For den tidligere røykdykkeren Henry Sørensen er «løpet kjørt» etter høyesterettsdommen. For Fagforbundet begynner nå jobben med å endre lovverket.
Eivind Senneset
Nav
Kreftsyke Henry tapte i Høyesterett: Prostatakreft ikke godkjent som yrkesskade
Tidligere brannmann Henry Sørensen tapte siste runde i saken. Dommen vil berøre flere, mener advokat.
ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
– Vi er veldig skuffet over dommen, som vi mener er en altfor streng bevisbedømmelse, sier Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby om Høyesteretts avgjørelse.
Høyesterett har kommet til at sammenhengen mellom prostatakreft og påvirkningen som brannmenn utsettes for, er for usikker til at prostatakraft kan regnes som yrkessykdom for brannmenn.
Dermed tapte Henry Sørensen den årelange kampen for å få godkjent at prostatakreften han er rammet av, skyldes eksponeringen for giftige kjemikaler i åra han jobbet som brannmann. Hans første reaksjon var ifølge Rønning-Aaby «Da er løpet kjørt for meg.»
Dette betyr dommen
Høyesterettssaken i begynnelsen av oktober om hvorvidt prostatakreften hans skal godkjennes som yrkesskade, var Henrys siste håp etter en kamp som har vart i flere år.
Høyesteretts avgjørelse vil ha betydning for langt flere enn Sørensen, mener advokat Rønning-Aaby.
– Den vil først og fremst få betydning for de mange andre i branntjenesten som har fått kreft. Vi har mange saker som ligger på vent hvor det nå vil bli et ras av avslag. I tillegg har du folk i andre yrker hvor jobben innebærer eksponering for flere ulike kjemikalier. Med den strenge bevisvurderingen til Høyesterett vil det bli veldig vanskelig å bevise at sykdom skyldes eksponering i jobben, sier Rønning-Aaby.
Selv om forskningen viser overhyppighet av prostatakreft blant brannmenn – opp til 30 % for brannmenn over 55 år, og 50% for yngre - mener Høyesterett at det ikke er tilstrekkelig medisinsk bevis for årsakssammenheng.
– Retten sier riktignok at mer forskning må til, men forskning på kjemisk eksponering og kreft tar mange tiår. Da vil det være for sent for mange av våre brannmenn.
Henry Sørensen tapte den årelange kampen for å få godkjent at prostatakreften han er rammet av skyldes eksponeringen for giftige kjemikaler i åra han jobbet som brannmann.
Eivind Senneset
Ville glemme alt
Tidligere brannmann Henry Sørensen fikk de første symptomene på at noe var galt midt på nittitallet, 15 år etter at han hadde sluttet som brannmann. I 2011 fikk han påvist prostatakreft, og ble behandlet med stråling 23–24 ganger.
I 2017 søkte han NAV om yrkesskadeerstatning - og fikk avslag. Han klagde, fikk avslag igjen. Ekspertene så ikke bort fra at eksponering for kreftfremkallende stoffer i jobben som brannmann i perioden 1965–1980, kunne ha betydning, men mente det var mest sannsynlig at hans høye alder var årsaken til at han fikk kreft.
Henry tok saken til trygderetten. Og tapte. I januar 2022 behandlet Gulating lagmannsrett spørsmålet om hvorvidt Sørensen var berettiget yrkesskadeerstatning. Også denne gangen fikk staten medhold i at det ikke nødvendigvis er sammenheng mellom Sørensens prostatakreft og de 21 giftige brannene han var med å slukke i løpet av sine femten år i Bergen brannvesen.
Etter fem år med to avslag og to tap sa Sørensen «aldri mer», og pakket vekk papirbunkene.
– Jeg var mest klar for å glemme hele greia, sier han.
Men da Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby ringte og sa at hun ville anke saken til Høyesterett, fikk han nytt håp.
Nå er det håpet ute.
– Mer forskning vil ikke hjelpe meg, sa han til advokaten da han fikk overbrakt Høyesteretts avgjørelse.
Asfaltarbeidere mister jobben: – Voksne menn blir som barn. Vi er fortvilte og redde
For strenge krav
Hovedutfordringen i Sørensens sak er at vitenskapen så langt ikke har klart å finne en enkeltstående årsak til prostatakreft. Dermed er det vanskelig å bevise en klar, medisinsk sammenheng mellom sykdommen og arbeidsforholdene Sørensen hadde på 60- og 70-tallet.
Fagforbundets advokat Anne-Gry Rønning-Aaby mener at retten har lagt lista for hvorvidt en sykdom skal regnes som yrkessykdom, altfor høyt.
– De fleste krefttyper har en blandet årsak. Noe av det som er typisk for kreft, er at du svært sjelden kan peke på én enkelt årsak til hvorfor kreften slo ut. Samtidig vet vi nå at brannkonstabelyrket regnes som «sikkert kreftfremkallende», at det er sikker sammenheng mellom jobben og to krefttyper, samtidig som yrkesgruppa er overrepresentert i flere andre krefttyper, deriblant prostatakreft. Når vi vet hvor mange skadelige stoffer som kan være i en brann, så mener vi at de som blir syke bør fanges opp i det sikkerhetsnettet som yrkesskadereglene innebærer.
Avgjørelsen fra Norges høyeste rettsinstans betyr ikke at Fagforbundet gir opp kampen. Ifølge Rønning-Aaby vil jobben fremover handle om å få endret yrkesskadebestemmelsene i lovverket.
Emil har meldt arbeidsgivaren til politiet og bytta bransje:– Eg har fått nok
Ny forskning
At brannfolk har høyere forekomst enn normalbefolkningen av flere krefttyper som følge av eksponering for farlige kjemiske stoffer i brannrøyk, har vært kjent i mange år. Fordi det ofte tar lang tid før kreftsykdom utvikler seg, kan det imidlertid være vanskelig å slå fast at kreftsykdommen er relatert til jobben.
I sommer klassifiserte IARC Verdens helseorganisasjons kreftforskningsinstitutt etter omfattende internasjonalt forskningssamarbeid brannkonstabelyrket som «sikkert kreftfremkallende». Rønning-Aaby reagerer på at retten ikke har lagt større vekt på dette.
Forskningen har påvist en sikker sammenheng mellom brannkonstabelyrket og henholdsvis brysthinne- og blærekreft.
Helseorganisasjonens kreftforskningsinstitutt konstaterte også «begrenset bevis» for sammenhengen mellom yrket og enkelte andre krefttyper. Blant disse er prostatakreft.
Mest lest
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (t.v.) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (t.h.) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I midten går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Kvinner i alderen fra 25 år til 30 år tjener i gjennomsnitt 96 prosent av sine mannlige kolleger. Men kvinnelige arbeidstakere over 60 år må nøye seg med 86 prosent.
Colourbox