Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no

Lise Sirnes Aasen fikk skaden i 2019 da hun skulle reise en treleddet skyvestige som veier 85 kilo.

Den står ustabilt, og idet den får et rykk rykker også Lise til og kjenner med en gang at noe smeller til i nakken.

– Det er akkurat som jeg får stråling fra nakken og ut i venstrearmen som mister kraft, forteller hun.

I ettertid har hun fått operert inn en protese i nakken.

Men Nav ville ikke godkjenne skaden som en yrkesskade.

Grunnen var at skaden ikke oppsto som en uforutsett ytre hendelse, men i forbindelse med det Nav definerer som ordinært arbeid for en brannkonstabel.

Siden skaden ikke ble godkjent som yrkesskade, har hun selv måttet dekke alle utgifter til lege, sykehus og opptrening.

Sett og ivaretatt

Selv om Aasen har ikke fått skaden godkjent fra Nav, oppfylte hun kriteriene for å få støtte fra yrkesskadefondet for brann- og redningsvesenet.

Brannkonstabelen ved Smestad brannstasjon i Oslo brann- og redningsetat er takknemlig for støtten fra yrkesskadefondet.

– Jeg fikk et engangsbeløp på 15.000 kroner. Selv om det ikke dekker all behandlingen jeg har fått, har det vært en veldig god hjelp økonomisk. Jeg må fortsatt ha behandling, og nå kan jeg dekke den med pengene fra yrkesskadefondet, sier hun.

Lise Sirnes Aasen.

Per Flakstad

 – Men kanskje like viktig for meg var det at jeg ble sett og ivaretatt etter at jeg ble skadet. Jeg må innrømme at jeg følte meg veldig avvist og alene etter at jeg fikk avslag fra Nav.

Da jeg fikk godkjent søknaden om støtte fra yrkesskadefondet, opplevde jeg det som en anerkjennelse av at jeg faktisk hadde blitt skadet på jobb og fikk støtte og en kompensasjon for det, forteller hun.

Etter behandling og opptrening har hun vært tilbake i jobb. For tiden har hun barselpermisjon.

Har økt beløpene

Fagforbundets yrkesskadefond for brann- og redningsvesenet ble opprettet i 2006. Per i dag er rundt 3200 yrkesaktive medlemmer og studenter meldt inn i ordningen. Dette blir vanligvis gjort gjennom medlemsforeningen, men det er også mulig å melde seg inn selv.

Hvis du blir skadet på jobb, er det to måter å få støtte på: Enten gjennom et rentefritt lån, mens søknaden om godkjent yrkesskade og yrkesskadeerstatning blir behandlet, eller som et enkeltbeløp.

Tidligere kunne du få 100.000 i rentefritt lån eller et engangsbeløp på 15.000. Nå er disse beløpene økt til 150.000 og 25.000 kroner.

– Hjelper folk over en kneik

– Erfaringsmessig kan yrkesskadesaker ta lang tid. Derfor er Fagforbundets yrkesskadefond en ekstra trygghet for medlemmer som skader seg eller blir syke av arbeidet, sier Ingunn Reistad Jacobsen i Fagforbundets toppledelse som leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk.

– Årelange kamper før folk eventuelt får godkjent en yrkesskade- eller sykdom kan resultere i store økonomiske utfordringer. For at medlemmer i en slik situasjon skal slippe å bli tvunget til å skjære drastisk ned på utgiftene eller i verste fall måtte selge huset sitt, kan de heller få et rentefritt lån som de betaler tilbake når de får erstatning, sier Jacobsen.

– Når du som ansatt blir skadet eller syk av jobben din, må sikkerhetsnettet fungere. Dette er noe vi jobber opp mot politikere og beslutningsmyndigheter nesten hver eneste dag fordi vi mener det er svært viktig å få endret på, sier Ingunn Reistad Jacobsen.

Knut A. Nygaard

Arbeider for å endre yrkesskadereglene

Som i Lise Sirnes Aasens tilfelle kan det også gis støtte fra fondet selv om skaden ikke godkjennes som yrkesskade av Nav.

– Vi er verken en offentlig instans eller et forsikringsselskap. Så lenge du oppfyller kriteriene i vedtektene for fondet kan du få lån eller økonomisk støtte, sier Jacobsen.

Samtidig som Fagforbundet har et fond som skal trygge medlemmer som blir skadet på jobb eller syke av den, arbeider forbundet også for å få endret yrkesskadereglene.

– Vi mener regelverket er for snevert og at det må styrkes. Lise Sirnes Aasen ble skadet på jobb, selv om det skjedde da hun stabiliserte en tung stige. Og våre medlemmer som har stått i langvarige kamper for å få erstatning for kreftsykdommer etter et langt liv som brannpersonell, burde hatt en mye enklere vei for å få godkjent dette som yrkessykdom som gir rett på erstatning.

– Når du som ansatt blir skadet eller syk av jobben din, må sikkerhetsnettet fungere. Dette er noe vi jobber opp mot politikere og beslutningsmyndigheter nesten hver eneste dag fordi vi mener det er svært viktig å få endret på, sier Ingunn Reistad Jacobsen.