Ugne Joana Gaudiesiute

ugne.joana.gaudiesiute@fagbladet.no

I dag er Robin Storevik (29) ansatt i 100 prosent faststilling på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen. Det var også der han gjennomførte lærlingtiden sin.

Uvitende 16-åring

Men veien hit har vært lang og turbulent. Storevik har jobbet både som kokk og resepsjonist. Helsefagarbeider trodde han aldri han skulle bli.

– Da jeg fikk spørsmålet om helse og omsorgsfag på videregående, så plasserte jeg det på absolutt siste plass. Jeg sa at, aldri noen gang skal jeg bli omsorgsarbeider. Men det er ikke alltid 16-åringer sier noe fornuftig. Mer feil kunne jeg faktisk ikke ta, sier helsefagarbeideren og ler.

Tretten år senere er altså Storevik storfornøyd med yrkesvalget, og har også kapret seg en pris for arbeidet.

Han ble 11. november kåret til årets lærling i helsearbeiderfaget i Bergen kommune.

Her overreker Menn i helse sin fylkeskoordinator på Vestlandet, Kjetil Kvidahl, prisen for årets lærling til helsefagarbeideren Robin Storevik.

Geir Hartvik Johansen

– Det kom som julekvelden på kjerringa. Det var veldig overraskende og veldig fint. Jeg måtte gi personalet en stor takk som i det hele tatt hadde nominert meg. Det var selvfølgelig veldig gøy, sier Storevik

Flaks og gode støttespillere

Prisen fikk han tildelt av Kjetil Kvidahl, fylkeskoordinatoren for Menn i helse på Vestlandet. Det var nemlig gjennom deres utdanningsløp at Robin Storevik endte opp som helsefagarbeider, og føler seg heldig for alle mulighetene han har fått.

– Hvor flaks går det egentlig an å ha? Jeg skal ikke legge skjul på at jeg har vært heldig med mulighetene jeg har fått og stedene jeg har vært. Det har vært lærerik og jeg har blitt godt tatt imot, sier han.

Likevel vil han ikke glemme at det har vært mange utfordringer på veien, men mener at enderesultatet var verdt strevet.

Kjetil Kvidahl understreker viktigheten og gunstigheten av å få voksne menn som Robin Storevik inn i helseyrket.

– Det jeg har sett gjennom årene som fylkeskoordinator i Menn i helse, er mulighetene disse mennene får til å forandre livet sitt. Fra å være svingdørsklemt i Nav, perioder i jobb og perioder som arbeidsledig, til å komme i fast jobb og få en utdannelse i et yrke det virkelig trengs folk, sier Kvidahl.

Han påpeker også at det er viktig å fokusere på mennene i denne sektoren. Per i dag er over 50 prosent av dem som rekrutteres til helsesektoren kvinner.

Kvidahl mener det er viktig å rekruttere i alle kjønns- og aldersgrupper for å møte fremtidens behov for arbeidskraft.

– Det har ikke noe å gjøre med at menn er noe mer fantastiske enn kvinner. Men det er når vi kommer sammen, kvinner og menn, da gjør vi en fantastisk jobb, sier Kvidahl.

En annen viktig side av det er å kunne ha gode rollemodeller, mener han.

– Vi har fått mange flotte rollemodeller, som Robin, som kanskje vil tiltrekke enda flere yngre til disse yrkene, sier han.

Helsefagarbeideren Robin Storevik synes det er vanskelig å sette ord på hvor mye han setter pris på støtteapparatet han har hatt rundt seg.

– Det er jeg som har gått veien, men med all hjelpen jeg har fått, både fra Menn i helse og kollegaer. Det har gjort den veien mye enklere, enn å skulle gå den alene. Jeg tror det har vært avgjørende, sier Storevik.

Skryter yrket opp i skyene

Med erfaringer fra en god bunke andre yrker, ser Robin Storevik seg likevel ikke tilbake.

– Jeg har funnet min plass i yrkeslivet, sier han stolt.

Sammenlignet med hans tidligere arbeidsplasser innenfor service, sier han at helsesektoren bygger på mer forutsigbarhet når det kommer til både arbeidstid og lønn.

Tryggheten i yrket har også spilt en stor rolle for helsefagarbeideren.

Som tidligere kokk savner han noenganger å lage mat, men det kan han også ha som hobby. Ved å bli helsefagarbeider, har han funnet drømmeyrket.

Eivind Senneset

– En av de tingene som dro meg til yrket, var at jeg ikke kom til å være arbeidsledig igjen. Man går aldri tom for jobb så lenge det er mennesker på planeten, og det er absolutt verdt det, sier han.

Pasientkontakten er også noe han trekker frem som et pluss, i motsetning til tidligere erfaringer med sinte kunder.

– Jeg er i kontakt med pasienten, og kan tale litt for dem, stå for store deler av pasientkontakten. Det er ufattelig viktig, ser Storevik.

I løp av lærlingtiden og nå i arbeid, har han lært at tilbakemeldingene i helse- og omsorgssektoren er også mye mer konstruktive og motiverende.

– Jeg har prøvd å gjøre mitt beste, og alle setter pris på det. Det er forskjellig fra service, hvor du får mer dårlige tilbakemeldinger enn gode. Det er noe som setter spor. I omsorgsyrket er det så mye positivt som man kan ta ut av det! Når man sitter igjen med at man får ting til, så blir det så bra, sier han fornøyd.

– Har du noen tips til andre som vurderer å velge dette som yrkesvei? 

– Ja. Gjør det!

Les intervju fra høsten 2020: Robin (26) har blitt permittert tre ganger siden mars: – Umulig å etablere seg på 10.000 kroner i måneden