Yrkesskadeerstatning
Ødela skuldra under pålagt øvelse – får ikke prøve saken i Høyesterett
– Nå er det opp til politikerne, sier forbundsadvokat Anne-Gry Rønning-Aaby.
Flertallet i Borgarting lagmannsrett mente brannkonstabel Trym Ringseth Hansen ikke hadde rett på yrkesskadeerstatning.
Werner Juvik
Saken oppsummert
ola.tommeras@fagbladet.no
hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no
Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen fikk en alvorlig skulderskade under pålagt trening på jobb. Det ble starten på fire år med smerter, hard opptrening og behandling.
Flertallet i Lagmannsretten mente han ikke har rett på yrkesskadeerstatning.
Nå har ankeutvalget enstemmig sagt nei til å fremme saken for Høyesterett, skriver Rett24.no.
– Det er trist og beklagelig at vi ikke nådde fram. Nå er det opp til politikerne. De har varslet lovendring, og vi mener den må få tilbakevirkende kraft. Det vil være naturlig i denne saken, sier forbundsadvokat Rønning-Aaby.
«Usedvanlig» påkjenning
For at skaden hans skulle vært godkjent som en yrkesskade, krever dagens regelverk at skader som oppstår i arbeidstiden, må være oppstått under en «usedvanlig» påkjenning.
Flertallet i Lagmannsretten mente det ikke dekkes som arbeidsulykke da Brannkonstabel Trym Ringseth Hansen ikke ble utsatt for en uventet ekstraordinær påkjenning under øvelsen.
– Tolker loven feil
Fagforbundets advokat som representerer Ringseth Hansen, mener både at flertallet tolker dagens lov feil, og viser til at lovgiver, altså politikerne på Stortinget, har foreslått å fjerne vilkåret om at skaden må ha skjedd under en «usedvanlig» belastning.
Mindretallet støttet Fagforbundet. 3 av dommerne ga staten rett, og 2 av dommerne ga Trym Hansen rett. I jussen kalles det en dissens.
– Vi mener for det første at flertallet tolker loven feil. Hendelsen ligger innenfor gjeldende rettstilstand på skadetidspunktet. Flertallet legger listen for høyt for hva som er ekstraordinær påkjenning, sier forbundsadvokaten.
Regjeringen har sendt lovforslaget om å endre dette vilkåret på høring. Begrunnelsen er nettopp å bedre den økonomiske beskyttelsen av ansatte i yrker med høy risiko – typisk brannmenn.
– Vi mener at det må tas hensyn til at lovgiver har gitt klart uttrykk for at hendelsen er innenfor hva som skal dekkes som arbeidsulykke, sier Rønning-Aaby.
Det var flertallet i Lagmannsretten uenig i.
De viste til at arbeidsulykken skjedde i 2021, og mener den nye bestemmelsen, dersom den blir vedtatt i tråd med høringsnotatet, vil gjelde for skader som oppstår etter lovendringens ikrafttredelse.
«Verken stortingsbehandlingen eller høringsnotatet gir uttrykk for noen lovgivervilje om at lovendringen skal gis tilbakevirkende kraft, men viser tvert imot til at endringen vil gjelde skader oppstått etter ikrafttredelsen, i tråd med skadeårsaksprinsippet.» skriver de i dommen.
Dette er begrunnelsen
Høyesteretts ankeutvalg viser til at anke til Høyesterett ikke kan fremmes uten samtykke fra ankeutvalget.
Utvalget kan bare gi samtykke når anken gjelder spørsmål som har betydning utenfor den foreliggende sak, eller det av andre grunner er særlig viktig å få saken avgjort i Høyesterett, jf. tvisteloven § 30–4.
Ankeutvalget finner enstemmig at det ikke er tilstrekkelig grunn til at saken blir fremmet for Høyesterett, jf. tvisteloven § 30–4. Anken tillates derfor ikke fremmet.
Kilde: Høyesteretts ankeutvalg.
Frykter konsekvensene
Dommen påvirker alle som blir skadet under trening i risikoyrker.
– Brann og redning og helse klarer ikke å håndtere en alvorlig hendelse dersom de ikke har øvd på den på forhånd, poengterer Rønning-Aaby.
Arbeidsgivere innen brann og redning meldte straks ifra at dommen begrenser mulighetene til trening og øvelser.
– Jeg kan ikke beordre ansatte til trening eller øvelser som kan medføre skader, når de må ta risikoen selv, sa brannsjef ved Værnesregionen brann og redning, Bjørn Rønning, til Fagbladet, da dommen falt i oktober i fjor.
Nå: 0 stillingsannonser