Lønn
Minstelønna for ansatte på kino er 285.000 kroner: – Ikke til å leve av
Ida (30) brenner for jobben sin. Nå står hun og andre ansatte ved Trondheim kino på barrikadene.
– Nå spiller det egentlig liten rolle for oss om vi blir solgt eller ei, sier Ida Nybroen.
Martin Guttormsen Slørdal
berit.baumberger@fagbladet.no
Mål: Høyere lønn og ubekvemstillegg for kveld og natt.
Ida Nybroen har en 85 prosent-stilling og fyller på med ekstravakter. Det betyr mellom 18.500 og 20.000 utbetalt i måneden.
Når samboeren også er lavtlønnet, må de leve sparsommelig.
– Vi klarer oss fordi vi er vant med å leve for lite, men vi har for eksempel vansker med å komme inn på boligmarkedet, sier Nybroen.
Hun er klubbleder i kinoene Trondheim kommune eier.
I fjor lå minstelønna på 285.000 kroner for ansatte i kinobransjen. Det gjør Ida til lønnstaper i Norge.
Martin Guttormsen Slørdal
Sparte på tariffhopp
For å forstå dagens situasjon er det nødvendig med et tilbakeblikk.
• I 1999 ble kinoen gjort om til et aksjeselskap, men beholdt Trondheim kommune som eier. Ansatte beholdt KS-tariff, altså lønn og vilkår som kommuneansatte.
• Så kom vanskeligere tider, og i 2007 mente kinoledelsen det var mulig å spare opptil 30 prosent av lønnsutgiftene ved å bytte tariff.
• I 2013 besluttet kinostyret å gå fra KS til Virke. Daværende ansatte fikk beholde KS-tariffen, men alle nyansatte har Virke.
– Resultatet er en lønn vi ikke kan leve av. Noen få har fortsatt KS-tariff, og de har langt høyere lønn enn oss andre. Det beste vi kan jobbe for nå, er bedre vilkår innenfor Virke, sier Nybroen.
Forhandlingsenheten i Fagforbundet har utarbeidet en oversikt for Fagbladet (se tabell), som viser hvor lavt kinoansatte ligger.
Lønn for kinoansatte
Hvordan løfte seg?
I fjor ble det varslet mulig kinostreik. Både det lave lønnsnivået og manglende tillegg for ubekvem arbeidstid var tema, ifølge Fagforbundets forhandlingsleder.
Oppgjøret landet uten streik, men Nybroen er ikke helt fornøyd med hvordan Fagforbundet ivaretar deres rettigheter:
– Vi føler at vi blir for små i Fagforbundet-sammenheng. Mens kinoens styre mener endringer i lønn må være tariffbestemt, får vi beskjed fra Fagforbundet om at store endringer i lønnsnivå må skje lokalt. Forbundet er enig i at vi bør få ubekvemstillegg, men vi er ikke store nok til at det blir et overordnet mål i tariffoppgjøret.
Private skal løftes
De siste årene har det pågått et stort klubbprosjekt i Fagforbundet for å bedre organiseringen i privat sektor. For lite kunnskap om private tariffområder påvirker kvaliteten på hjelp, veiledning og opplæring til tillitsvalgte, heter det i sluttrapporten.
– Når vi kurses, handler det i stor grad om offentlig sektor. Det skorter på kunnskap om oss, sier Nybroen.
At mange kinoansatte er elever og studenter, gjør også kampen vanskeligere. Av rundt 150 ansatte i kinoen, er det anslagsvis bare 15-20 som har jobben som levebrød, ifølge Nybroen.
– Men også studenter må ha en anstendig lønn, og jeg mener Fagforbundet har en lang vei å gå for å ivareta disse medlemmene.
– Vi i ledelsen sier at alle våre medlemmer er like viktige. Så er spørsmålet: Klarer vi å agere slik? Nei, ikke alltid. Derfor er det viktig med slike tilbakemeldinger, sier Anne Green Nilsen.
Leif Martin Kirknes
– Ekstremt lavtlønte
Nybroen deltok nylig på tariffkonferanse i Trøndelag, der Anne Green Nilsen, medlem av Fagforbundets arbeidsutvalg, også tok opp kinoansattes situasjon.
– De som jobber på kino, er blant de vi kan kalle ekstremt lavtlønte, sa Green Nilsen fra talerstolen.
Hun utdyper overfor Fagbladet:
– Dette er en bransje som betaler sine ansatte dårlig. For at vi skal klare å ivareta disse medlemmene bedre, legger vi nå blant annet opp til en annen struktur på tariffarbeidet, sier Green Nilsen.
Nå i tiden framover avholdes det egne, mer bransjespesifikke tariffkonferanser. 30. januar blir tema Virke og NHO.
– Tillitsvalgte kritiserer arbeidet forbundet gjør overfor medlemmer i privat sektor?
– Vi i ledelsen sier at alle våre medlemmer er like viktige. Så er spørsmålet: Klarer vi å agere slik? Nei, ikke alltid. Derfor er det viktig med slike tilbakemeldinger. Det er også noe av grunnen til at vi har lagt om tariffdebatten, både med medlemsundersøkelsen og flere tariffkonferanser, sier Green Nilsen.
– Tillitsvalgte føler seg mellom barken og veden: Mens kinoledelsen mener endringer må være tariffbestemt, peker Fagforbundet på lokale forhandlinger?
– Tariffområdet Virke kino inneholder en struktur som gjør det nødvendig at man skal ta en del av oppgjøret lokalt. Så er det viktig at vi får beskjed når det ikke lykkes, svarer Green Nilsen.
Krast debattinnlegg
I Trondheim har 22 kinoansatte nylig skrevet et krast innlegg på debattplattformen Trønderdebatt, i håp om at politikerne skal ta grep:
– Nå spiller det egentlig liten rolle for oss om vi blir solgt eller ei. Det er synd, men det er sant: Det kan umulig bli verre enn det er nå. Vi trenger en anstendig lønn å leve av, sier Nybroen.
Ønsker ikke særavtale
Daglig leder Arild Kalkvik i Trondheim kino sier tiden med KS-tariff definitivt er forbi:
– De høye utgiftene til pensjon og lønnsutgiftene på kveld og helg tok nærmest livet av kinoen, vi var ikke konkurransedyktige, sier Kalkvik.
– Ansatte krever høyere grunnlønn og tillegg for kveld og helg?
– Vi har forståelse for det, men vi mener dette må tas sentralt i tarifforhandlinger. Hvis Virke og Fagforbundet blir enige, er vi selvsagt positive. Vi foretrekker dette fremover særavtaler lokalt, sier kinosjefen.
Vil ta ut utbytte
De siste fire årene har ikke kommunen tatt utbytte fra kinoen, men i de neste fire årene budsjetterer administrasjonen med å ta ut 22 millioner. De fem siste årene før pandemien ble det tatt ut i underkant av 20 millioner.
At kinoen har vært heleid av en rødgrønn kommune i 20 år, har de merket svært lite til, mener Nybroen. Nå har de blågrønne tatt over makta i Trondheim. Sist Høyre styrte byen, ble kinoen gjort om til et aksjeselskap. Nybakt Ordfører Kent Ranum (H) svarer slik på Fagbladets spørsmål rundt lønna til de kinoansatte:
– Vi har tillit at styret og administrasjonen i Trondheim kino har god dialog med de ansatte, også om lønn. Bystyret i Trondheim har valgt å ikke overstyre Trondheim Kino i lønnsforhandlinger av respekt for partssamarbeidet. Vi oppfordrer partene i arbeidslivet, som Virke og Fagforbundet, til å jobbe med kinoansattes arbeidsvilkår når de lager nasjonale avtaler, skriver Ranum.
Han sier den blågrønne konstellasjonen har ingen planer om å selge Trondheim kino.
Martin Guttormsen Slørdal
Trondheim kino AS
Har fire kinoer i Trondheim, Stjørdal og Steinkjer.
Heleid av Trondheim kommune, ca. 150 ansatte.
Omsetter for rundt for rundt 145 millioner kroner årlig.
Kilde: Trondheim kino AS
Organisering i Kino-Norge
Rundt 70 prosent av de største kinoene har tilknytning til Virkes tariff.
25 prosent er underlagt KS.
Én kino er underlagt NHO.
Kilde: Trondheim kino AS
Flere saker
Trondheim kino AS
Har fire kinoer i Trondheim, Stjørdal og Steinkjer.
Heleid av Trondheim kommune, ca. 150 ansatte.
Omsetter for rundt for rundt 145 millioner kroner årlig.
Kilde: Trondheim kino AS
Organisering i Kino-Norge
Rundt 70 prosent av de største kinoene har tilknytning til Virkes tariff.
25 prosent er underlagt KS.
Én kino er underlagt NHO.
Kilde: Trondheim kino AS