Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Nå starter lønnsoppgjøret for ansatte i kommunene.

I forkant av oppgjøret viser også en medlemsundersøkelse at mange av Fagforbundets medlemmer sliter med økonomien, og det bekymrer forbundslederen.

Blant de som er spurt, har 13 prosent vært nødt til å be om hjelp fra andre for å klare helt nødvendige utgifter. Tre prosent oppgir at de har oppsøkt matutdeling eller liknende.

Lovnader: Ansatte i kommunene skal få ekstra lønnsløft, lover LO-toppene

– Må løfte fra bunnen

– Selv om tre prosent ikke høres mye ut, snakker vi om mange enkeltmennesker, og tallene forteller tydelig om alvorligheten i dette og den vanskelige situasjonen mange av de ansatte i kommunene befinner seg i, spesielt de som er lavest lønnet. Det er heller ikke så rart, for mange av dem er blitt hengende etter i lønnsutviklingen i flere år. Derfor er det nå helt nødvendig at de får en lønnsøkning som vil gi dem økt kjøpekraft i dette oppgjøret, sier Mette Nord.

– Det er de som tjener aller minst som rammes hardest når prisene på helt nødvendige varer som melk og brød og strøm stiger slik de har gjort det siste året. Melk og brød er like dyrt for den lavtlønte som for den med god økonomi. Forskjellen er at den ene av dem merker prisstigningen mye mer enn den andre, fortsetter hun.

– Vi mener en slik lavlønnsprofil i kommuneoppgjøret sikres best ved at lønnstilleggene gis som sentrale tillegg i kroner. Vi ønsker et høyt generelt tillegg og økte minstelønnssatser for alle, sier Mette Nord.

Forskjellene øker: De som tjener minst, har dårligst lønnsvekst

Etter det Fagbladet erfarer, kommer LO Kommune i år til å kreve at alle tillegg blir gitt sentralt, og at det ikke settes av penger til lokale forhandlinger i kommunene.

Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning for de kommuneansatte er natt til mandag 1. mai. Hvis partene ikke skulle bli enige, er det satt av tid for en eventuell mekling 23. og 24. mai.

Grønt lys for å ta igjen etterslep

Tall fra Teknisk beregningsutvalg viser at mindrelønnsutviklingen mellom industrien og de kommuneansatte de siste tre årene er på 0,3 prosent. Med en ramme i LO/NHO-oppgjøret på 5,2 prosent må oppgjøret for de ansatte i kommunene være på minst 5,5 prosent for å ta igjen dette etterslepet.

Tidligere har LO-leder Peggy Hessen Følsvik sagt at de kommuneansatte må prioriteres i årets mellomoppgjør.

– De tre siste årene har de kommunalt ansatte tapt terreng i forhold til privat sektor. Det går ikke lenger. I år må de ansatte i kommunene sikres et skikkelig lønnsløft, sa LO-lederen til VG i februar.

Dette blir oppfattet som grønt lys til å gå ut over rammen for LO/NHO-oppgjøret som i utgangspunktet skal være normdannende for de andre oppgjørene i tråd med den såkalte frontfagsmodellen.

– Når ansatte i privat sektor har tatt ut mer i lokale tillegg det frontfagsrammen la opp til, og vi får et etterslep i kommunene, er det innenfor frontfagsmodellen å ta igjen dette etterslepet, sier Mette Nord.

Frontfaget: Dette ble LO og NHO enige om

– Krevende

– Vi står overfor ganske store økonomiske utfordringer i dette oppgjøret, sa Tor Arne Gangsø som er direktør for arbeidslivsområdet i KS på en pressebrifing tirsdag.

– Det er et krevende bilde vi går inn i, sier Tor Arne Gangsø.

Leif Martin Kirknes

– Alle har jo sett hva LO og Unio har vært opptatt av, nemlig at i år skal kommunal sektor prioriteres. Og da forstår jo vi det sånn at en prioritering betyr at de skal ha litt mer enn alle andre. I tillegg vil det garantert komme krav om å ta igjen andre grupper i lønnsutviklingen. For eksempel har sykepleiere og akademikere rykket fra det siste året.

– Vi vil bli møtt med et ganske sterkt krav om å ta igjen andre grupper. Men det er ikke så lett. Privat sektor kan legge økte kostnader over på kunden. Det kan ikke vi, så det er et krevende bilde vi går inn i, sier Gangsø.

Har allerede fått 2 prosent

Noe penger har de kommuneansatte allerede fått. Overheng og glidning (se faktaramme) er på til sammen 1,5 prosent.

I tillegg avtalte partene i hovedoppgjøret i fjor at ulempetillegget skulle økes fra 1. januar i år. Dette utgjør 0,4 prosent.

Det ble også et gitt et ekstra tillegg som utgjør 0,1 prosent hovedsakelig til lærere. Totalt utgjør med andre ord penger som allerede er bundet opp 2 prosent av oppgjøret.

Strekk i laget

Daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak tror det blir et tøft oppgjør.

– LO er opptatt av å løfte fra bunnen, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Martin Guttormsen Slørdal

– Det er alltid ekstra krevende når kravet ligger over frontfagsmodellen, og i tillegg er vi i LO opptatt av innretningen på oppgjøret for å sørge for å løfte fra bunnen slik at de som ligger lavest får mest, sier han.

Det er ikke til å underslå at det har vært til dels store interessemotsetninger mellom hovedsakelig LO og Unio om innretningen på tidligere oppgjør i kommunene. Der LO ønsker å løfte de lavest lønte mest, ønsker Unio å løfte dem med universitets- eller høyskoleutdanning, det vil si lærere og sykepleiere.

– Lærerne har fått mindre i mange år. Nå er det vår tur, sier Unios forhandlingsleder og leder i Utdanningsforbundet Steffen Handal til NTB.

Der LO ønsker mest mulig i generelt tillegg sentralt, ønsker Akademikerne at mest mulig skal forhandles lokalt.

– Det er selvsagt helt legitimt for forbund med en enkelt yrkesgruppe som medlemmer å slåss for nettopp denne gruppen. Samtidig håper jeg at også disse forbundene vil være med å se helheten i et oppgjør slik at vi klarer å gi hele laget et godt resultat, sier Mette Nord.

– Vi snakker om hele laget rundt eleven og hele laget rundt pasienten. Disse lagene omfatter ansatte med alt fra master til de uten formell utdanning. De har ulike funksjoner og oppgaver, men alle gjør en viktig jobb og skal ha anerkjennelse og et lønnsoppgjør som sikrer dem en anstendig levestandard, fortsetter hun.

Mange medlemmer sliter

Og dermed er hun tilbake til Fagforbundets medlemsundersøkelse som viser at mange medlemmer sliter etter den siste tidas prisstigninger.

I undersøkelsen oppgir sju av ti at de er bekymret for sin eller familiens økonomi:

• Én av ti blant de som har svart forteller at de har bedt om avdragsfritt lån på boligen sin.

• 8 prosent har tatt opp ekstra lån for å klare utgiftene sine.

• 13 prosent har vært nødt til å be om hjelp fra andre for å dekke nødvendige utgifter.

• 3 prosent har oppsøkt matutdeling eller liknende tiltak.

Dataene i undersøkelsen er hentet fra Fagforbundets medlemsundersøkelse i mars i år.

Utvalget i undersøkelsen består av drøyt 306.000 medlemmer, og i underkant av 45.500 svarte. Det gir en svarprosent på 15.