Helge Rønning Birkelud

helge@lomedia.no

Vigdis Alver

vigdis.alver@fagbladet.no

Ingeborg Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no

Alf Ragnar Olsen

alf.ragnar.olsen@fagbladet.no

I forslaget til ny postlov foreslår regjeringen at du skal få post i postkassen kun en gang i uka. Regjeringen vil heller ikke etablere noen dørterskeltjeneste når ny postlov trer i kraft.

Departementet begrunner det med at dørterskeltjenesten ikke handler om post.

Dørterskeltjeneste innebærer at postbudet leverer brev direkte i døra til eldre og andre, som ikke bruker digitale tjenester.

– Svært ødeleggende

LO er skuffet over at dørterskeltjenesten er utelatt i den nye postloven.

– Det vil være svært ødeleggende i en tid der hele samfunnet arbeider med å finne framtidige løsninger både på beredskapsutfordringer og på hvordan vi skal håndtere en kraftig vekst i den eldre delen av befolkningen, påpeker nestleder Are Tomasgard.

Kinderegg

Fagforbundet har jobbet målrettet med saken over lang tid.

– Dørterskeltjenesten er som et kinderegg. Det er forebygging, omsorg og beredskap i ett. Målet med den er sammensatt, sier Cathrine Ertsås, leder Fagforbundet Post og finans.

– Ved å opprette tjenesten får man en direkte kommunikasjonskanal ut til eldre og ikke-digitale beboere ute i landets kommuner, sier hun.

Postbud Ellen sjekker om eldre har det bra: – Hun bryr seg, sier Haldis (84)

Rapport viser gevinster

Det regjeringsoppnevnte postutvalget kom med sine anbefalinger for et drøyt år siden.

Flertallet gikk inn for å kutte tradisjonelle posttjenester helt: Det skulle ikke leveres post i postkassa lenger.

Fagforbundet mente at å kutte hjemlevering av post ville være å gå for langt. 

– Vi er glade for at regjeringen lyttet til oss, og at det legges opp til postomdeling en gang i uka. Men vi er skuffet over at regjeringen ikke vil innføre en nasjonal dørterskeltjeneste samtidig, sier Ertsås.

Tanken bak tjenesten er at postbudet kommer på døra, slår av en prat med beboerne og samtidig sjekker at alt er greit. Samtidig overleveres et informasjonsskriv fra det offentlige, eksempelvis om aktiviteter i kommunen. 

– Dermed får beboerne informasjon om aktiviteter de kan ha glede av, så vel som muligheten til å engasjere seg som frivillig. Politiet har også benyttet denne kanalen, for å advare mot omreisende og aggressive håndverkere, opplyser Ertsås. 

Forbundssekretær Odd Christian Øverland i Fagforbundet sier at dette for folk flest kanskje høres banalt ut, men slår fast at resultatene etter uttesting av tilbudet i åtte kommuner og en bydel er udelt positive. 

– Det er så enkelt at det funker, og en rapport utført av Oslo Economics konkluderer med at tjenesten vil være samfunnsøkonomisk lønnsom, sier Øverland til Fagbladet.

Han stusser over at regjeringen ikke ser at dette vil være av stor nytte på flere felt.

Tjenesten vil koste 500 millioner kroner å drifte årlig, men vil avlaste tjenester ute i kommunene, og vil dermed gi innsparinger for storsamfunnet, viser beregningene.

Totalt sett vil man tjene 200 millioner kroner årlig på å innføre tjenesten, viser en rapport utarbeidet av Oslo Economics på oppdrag for Posten Bring. 

Viktig for beredskapen 

Den samfunnsmessige nytten og tjenestens betydning for beredskapen i storsamfunnet veier også tungt.

Derfor ønsker LO, Fagforbundet og KS innføring av dørterskeltjenesten som en landsdekkende, statlig finansiert og standardisert tjeneste.

Helene Harsvik Skeibrok, leder i Fagforbundet, trekker fram at det ikke bare er informasjonsskriv posten kan levere ut, men at besparelsen i det vil være å levere ut ulike medisinske tjenester som ikke krever personell og gir noen eksempler: 

– Posten kan levere ut multidoser med medisin som apotekene klargjør. De kan ta med seg rullatorer og dokrakker fra hjelpemiddelsentralen. Dette er utstyr som ikke krever montering og opplæring. Dette igjen vil frigjøre helsepersonell til oppgaver som de skal gjøre, utdyper Skeibrok.

Hun sier at det ikke handler om at posten skal overta lovpålagte tjenester fra kommunene, men at de kan bistå i å levere velferd.

Skeibrok peker på en stor samfunnsmessig nytte ved dette som også kan bidra til at flere eldre kan bo lengre hjemme samtidig som man opprettholder Postens nettverk.

– En gåte

Tjenesten er også spesielt viktig for beredskapen i storsamfunnet, mener forbundssekretær Odd Christian Øverland. 

Det er urolige tider i verden, og blant annet krig i Europa. Inn i dette forklarer Øverland at en dørterskeltjeneste opprettholder det eneste nasjonale distribusjonsnettverket som når ut til alle landets husstander.

– Det er en gåte for meg at ikke regjeringen ser verdien av dette, og risikoen man løper ved å kvitte seg med postnettverket, sier forbundssekretæren.

– Posten kjenner de stengte veiene, de fungerer hvis fly og tog står. Det er en robust tjeneste med lokalkunnskap. I tillegg vil de postansatte ha kunnskap om hvem som klarer seg alene og hvem som må ha bistand hvis det oppstår kriser. 

Også Ertsås mener det må tenkes samhandling på tvers når det gjelder å ta i bruk Postens nettverk. 

– Det vil være en stor bommert å bygge ned det største nettverket som finnes i Norge. Nettverket vil være vanskelig å bygge opp igjen, påpeker Ertsås. 

Regjeringens forslag til ny postlov har høringsfrist i neste uke.

Når høringssvarene er behandlet og vektlagt skal regjering og storting avgjøre hvordan de framtidige posttjenestene skal bli.