Berit Baumberger

berit.baumberger@fagbladet.no

I fjor fikk statsansatte i barnevernet 31.000 kroner i flatt lønnstillegg. I år har de så langt bare 4000–5000 kroner «i boks», resten må forhandles lokalt.

Sånn blir det hvis den fremforhandlede avtalen bankes gjennom. Og det er opp til medlemmene i LO Stat å avgjøre.

– Mange medlemmer er misfornøyde. Det er fortvilende for folk – og det har jeg full forståelse for, sier virksomhetstillitsvalgt Bjørn Ingar Skogvang i Bufetat.

Sammen med Fagforbundet-toppene Mette Nord og Svend Morten Voldsrud deltok Skogvang på et digitalt medlemsmøte tirsdag. Rundt 60 av Fagforbundets 1400 medlemmer berørt av det statlige oppgjøret, deltok.

– Nå er de bare sikret 4000–5000 kroner sentralt. Så skal vi prøve å gjøre det godt i lokale forhandlinger, men folk føler på usikkerhet og frustrasjon. Mange har dårlig erfaring med lokale forhandlinger, sier Skogvang.

Han sier det både handler om manglende gjennomslag og at individuelle forhandlinger kan skape større forskjeller internt på jobben.

Les også: Streiken ble stanset: Unio vil ikke ha med LO i lønnsnemnda

Komplisert konflikt

Bakgrunnen er denne:

• I dag er det to tariffavtaler i staten: Én for LO og YS – og én for Akademikerne og Unio. Den forhandlede enigheten innebærer én felles avtale.

• For å gjøre den nye, felles avtalen mer spiselig for Akademikerne og Unio, skal 75 prosent av lønnsoppgjøret tas ut lokalt – og oppgjøret skal skje i prosent, ikke kroner.

• Fagforbundet støtter denne avtalen, mens NTL – det største forbundet i LO Stat – anbefaler sine medlemmer å si nei.

• Den neste uka vil vise hva medlemmene i LO Stat sier gjennom sine uravstemninger.

Svend Morten Voldsrud har kalt oppgjøret det vanskeligste han har vært med på.

Fagforbundet

Fagforbundet sentralt har allerede forklart hvorfor de mener det er riktig å si ja til avtalen, selv om de er enige med NTL i at lavlønnsprofilen er for dårlig:

– Forhandlinger er å gi og ta, og lik lønn for likt arbeid ble det avgjørende her, sa Voldsrud til Fagbladet nylig.

Han mener to ulike avtaler i staten gjør at det oppstår lønnsforskjeller mellom ansatte basert på hvilket forbund de tilhører.

Støtter ledelsen

Skogvang stiller seg bak Fagforbundet-ledelsens anbefaling om å si ja.

– Vi trenger én avtale for å få lik behandling av de ansatte. Det har vi ikke i dag, når vi ikke forhandler sammen. Medlemmer generelt har ikke et veldig sterkt forhold til dette med antall tariffavtaler. For dem betyr det mer hva de får i kroner og øre, sier Skogvang.

I fjor var alle statsansatte altså sikret et historisk høyt kronetillegg. Da ble 85 prosent av rammen fordelt som sentrale tillegg. I år er situasjonen en annen: 75 prosent er satt av til lokale forhandlinger.

– Medlemmene stilte mange spørsmål rundt denne delen av avtalen, forteller Skogvang om det digitale møtet.

– Vi sammenligner oss jo ofte mot kommunen, og de ligger ofte mange titalls tusen over oss på sammenlignbare stillinger. I år fikk de et oppgjør på minimum 22.000 kroner, og vi mener den avtalen staten har fremforhandlet nå, gjør at forskjellene øker ytterligere, sier Skogvang.

Les også: Maren sier nei til oppgjøret i staten: – En skikkelig ræva avtale

– Sliter allerede

I vår fortalte Skogvang om en prekær situasjon i det statlige barnevernet, der ansatte slutter og heller begynner i bedre betalte jobber i kommunalt barnevern:

– Vi sliter allerede med å beholde ansatte i Bufetat, og vi har mistet mange dyktige på institusjon. Det har vært høy turnover, og det vil fortsette dersom de kan få seg få seg bedre betalte jobber i kommunen. Det er en kjempestor utfordring, sier han.

Hva skjer?

Medlemmene stilte flere spørsmål rundt hva som skjer videre, dersom for eksempel NTL sier nei til avtalen.

– Det er vanskelig å svare på. Vi håper flest mulig stemmer i uravstemninga, der de kan ta stilling til om de ønsker én eller to avtaler i staten. Slik jeg ser det, kan vi i verste fall ende opp med tre avtaler: Én for YS, én for LO Stat og én for Akademikerne og Unio, sier Skogvang.

Uravstemning for medlemmer i Fagforbundet sendes ut torsdag, med frist 14. juni.

NTL er allerede i gang med sin avstemning, og det er knyttet stor spenning til hvordan den går, siden ledelsen anbefaler «nei».

Kan bli streik

LO Stat forhandler sammen, og derfor kan det potensielt ende med streik også for Fagforbundets medlemmer dersom NTL ender på «nei».

– Jeg har aldri vært borti en slik situasjon der vi er usikre på hva som skjer videre. Det er veldig spesielt, sier Skogvang, som oppfordrer alle medlemmer i Bufetat til å bruke stemmeretten sin.

I det statlige tariffområdet er Fagforbundet «lillebror», med rundt 1400 medlemmer. NTL er klart største forbund.

PS: Om det blir streik eller ikke, avklares altså når resultatet av uravstemningen er klart. Dette blir først etter 20. juni, melder NTL på sine hjemmesider.