene nærmest ingen? spør Lisa Nybrott i Ammefri.

Selv har hun flere teorier. En av dem handler om kombinasjonen mangel på kunnskap og sårbarhet.  

– Perioden da en kvinne skal tilbake i jobb og ta ut ammefri er sårbar. Vi anbefaler alltid våre medlemmer å ta kontakt med sin tillitsvalgte. Hvis hun ikke opplever tillitsvalgte som god å snakke med, eller vedkommende mangler kunnskap om ammefri, tar hun neppe kontakt igjen. Da tar hun kanskje heller kontakt med oss.

De fleste saker løser seg ganske raskt, forteller Nybrott. Ofte ved at organisasjonen støtter kvinnen i dialog med arbeidsgiver, og for eksempel tipser henne om å vise til Arbeidstilsynets sider og si «se her».

Ammefri skriver også uttalelser om problemstillingen til kvinnen det gjelder, hvor de dementerer eventuelle feilaktige påstander fra arbeidsgiver. En gjenganger er at ammefri skal tilpasses arbeidsplassens rutiner. Det stemmer ikke. Loven sier at kvinnen skal bestemme når rettigheten skal tas ut.

I fastlåste og alvorlig saker snakker organisasjonen med tillitsvalgte og oppdaterer på regelverket i forkant av eventuelle møter med arbeidsgiver.

–Noen tillitsvalgte er kjempegode, mens det nok er litt manko på kunnskap hos en del lokale tillitsvalgte. Når de ikke klarer å løse saken, og vi sier at de må ta det videre med fagforeningen på fylkesnivå, sier de nesten alltid «vi kan ikke».

– Hvorfor kan de ikke?

– Vi opplever at hvis saken ikke løses av lokal tillitsvalgt, så blir ikke saken tatt videre.

– Hva skjer da?

– Ingenting. Alternativet for kvinnen er ofte å avslutte ammingen eller ta ulønnet permisjon–som mange ikke har råd til. En kvinne som ønsker å amme, må ofte ha ammefri. Ellers kan produksjonen bli lavere enn ønskelig, og det kan ha uheldige konsekvenser for ammingen. Hvis brystet blir fullt av melk og melken står i brystet over for lang tid, kan hun få tette melkeganger og brystbetennelse. Da kan hun bli alvorlig syk med feber og behov for antibiotika og akutt legehjelp.

Oslo er verst

Nybrott nevner Oslo kommune som en arbeidsplass hvor det er spesielt vanskelig å være ammende mor.

Kommunen er et eget tariffområde, med en avtale som ligner resten av kommunesektorens–med ett viktig unntak: I Oslo kommunes avtale heter det at «Ved særlige behov kan tjenestefri med lønn ut over barnets første leveår vurderes.»

Hvem som skal vurdere behovet for betalt ammefri eller hvordan, sier avtalen ingenting om.