JavaScript is disabled in your web browser or browser is too old to support JavaScript. Today almost all web pages contain JavaScript, a scripting programming language that runs on visitor's web browser. It makes web pages functional for specific purposes and if disabled for some reason, the content or the functionality of the web page can be limited or unavailable.
–  Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

– Strømsjokket vil gi lavere lønninger, advarer Hogne Hongset.

Jan-Erik Østlie

Strømprisene

Eksperten fikk rett da han advarte mot høye strømpriser. Nå advarer han om lavere lønninger

Fagforeningsmann og tidligere informasjonssjef i Statoil slo alarm, men ingen partier satte ned foten. Nå advarer han om at strømprisene vil gi lavere lønninger og at flere offentlige arbeidsplasser kan ryke.


14.01.2022
10:39
02.02.2022 09:53

oystein.windstad@fagbladet.no

I 2016 slo VG opp på forsida at Hogne Hongset advarte mot at strømprisene ville bli doblet eller mer om noen år. Han mente også at velgerne var i ferd med å bli lurt:

– Jeg sa klart og tydelig fra at å bygge flere strømkabler til utlandet ville føre til en ting: At folk ville få svi fordi kablene fører til at vi importerer høye europeiske strømpriser til Norge. Heldigvis er det noe vi kan gjøre for å stoppe dette, sier Hogne Hongset.

Han har jobbet 20 år i oljeindustrien, av det ti år som en av informasjonssjefene i Statoil-systemet, og ti år som rådgiver for LO-forbundet Industri Energi.

Strømprisene: Barnehagepedagog Benedicte (36) lurer på hvordan hun skal få råd til mat

Syv ganger dyrere strøm

Da han kom med sitt utspill i 2016 i boka «Mafiela», kostet en kwh 27 øre. Da var ikke de to kablene som nå sender strøm fra Sør-Norge til England og Tyskland bygget. 11. januar 2022 var spotprisen til sammenligning syv ganger høyere, 189 øre for en kwh. Strømprisene i Tyskland og Storbritiannia er ofte dobbelt så høye som i Norge. I dag er SV, Sp, Ap, Rødt og Frp mot å bygge flere utenlandskabler. Fordi de mener det vil føre til enda høyere strømpriser i Norge. Han som regnes for arkitekten bak dagens strømmarked, tidligere politiker og toppleder Eivind Reiten, sier nå at han mener at det bør komme reguleringer for kabeleksport til utlandet. Det sier han i et intervju med Radio Nea.

Sissel M. Rasmussen

– Mindre penger

Hongset er i dag rådgiver i Motvind Norge og styremedlem i Industriaksjonen. Det er en grasrotbevegelse i LO som vil sikre demokratisk kontroll over norsk kraftproduksjon og fortsatt lave strømpriser til industrien. Han sier at også Fagforbundets medlemmer vil få mindre å rutte med om strømprisen holder seg høy:

– Fagforbundets medlemmer vil møte økte strømpriser på flere måter. De får høyere strømregning hjemme, noe som gir direkte redusert kjøpekraft. Så gir økte strømpriser redusert lønnsevne både i næringslivet generelt og i offentlig sektor. Det vil på noe sikt gi svakere lønnsutvikling på jobben. Når det offentlige må bruke mer penger på strøm, ender det nødvendigvis opp med strammere budsjetter, i verste fall også i stillingskutt.

Strømprisene: Mimir Kristjánsson skapte storm i sosiale medier etter å ha kalt energiministeren «Komiske-Marte»

Tror prisene spiser opp økte lønninger

– Vil ikke økt strømpris bli kompensert med økte offentlige overføringer til kommunene?

– Det bør kanskje Fagforbundets medlemmer ta med i aftenbønnen. Men, økte overføringer har jeg ikke så stor tro på. For et par år siden var det strømprisøkning, men langt mindre enn det vi nå ser. Da kom Statistisk sentralbyrå fram til at de økte strømprisene hadde spist opp hele effekten av lønnsoppgjøret. Det blir vanskelig å se for seg et oppgjør med reallønnsøkning til våren.

Petter Pettersen

– Mister vi industri, ryker også offentlige jobber

Hongset sier videre at om jobber i kraftintensiv industri forsvinner, vil det føre til at også mange av Fagforbundets medlemmer mister sine jobber:

– Om Sunndalsøra, Sauda eller Odda mister industriarbeidsplasser, vil det trolig føre til at flere organiserte i Fagforbundet enn i Industri Energi mister jobben. Vi regner med at for hver industriarbeidsplass som forsvinner, ryker minst to andre arbeidsplasser. Det kan være i serviceindustri, men også i barnehager eller helsevesenet, eksempelvis.

Både kraftbransjen og analytiker mener de to nye utenlandskablene er en del av løsningen og ikke problemet: – Nå har vi en ekstrem situasjon og prisene vil legge seg på rundt 50 øre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt.

Vil reforhandle avtale med EU

Hongset sier at det finnes noen gode nyheter. Og det er at det er kommuner, fylker og staten, det vil si folket, som eier det meste av kraftproduksjonen. I tillegg strømnettet og kablene som går til utlandet. Dermed kan også politikerne gjøre noe med strømprisene. Han mener løsningen er å gjøre noe med Acer-avtalen Norge har med EU:

– Vi må ta nasjonal kontroll over bruken av utenlandskablene. Vi må rett og slett reforhandle vårt energisamarbeid med EU. Acers oppgave er å sikre fri flyt av strøm i hele EUs energimarked. Det skal gi like priser i hele markedet. Skjer det, vil den historiske konkurransefordelen Norge har hatt være borte.

Klubbleder Stian frykter for jobb-framtida: 10 øres stigning i strømprisen, gir gigantregning for smelteverket

Partiet som åpnet for kabel, snur

– Er det ikke mulig å få til at vi eksporterer overskuddet vårt og importerer når vi trenger det med Acer?

– Jo, absolutt. Og til det formålet hadde vi ikke trengt noen kabel hverken til Tyskland eller England. Men Acer har som oppgave nettopp å sikre at flyten i kablene skal ikke Norge kontrollere selv. Det skal skje etter åpne markedsprinsipper. Det skal ikke være politisk styring, sier han og legger til:

– Frp har nå snudd og sagt at de ikke skulle ha tiltatt bygging av de siste utenlandskablene og stemt for Acer. Det er respektabelt. Mange sier at Frp vingler i mange saker, og det gjør de nok. Men her har de gjort riktig.

Viser til fjellvettregel

Hongset håper politikerne på Stortinget regulerer kraftmarkedet:

– I denne saken har jeg en oppfordring til de andre partiene, med å vri litt på fjellvettregel 8: Vend i tide – det er en skam å ikke snu. Å tro at Norge kan forsyne EU med strøm, er dessuten som å tro at en Tesla kan gå på et lommelyktbatteri. Vårt overskudd på 15-20 TWh er knapt nok et «piss i havet» mot EUs strømmarked på 3500 TWh. Dessuten øker vårt eget behov når vi skal elektrifisere landet fullt ut. For mange utenlandskabler fører bare til økte priser i Norge, sier Hongset. Han viser til at EU trenger over 20 ganger mer strøm enn Norge produserer i dag.

LO-sekretær om strømsjokket: – Vi kan prise oss lykkelige over det statlige eierskapet

Analysesjef: – Samfunnet tjener på krafteksport

Både kraftbransjen og analytiker mener de to nye utenlandskablene er en del av løsningen og ikke problemet: – Nå har vi en ekstrem situasjon og prisene vil legge seg på rundt 50 øre, sier analysesjef Tor Reier Lilleholt.

Hvorfor ser strømregninga vår ut som den gjør? De aller fleste er enige om at det handler om lite regn i Norge og høye gasspriser i Europa. At det også handler Tyskland som kutter ut atomkraftverk og kullkraft som gir stabil strøm. Samtidig som de erstatter det med solceller og vindkraft som svinger med været. Uenigheten går på hvor mye strøm vi skal sende til utlandet og hvor stor rolle utenlandskablene spiller.

– Vi kan ta det med ro, det blir bedre

Tor Reier Lilleholt er sjefanalytiker i strømanalyseselskapet Volue Insight. Han har gransket strømmarkedet i 25 år.

– Hva vil du si til forbrukere som er sure, forbanna og rasler med høygaflene når vi ser strømregninga vi får med dagens system?

– Jeg vil gjerne berolige. Om vi ser på snittprisen to år tilbake i tid i 2020. Da hadde vi nesten null-priser i Sør-Norge. Nå har vi veldig høye priser. Tar vi snittet de siste fem årene der vi inkluderer de høye 2021-prisene, er snittet på 35 øre kwt. Tar vi 30 år tilbake i tid har snittprisen vært 30 øre per kwt, sier kraftanalytikeren.

Øystein Windstad

Tror strømmen blir noe dyrere

Reier Lilleholt sier utenlandskablene vil være med å gjøre strømprisene mer stabile og forutsigbare for norske strømkunder:

– Det har ikke skjedd noe dramatisk i dette markedet. Vi er inne i en ekstrem situasjon hvor det er mange ting som er sammenfallene som har gjort at det har blitt veldig dyrt. Den ekstreme toppen her er ikke gunstig for markedet. Det er ingen som ønsker en slik situasjon og at det skal skje så ofte, sier Reier Lilleholt til Fagbladet. Han og kollegaene i Volue Insight har gjort beregninger som sier at strømprisen kommer til å ligge i snitt på rundt 50 øre kwt de neste årene og i «all overskuelig framtid». Med dagens system og marked for utveksling.

Debatt: «Ta politisk kontroll over strømprisene»

17 utenlandskabler

Norge har ti luftkabler som kan sende til og få strøm fra Sverige, Finland og Russland. I tillegg har vi sju sjøkabler. Det går fire til Danmark, en til Nederland, en til England og en til Tyskland. Kablene til Danmark har vært i drift siden 1970-tallet, luftlinjene har vært der lenge og kabelen til Nederland ble åpnet i 2008. Det er de to siste kablene til England og Tyskland som har skapt stor debatt. Sjøkabelen Nordlink til Tyskland ble satt i drift i september 2020. Ledningen til England åpnet i oktober 2021.

Faktisk.no: Strømprisen er ikke høy på grunn av ACER

– Samfunnet tjener på kablene

Per Arne Vada er næringspolitisk rådgiver i Energi Norge, en interesseorganisasjon for de som lager og selger strøm i Norge. Han sier de to nye strømkablene ikke har ført til veldig mye høyere strømpriser i høst, og viser til en utregning gjort av Thema Consulting. Analyseselskapet estimerer at kablene til England og Tyskland har ført til 12 kwt økt strømpris:

– Det er ikke den prisvirkningen vi forventer over lang sikt. Det er også slik at disse kablene er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Norge tjener ganske gode penger på kraftutvekslinga. Det er et gode som kommer til kommuner og offentlig velferd. Blant annet på grunn av det offentlige og statlige eierskapet.

Caroline Roka / Energi Norge

Tror på gode betingelser for industrien

– Økte strømpriser kan føre til mindre forbruk og det er frykt for at det kan føre til tap av industriarbeidsplasser. Hva tenker du om de samfunnsøkonomiske sidene ved høyere strømpris?

– Vi skjønner at man blir bekymret når man plutselig står oppe i en prissituasjon ingen hadde sett for seg, men om vi tar de rette grepene nå vil vi også i framtida ha et kostnadseffektivt og konkurransedyktig kraftsystem og gode rammebetingelser for kraftintensiv industri. Lønnsomhet i alle ledd i verdikjeden er viktig. Endringer i konsumentoverskudd er en del av den samfunnsøkonomiske analysen som ligger til grunn for at de nye kablene har fått konsesjon, sier Vada. Han mener det bør satses på sparetiltak og økt fornybar utbygging for å redusere prisene.

Tror kablene vil føre til 10 øre dyrere strøm

Reier Lilleholt og Volue Insight regner med at de to utenlandskablene i snitt vil føre til ti øre dyrere strøm over tid og ved normale forhold.

– Om vi ikke hadde hatt de to nyeste utenlandskablene, hvordan ville det ha påvirket prisene i høst?

- Vi har hatt kabelutveksling i 50 år og det har gitt de prisene vi har. Prisene ville vært det dobbelte av det vi simulerer i et normalt år. Kanskje 20-30 eller opp mot 50 øre lavere uten disse to kablene. Hadde ikke de to nyeste kablene vært der, ville vi fortsatt hatt høye priser fordi gassprisen er så høy. Høy gasspris ville uansett smitta inn på det norske markedet, sier Reier Lilleholt som understreker at dagens priser er et ekstremt unntak.

– Ikke rør Acer

Både Vada i Energi Norge og analytiker Reier Lilleholt mener det er en dårlig ide å reforhandle eller gå ut av Acer-avtalen. Begge tror vi vil få billigst strøm med hjelp av dagens marked. Reier Lilleholt tror at politisk styrt og regulert strøm vil svi mer på regninga.

– Noen forbrukere kan tenke at dette markedet ikke har vært en veldig god tjener for oss når vi ser på strømregninga?

– Da tenker vi kan se på hva som har lagd markedsprisene gjennom 30 år. Det er alltid en konkurranse som setter prisene. Om politikerne skulle bestemt prisene tror jeg ikke de ville satt de lavere enn markedet. De ville ha redda enhver kommuneøkonomi med å sette strømprisene høyere. Jeg har ingen tro på at et politisk styrt marked ville vært bedre. Jeg har tro på de profesjonelle aktørene så lenge det er konkurranse og et fritt marked. Dette frie markedet vil være det viktigste verktøyet for lavest mulig pris, sier sjefanalytiker Reier Lilleholt.

Så mye strøm laget, brukte og eksporterte vi i 2021

• Hele Norges strømproduksjon var på 156 TWh.

• Norge eksporterte i 2021 17,4 TWh til utlandet

• Det tilsvarer det dobbelte av Oslos årlige forbruk.

• EUs strømmarked er på 3500 TWh.

• EUs samlede energimarked er opp mot 20 000 TWh.

14.01.2022
10:39
02.02.2022 09:53

Så mye strøm laget, brukte og eksporterte vi i 2021

• Hele Norges strømproduksjon var på 156 TWh.

• Norge eksporterte i 2021 17,4 TWh til utlandet

• Det tilsvarer det dobbelte av Oslos årlige forbruk.

• EUs strømmarked er på 3500 TWh.

• EUs samlede energimarked er opp mot 20 000 TWh.




Mest lest

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.

Yngvil Mortensen

Samboerpar gikk på millionsmell: – Dette er så bittert

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.

Colourbox

Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.

Jan-Erik Østlie

Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.

Simen Aker Grimsrud

Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner

LØFTER JERN:  Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.

Morten Hansen

Her går nesten alle ansatte av med tidligpensjon

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.

Hanna Skotheim

Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på fraværet

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.

Jan-Erik Østlie

Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.

Eirik Dahl Viggen

Lene og Vegard gikk opp 120.000 i lønn – med hjelp fra sjefen

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.

Privat

Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned

Grethe Nygaard

Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.

Terje Pedersen / NTB

Ny pensjonsalder: Dette har LO gått med på

Kommentar

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.

Anna Granqvist

Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.

Jan-Erik Østlie

– Sju partier har kastet hele det arbeidende folk under bussen

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).

NTB

61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt

Kommentar

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.

Tormod Ytrehus

Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Jørn Eggum og Knut Sunde ved oppstarten på lønnsoppgjøret

Håvard Sæbø

Nå starter oppgjøret som avgjør lønna di. Dette er hovedkravet

Debatt

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.

Jan-Erik Østlie

LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst

Alf Ragnar Olsen

Postbud flytter fra rotter og minus 28 – men frykter noe av lagfølelsen kan gå tapt

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.

Brian Cliff Olguin

NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler  seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.

Ole Dag Kvamme

Nadija går postruta med skuddsikker vest


Flere saker