Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no

Må kontingenten settes ned for å øke andelen yrkesaktive medlemmer? Eller må den opprettholdes blant annet for å sikre et etterslep av skolering av tillitsvalgte etter pandemien?

Landsstyret var delt i sin innstilling til landsmøtet. 43 mot 37 representanter går inn for innstillingen til landsmøtet.

Det lille flertallet foreslår å redusere kontingenten fra dagens 1,45 prosent til 1,25 prosent av brutto årslønn.

Venter tøff debatt

Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, har ledet arbeidsgruppen som har utredet ny kontingentmodell fram mot 2040. Han er overbevist om at lavere kontingent gir flere yrkesaktive medlemmer, men innser at han bare har med seg et knapt flertall i innstillingen og venter en tøff debatt.

Odd Haldgeir Larsen.

Per Flakstad

– Og den ser jeg fram til. Dette er strategi. Da er det sunt å være uenige og drøfte synspunkter, sier Odd Haldgeir Larsen.

Aktuelt: Å være LO-medlem kan gi en gevinst på flere hundre tusen kroner. Sjekk hvorfor

Sikrer tariffmakt

– Folk vil ha kvalitet igjen for medlemskapet, men pris teller også. Ikke minst er det aktuelt i disse tider. Hvis folk må velge mellom strømregning og fagforeningskontingenten, så kan det bli at de velger å bruke penger på regninger, sier Larsen.

Han understreker at Fagforbundet må ha flere yrkesaktive medlemmer for å beholde tariffkraft. De siste årene har andelen yrkesaktive sunket kraftig i forbundet.

Medlemsmassen har økt mest blant pensjonister.

– Fortsetter vi i samme trend, så er det ikke mer enn 50 prosent yrkesaktive i Fagforbundet i 2030. Blant de som tjener minst, er organisasjonsgraden lavest, og blant dem teller også prisen på medlemskapet mest, argumenterer Larsen.

Mye lest: Joker-butikker søker etter deltidsansatte – men de kan ikke ha andre jobber

– Vi har et etterslep

– Nei, sier leder av Fagforbundet Stavanger og Kvitsøy, Margrethe Kaarvaag. Hun leder en av landets største lokale foreninger og har markert seg i debatten imot landsstyrets innstilling. Kaarvaag er bekymret for om fagforeningene skal klare å mestre utfordringene dersom inntektene reduseres nå.

Margrethe Kaarvaag, nestleder i Fagforbundet i Stavanger.

Tommy Ellingsen

– Vi har et stort etterslep etter pandemien. Mange tillitsvalgte fikk ikke den skoleringen de skulle hatt. Det er en utfordring vi må løse nå, og til det trenger vi god økonomi, sier hun.

– Lav aktivitet de siste to åra har gitt et etterslep som må hentes inn for å sikre en sterk organisasjon i framtida.

Vent til neste periode

– Jeg synes vi heller skal vurdere redusert kontingent i neste periode. Da har vi et tallgrunnlag etter å ha hentet inn etterslepet, og vet hvor godt økonomisk handlingsrom vi har. Jeg er ikke imot å redusere prisen på medlemskap dersom det er handlingsrom for det, sier Kaarvaag.

Lynette Frøyhov.

Per Flakstad

I Nittedal forteller leder Lynette Frøyhov at lokalforeningen jevnlig mister medlemmer med kontingenten som argument. Hun har vært aktiv i debatten som tilhenger av å redusere kontingenten.

Strømstøtte: Det kan hende du må legge ut 30.000 kroner for strøm i januar

– Medlemmer har ikke råd

– Skal jeg kjøpe sko til barna eller betale kontingenten? Det er et reelt spørsmål for enkelte medlemmer, og en utvikling vi har sett lenge. Medlemmer melder seg ut og oppgir økonomi som grunn. Da er det tungt å ta den oppfølgingstelefonen til de som melder seg ut, sier Lynette Frøyhov.

Frøyhov mener redusert kontingent er et grep som kan få med flere yrkesaktive, spesielt blant lavtlønte.

– Med rimeligere medlemskap får flere muligheten til å være organisert og beskyttet i arbeidslivet. Vi trenger også yrkesaktive medlemmer for å få gjennomslagskraft i møtet med arbeidsgiverne, sier hun.

– Kvalitet koster?

– Det er jeg ikke uenig i, men det hjelper ikke med kvalitet hvis folk ikke har råd til å være hos oss.

Anslår lite inntektstap

Fagforbundet nasjonalt tar det meste av støyten ved redusert kontingent. 80 prosent av regninga dekkes på nasjonalt og regionalt nivå, mens 20 prosent dekkes lokalt.

Det beroliger ikke Margrethe Kaarvaag.

– Vi lokalt er avhengige av støtte fra nasjonalt nivå til utdanning og frikjøp, påpeker hun.

I arbeidsgruppas utredning anslås kontingentinntektene å øke litt mer med dagens kontingent på 1,45 prosent av brutto inntekt enn om den reduseres til 1,25 prosent. Det anslås en økning på noe over ti millioner de nærmeste årene og opptil 12,4 millioner i 2040 med dagens sats, mens den vil stige med litt over ni millioner årlig og opp mot 10,5 millioner i 2040 dersom den reduseres til 1,25 prosent av brutto inntekt.

Lønn: – Når vi må velge mellom arbeidstid og penger, så trumfer pengene, sier Mette Nord

– Viktig å gjøre nå

– Jeg mener at kontingenten må endres nå på dette landsmøtet. Lar vi trenden med stadig færre yrkesaktive medlemmer fortsette så blir omstillingen bare tøffere i framtida, sier Odd Haldgeir Larsen.

– Hva om nedgangen i andel yrkesaktive medlemmer likevel fortsetter?

– Det tror jeg det er ganske liten sjanse for. Folk vi ha kvalitet, men det handler også om pris, sier Larsen.