Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

I 2018 svarte 21 prosent at ansatte gikk langvakter. Nå svarer 64 prosent det samme.

Det er Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) som står bak undersøkelsen.

– Vi har lenge basert oss på forskning som viser at lange vakter kan ha negative helseeffekter, sier Vilde Hoff Bernstrøm, som forsker på tema innen arbeidshelse og arbeidstid.

– Men mye av den forskningen har hatt en svakhet: Den skiller ikke mellom langvakter i en komprimert turnus og langvakter som øker den totale arbeidstiden per uke. Når man kun ser på det første, er resultatene mer varierte, sier Bernstrøm.

Forskningsprosjektet Compressed ser på slike langvakter. Her jobber de ansatte rundt tolv timer per dag, mot en reduksjon i antall dager jobbet.

Berit Baumberger

Økt spillerom

Bernstrøm og kolleger har intervjuet 39 ansatte ved seks sykehjem som går langvakter.

– De ansatte rapporterer om økt selvstendighet og frihet, fordi de har mulighet til å flytte oppgaver både i løpet av vakten og til neste dag, sier Andreas Lillebråten, som jobber på Compressed.

Et eksempel som brukes: Å dusje en pasient når pasienten selv ønsket det, kan gjøre oppgaven lettere og raskere å gjennomføre.

Ansatte mener de får større spillerom til selv å prioritere og flytte oppgaver, også fordi det er færre vaktbytter. Da går arbeidstempoet ned. 

En spørreundersøkelse med 5524 ansatte støtter det forskerne finner i intervjuene.

– Ikke bare «tut og kjør» 

Fagforbundets Mette Nord ønsker seg enda mer forskning på langvakter.

– Det stemmer at flere ønsker seg langvakter, men vi synes ikke vi bare skal si «tut og kjør». Det passer ikke for alle, og vi vet heller ikke nok om hvilke helsekonsekvenser dette har, sier Nord. 

– Noen synes vi er gammeldagse fordi vi holder litt igjen her, men det handler om vår oppgave med å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø, sier Nord.

Mer heltid?

Mange, inkludert en del av skeptikerne i fagbevegelsen, har håpet at langvakter kan få flere over på heltid. AFI-forskning viser at det skjer, men i ofte i svært begrenset grad.

Forskerne finner at langvakter kan få ansatte opp i stillingsprosent – når mange ansatte på arbeidsplassen jobber langvakter og går slike vakter hele uken.

AFI har også sett på over 1000 virksomheter fra 2018 til 2020 og analysert utviklingen for de som innfører langvakter.

– Vi finner ingen støtte for en sammenheng mellom langvakter og uønskede hendelser eller pasientskader, som risiko for depresjon, infeksjoner, fall, liggesår og annet, sier Bernstrøm.

Sentral avtale?

Arbeidsgiverorganisasjonen KS har ønsket en sentral særavtale som vil gjøre det enklere for kommunene å bruke langvakter.

Fagforbundet har forhandlet, men så langt har man ikke blitt enige. Tillitsvalgte har argumentert i begge retninger: Noen mener en sentral avtale er bra, andre mener det vil frata dem lokal råderett.

– Sier forskningen noe rundt om det er lurt med en sentral særavtale eller ikke?

– Vi har ikke sett på det, men vi ser at det er stor variasjon i hvordan vaktene organiseres. Pauser varierer for eksempel mellom 60, 90 eller 120 minutter. Med den raske veksten i lange vakter, og den usikkerheten som fortsatt finnes om hvilke konsekvenser de har, er det viktig å etablere gode og trygge rammer for hvordan de gjennomføres, sier Bernstrøm.