GIR SEG IKKJE: – For pengane skal eg ha, seier Stenkløv om lønna han hevdar arbeidsgivaren har stole.
Ole Martin Wold
Lønnstjuveri
Emil har meldt arbeidsgivaren til politiet og bytta bransje: – Eg har fått nok
Da Emil Paulsen Stenkløv skulle melde den tidlegare arbeidsgivaren til politiet, vart han forsøkt avvist. – Bekymringsverdig, seier fagforeiningsleiar.
tormod@lomedia.no
magasinet@lomedia.no
Emil Paulsen Stenkløv fekk ikkje utbetalt lønn og overtidsbetaling for juni etter at han slutta i jobben i juli, hevdar han.
Med hjelp frå fagforeininga, sende han i juli lønnskrav til arbeidsgivaren Total Teknisk AS som han ikkje fekk svar på. Stenkløv har foreløpig berekna kravet til i underkant av 60.000 kroner.
– Det har vore tidkrevjande og tar mykje fokus bort frå alt anna. Det ligg i bakhovudet heile tida og har vore litt utmattande. Men eg klarer fint å stå i det, for pengane skal eg ha, seier Stenkløv – som har fått seg ny jobb i psykiatrien samtidig som han tar deltidsstudie for å bli sjukepleiar.
– Eg har fått nok eigentleg, seier 30-åringen om tida som røyrleggar i byggebransjen.
I august klaga han så inn saka til forliksrådet i Trondheim der partane skal møtest i slutten av november. Forliksrådet er den lågaste domstolen i Norge. Den behandlar berre sivile saker som ikkje er straffbare.
I september meldte Stenkløv også arbeidsgivaren til politiet for lønnstjuveri, etter ei splitter ny lovparagraf i straffelova. Den slår fast at arbeidsgivarar kan få bøter og fengselsstraff for lønnstjuveri.
POLITIMELDING: I september meldte Emil arbeidsgivaren til politiet for lønnstjuveri, etter ei splitter ny lovparagraf i straffelova.
Ole Martin Wold
Magasinet har sett lønnskravet, forliksklaga, svaret på forliksklaga og politimeldinga. Vi har lagt fram påstandane frå Stenkløv for dagleg leiar og hovudeigar Sigmund Haavi i Total Teknisk AS.
– Det er uklart for meg kva den manglande lønna er for noko. Vi skal betale lønna han har krav på, men vi kan ikkje betale når vi ikkje veit at lønna er riktig, er det han vil seie om saka.
Mye lest: 150 asfaltarbeidere mister jobben: – Voksne menn blir som barn. Vi er fortvilte og redde
Forsøkt avvist av politiet
På Trondheim sentrum politistasjon vart politimeldinga først avvist. Politiet bad Stenkløv ta saka gjennom forliksrådet. Det fortel Stenkløv og fagforeiningsleiar Ørjan Antonsen som var med for å levere meldinga.
Til slutt fekk han likevel levert politimeldinga etter at Stenkløv og Antonsen hadde forklart den nye lovparagrafen om lønnstjuveri.
– Bekymringsverdig, seier Antonsen i Fellesforbundet avdeling 762 Rørleggernes forening.
– Det er problematisk når vi skal melde om lønnstjuveri og får beskjed om å snu i døra. Det kan vere andre saker der folk ikkje har fått lov til å levere politimelding, seier Antonsen.
Også to andre personar prøvde i september å politimelde ein tidlegare arbeidsgivar for lønnstjuveri, hevdar Vidar Sagmyr i Byggebransjens Uropatrulje – eit samarbeid mot arbeidslivskriminalitet i bransjen.
Men Heimdal politistasjon i Trondheim ville ikkje ta imot meldinga. Politiet påstod at forholdet ikkje var straffbart og viste til forliksrådet.
Også Lars Mamen i Fair Play Bygg i Oslo fortel overfor Nettverk, medlemsbladet til EL og IT Forbundet, at han har opplevd at politiet avviste ei melding om lønnstjuveri.
– Eg trur politiet må ta nokre interne rundar på kva lova handlar om, seier Sagmyr.
Sjå svaret frå Trøndelag politidistrikt nedst i saka.
SNU I DØRA: Politiet bad Stenkløv gå til forliksrådet da han skulle politimelde arbeidsgivaren. Det fortel fagforeiningsleiar Antonsen og Fellesforbundet-medlemmen.
Ole Martin Wold
Ny lov mot lønnstjuveri
Dei nye lovparagrafane om lønnstjuveri vart innført 1. januar i år. Lønnstjuveri er no tatt inn i straffelova og kan etter paragraf 395 straffast med bot eller fengsel inntil to år. Grovt lønnstjuveri kan etter paragraf 396 straffast med bot eller fengsel inntil seks år.
Det har også tidlegare vore straffbart for arbeidsgivarar å stele lønn frå tilsette – både etter arbeidsmiljølova, allmenngjeringslova, straffelova og skattebetalingslova. I praksis har derimot ikkje arbeidsgivarane blitt straffa. Arbeidsdepartementet skildrar problemet i høyringsnotatet sitt:
Mange arbeidstakarar har blitt dømt for tjuveri eller underslag etter straffelova, men ingen arbeidsgivarar har dei siste 20 åra blitt dømt etter straffelova for å stele lønn frå tilsette.
Målet var å slå fast at det er like straffbart for arbeidsgivarar å stele lønn frå tilsette som det er for tilsette å stele pengar frå arbeidsgivarar.
Lovendringa vart foreslått av Fagforbundet i 2020 og lagt fram av Solberg-regjeringa i fjor. Det skjedde med støtte frå blant anna LO og nettverket Fair Play Bygg som jobbar mot arbeidslivskriminalitet i byggebransjen.
– Vi håpar det avgrensar sosial dumping, og at det legg press på arbeidsgivarane. Useriøse arbeidsgivarar skal vi ikkje ha, meiner Antonsen.
BIDRAR: Det er viktig at politiet bidrar til kampen mot arbeidslivskriminalitet, meiner fagforeiningsleiar Antonsen.
Ole Martin Wold
Ein fordel med at arbeidsgivaren blir straffedømt, er at kommunane og staten kan utestenge leverandøren i framtida.
– Om ein unngår å betale arbeidstakarar lønn, gir det useriøse aktørar eit konkurransefortrinn framfor seriøse bedrifter. I Trondheim er heldigvis dei useriøse aktørane berre eit lite mindretal. Dei få det gjeld, bidrar til å sverte røyrbransjen og byggebransjen generelt. Skal vi reinvaske bygg må vi få bukt med dei useriøse som svertar omdømmet til bransjen.
Viktig at politiet bidrar
Så langt har tre saker om lønnstjuveri blitt behandla av politiet i Norge, og to saker lagt bort før etterforsking. Det viser ei undersøking blant alle politidistrikta og Økokrim som fagbladet Nettverk har gjort.
Fair Play Bygg seier samtidig at dei mistenker lønnstjuveri i 200 av 600 saker dei har registrert så langt i år. Mens Arbeidstilsynet har registrert 90 saker om lønnstjuveri. Ingen saker har hamna i domstolane.
– Vi håpar verkeleg ikkje denne saka blir lagt bort, seier Antonsen om politimeldinga til Stenkløv.
Han håpar det kjem dommar på lønnstjuveri framover. Innlandet politidistrikt etterforskar no påstandar om lønnstjuveri frå fire tidlegare tilsette i telekom-bedrifta Fibertec AS. Det skal vere den første reelle etterforskinga etter at lønnstjuveri vart tatt inn i straffelova.
– Det skjerpar arbeidsgivarar til å tenke seg om to og tre gongar før dei stel lønna til arbeidstakarar. No er det viktig at politiet bidrar til eit seriøst arbeidsliv sånn at vi ikkje står på staden kvil, seier fagforeiningsleiar Antonsen i Trondheim.
Mye lest: Håvard ser etter jobb nummer to på grunn av de økte prisene. – Man kan ikke bare slutte å spise
Politiet beklagar og tar grep
To og ei halv veke etter at denne saka vart publisert, har politiet svart oss. Magasinet tok først kontakt med Trøndelag Politidistrikt over ei veke før saka vart publisert.
Politistasjonen på Heimdal bekreftar og beklagar at dei ikkje var kjente med dei nye paragrafane i straffelova, skriv politiadvokat Bente Lind i eit brev til Magasinet.
Politidistriktet sender no ut informasjon om lovparagrafane for å vere sikker på at dei er kjente blant folk som tar imot politimeldingar, opplyser ho.
Meldinga til Stenkløv er den einaste politidistriktet har registerert. Men lønnstjuveri kan vere del av etterforskingar registrert under andre paragrafar, legg politiadvokaten til.
Lønnstjuveri i straffelova
Desse paragrafane vart innført i straffelova 1. januar 2022:
«§ 395. Lønnstyveri
Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
§ 396. Grovt lønnstyveri
Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.»
Lønnstjuveri i straffelova
Desse paragrafane vart innført i straffelova 1. januar 2022:
«§ 395. Lønnstyveri
Den som utilbørlig og med forsett om en uberettiget vinning for seg selv eller andre misligholder plikt til å yte lønn, feriepenger eller annen godtgjøring som arbeidstaker har rett til etter avtale eller bestemmelse i lov eller forskrift, straffes med bot eller fengsel inntil 2 år.
§ 396. Grovt lønnstyveri
Grovt lønnstyveri straffes med bot eller fengsel inntil 6 år. Ved avgjørelsen av om tyveriet er grovt, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.»
Mest lest
Nav må omfordele en stadig større andel av skattepengene til sine brukere i framtida.
Colourbox
Titusener vil havne på uføretrygd med nye pensjonsregler
– Jeg har gått i tre-fire år nå og vært nesten syk fordi jeg har vært usikker på hvordan det skulle bli med AFP. Jeg har tenkt så mye på det, forteller regnskapsfører Rita Kolstad. Hun hadde hele tida et håp om AFP-ordningen skulle endres. Det skjedde ikke.
Yngvil Mortensen
Samboerne Rita og Morten mister tilleggspensjonen AFP: – Dette er så bittert
– Ikke LOs jobb å støtte en forverring av arbeidstakernes kår. Det provoserer meg skikkelig, sier Jan Lange.
Jan-Erik Østlie
Vil stanse ny pensjon: – Forkastelig at LO stiller seg bak et sånt forslag
Grete Refslund Helleren (f.v.), Elise Randen og Celin Stordahl synes lønnsløftet er fortjent. Det kompenserer for mye ansvar og press på jobb, mener de.
Simen Aker Grimsrud
Her får ansatte lønnshopp på 100.000 kroner
LØFTER JERN: Selv om de har verktøy og hjelpemidler som hjør arbeidshverdagen lettere, må Tom Karlsen (f.v.), Tom Rune Riis og Odd Vidar Tenold ved hjul og boggi-avdelingen på Grorud fortsatt løfte ofte og mye. I løpet av en dag blir mange deler, som denne foringen på 28 kilo, båret og flyttet på.
Morten Hansen
Her går nesten alle av med tidligpensjon: – Kroppen blir utslitt
Fagkoordinator og vernepleier, Kine Holm Johnsen (i midten) og verneombud og vernepleier Silje Gjevestad (bakerst) synes arbeidshvedagen er helt annerledes nå enn for bare et år siden - og det til det positive. I front går avdelingsleder Anne Lene Halvorsli.
Hanna Skotheim
Her var alltid minst én ansatt syk. Fem grep tok knekken på sykefraværet
Ap-leder og statsminister Jonas Gahr Støre har grunn til å være bekymret for partiets lave oppslutning.
Jan-Erik Østlie
Ap nær historisk svakt resultat: – Det siste partiet trenger nå
Underverksmester Lene Brosché (36) og verksmester Vegard Stranden (46), Hustad fengsel.
Eirik Dahl Viggen
Slik gikk Lene og Vegard opp til sammen 120.000 kroner i lønn
– Universitetet må tenke på hva studentene sitter igjen med og hvilken samfunnsnytte kunnskapen har. Hver person som ikke blir skadet, lemlestet eller dør på jobb er en stor gevinst i seg selv, sier Helge Rushfeldt.
Privat
Helge frykter liv vil gå tapt om faget han underviser i blir lagt ned
LO ønsker å gjøre tilpasninger i arbeidslivet før de nye pensjonsreglene trer i kraft.
Terje Pedersen / NTB
LO sier ikke ja til pensjonsalder på 70 år. Dette har de gått med på
Grethe Nygaard
Ektemannens lønn irriterer Hanne: – Jeg fortjener like mye
Kommentar
Et nødvendig grep for å gjøre færre til minstepensjonister, er å øke innbetalingen til pensjonssparing fra arbeidsgiver. Minstekravet til tjenestepensjoner bør dobles, skriver Tore Ryssdalsnes, ansvarlig redaktør i FriFagbevegelse og LO-Aktuelt.
Anna Granqvist
Dette er et av de virkelige klasseskillene i pensjonssystemet
FANEMARKERING: Pensjonsforliket tar Norge i feil retning, var beskjeden fra nær 200 klubber og avdelinger i fagbevegelsen på dagens fanemarkering.
Jan-Erik Østlie
Pensjonsprotest: – Sju partier har valgt å kaste hele det arbeidende folk under bussen
Høyesterett har konkludert med at oljearbeideren ikke får rett til fritak fra nattarbeid. (Illustrasjonsfoto).
NTB
61-åring nektes fritak fra nattarbeid etter hjerteinfarkt
Kommentar
Etter flere magre år, krever LO og Peggy Hessen Følsvik reallønnsøkning. Det er ikke sikkert norske bedrifter har råd, mener Ole Erik Almlid og NHO.
Tormod Ytrehus
Fyrverkeri for de rike og nulloppgjør for oss andre
Debatt
LO-sekretær Are Tomasgard (bildet) er «klin forbanna» og «i sjokk», men det er vanskelig å ta utspillene seriøst, skriver Morten Johansen.
Jan-Erik Østlie
LO-ledelsen er «klin forbanna», men det er vanskelig å ta seriøst
Alf Ragnar Olsen
Flytter fra rottene i Postgirobygget – de har til og med fått navn
LØNN: NTL-tillitsvalgt Ingvild Vaggen Malvik opplever at statsansatte søker på jobber som de egentlig ikke har tenkt å ta, for å bruke jobbtilbudet til å jekke opp egen lønn.
Brian Cliff Olguin
NTL-tillitsvalgt: Statsansatte søker andre jobber for å jekke opp lønna
LIVSNERVE: Posten i Ukraina leverer brev, trygd og pensjonser til befolkningen. Men postbud Ndija Sapun må gå med skuddsikker vest, og føler seg aldri trygg i Kherson - rett ved frontlinjen i krigen.
Ole Dag Kvamme
Nadija går postruta med skuddsikker vest
Gorm Kallestad / NTB