– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier Silje.
Omar Sejnæs
Fagutdanning
Silje (19) fikk ikke lærlingplass. Nå må hun jobbe fulle dager på sykehjemmet uten betaling
Hvert år går over 1000 yrkesfagelever på et omdiskutert alternativ til å være lærling. Etter endt løp er Silje Krane usikker på om hun vil jobbe innen helse.
bjorn.grimstad@fagbladet.no
Fire dager i uken jobber Silje Krane (19) fulle arbeidsdager på det kommunale sykehjemmet. En veileder er til stede under alle arbeidsoppgavene. Men det blir mye repetisjon.
– Lærlingene er på ulike steder, får opplevd ulike sykdommer og situasjoner. I mitt opplegg er jeg på to forskjellige steder, sykehjemmet og skolen. Jeg møter de samme pasientene om og om igjen. Så det er ikke så mye som skjer, bare av og til.
Etter to år på helsefag på Kristiansund videregående skole søkte Krane om å bli lærling i 2021. Men nåløyet var trangt. Det var 30 elever i klassen. Kommunen stilte opp med åtte læreplasser.
– Jeg var forberedt på at det ikke skulle bli enkelt å få læreplass. Det var mange som søkte, sier hun.
Da hun heller ikke over sommeren fikk læreplass hjemkommunen Kristiansund, takket hun ja til vg3 i skole. Etter 15 måneder med praksis og skole skal hun gå opp til fagprøven i februar.
Vg3 fagopplæring i skole er et skolebasert tilbud til dem som søker, men ikke får lærlingplass.
Omdiskutert ordning
Hun er glad hun snart er ferdig. For stort mer ulønnet praksis hadde hun ikke orket for å gå opp til fagbrevet.
Elev Silje Krane (19) synes praksisen blir for rutinepreget når hun jobber på samme sykehjem i over et år. Her henter hun kaffe til en beboer.
Omar Sejnæs
– Det er ganske slitsomt å jobbe i helse, for man bruker kroppen sin mye. Og det er ganske mye å gjøre på praksisplassen. Egentlig er det som en vanlig arbeidsplass, sier Krane.
– Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, fortsetter hun.
Vg3 fagopplæring i skole for dem som ikke får lærlingplass, ble innført under Reform 94 og har siden vært omdiskutert.
«Få deltar, og enda færre fullfører» slo forskningsinstituttet Fafo fast i 2015. I evalueringsrapporten «Godt, men ikke for godt», slår forskerne fast at ordningen ikke har fungert tilfredsstillende.
En utfordring er at den skal være bra nok til å kvalifisere for fagbrev. Samtidig skal den ikke være så god at den konkurrerer med lærlingeordningen.
Forskerne gjorde kvalitative intervjuer med både lærere og elever. Mange pekte på at vg3 bestod av lite skole og mye praksis, som i stor grad lignet en vanlig jobb.
Det at praksisen i motsetning til lærlingplasser ikke var lønnet, førte ofte til mangel på motivasjon og var avgjørende da mange valgte bort vg3 i skole.
Mye lest: Jarand elsket å være sykepleier. Så ble han syk av å være på jobb
Prøvde å få til endring
Rapporten er noe av bakgrunnen for at staten i senere tid har gitt uttrykk for at fylkeskommunene bør prøve å endre løpet for vg3, blant annet gjennom tidligere oppstart, lengre praksis og bedre organisering.
I 2021 ga staten 150 millioner kroner til fylkeskommunene for å endre vg3-løpet. Resultatet ble bare at dagens modell forble uendret, bare med bedre økonomi, slår forskningsinstituttet NIFU fast i en evalueringsrapport.
Da Krane startet, var de åtte i klassen. Nå er de tre. Også Krane innrømmer at hun har vurdert å slutte.
– Det er noen ganger jeg har tenkt på å droppe ut, spesielt i begynnelsen. Men siden det ikke er så lenge igjen, så tenkte jeg at jeg kunne bli ferdig og få fagbrev, sier Krane.
Hva klassekameratene som falt av valgte å gjøre, vet hun ikke. Fagbladet har også kontaktet Møre og Romsdal fylkeskommune, som svarer at de ikke har fulgt opp de som sluttet.
Silje Krane fra Kristiansund rydder på kjøkkenet på Bergan sykehjem i Kristiansund. Hun synes praksisen er rutinepreget og at Vg3 i skole varer lenge nok.
Omar Sejnæs
Får ikke lønn eller variert praksis
Krane forteller at det er store forskjeller mellom hennes løp og lærlingene i samme kommune:
• Lærlingene får lønn. Ifølge FriFagbevegelse er månedslønnen for en lærling i helsefag i median 18.340 kroner. Silje får ikke lønn da hun har status som elev.
• Mens lærlinger går to år i lære, går Silje på vg3 i 15 måneder. Det mest vanlige i andre fylker er 12 måneder.
• Andre elever på skolen følger skolekalenderen. Silje derimot, startet i oktober og er ferdig i januar/februar over ett år senere.
• Lærlingene går i lære på et sykehjem, i hjemmepleien og på en boenhet. Krane har hatt praksis bare på ett sted: Kommunale Bergan sykehjem.
Silje Krane mener vg3-løpet har forbedringspotensial.
– Det fungerer jo, men jeg er ikke helt fornøyd. Det blir mye rutine, sier hun.
Elev på vg3 i skole, Silje Krane, synes det blir mye rutine å ha praksis på et sykehjem i over et år. Da hun spurte om å få praksis i hjemmetjenesten, var svaret nei.
Omar Sejnæs
Fikk nei
Den siste av ukens fem arbeidsdager har hun klasseromsundervisning. Krane hadde tre ukers praksis i hjemmetjenesten på andreåret, men ønsket å få mer erfaring derfra. Før sommerferien i fjor spurte hun læreren om hun kunne bytte praksissted til hjemmetjenesten i Kristiansund kommune.
– Jeg ville prøve ut noe nytt. Men det ble nei. Svaret var at jeg måtte fortsette å jobbe på sykehjemmet, sier hun.
I tillegg til selve praksisarbeidet krever skolen at Silje lager en pleieplan for hver pasient, som beskriver hvordan hver enkelt kan få best mulig stell og omsorg.
Da det er mange hektiske dager på jobb, hender det ofte at hun må gjøre det på fritiden. Hun ser på det som lekser, som må være ferdig innen gitte frister.
Jobber deltid på butikk
Krane bor hjemme med familien i Kristiansund. Men hun fikk avslag på søknaden om lån og stipend fra lånekassa i fjor, måtte hun skaffe seg en deltidsjobb.
En dag i uka går hun fra sykehjemmet til sin lønnede arbeidsplass, en dagligvarebutikk hvor hun jobber fem til seks timer i uka.
Opprinnelig hadde hun tenkt å ta studiespesialisering på videregående skole, for så å studere til sykepleier.
Men på grunn av at vg3 er forskjøvet i forhold til skoleåret, må hun vente seks–sju måneder for å fortsette på utdanningen. Inntil da håper hun å få seg en jobb.
– Jeg tenker å ta meg en pause fra helse, og jobbe som vikar innen butikk, kafé eller noe. Det er for å tenke over om det er noe jeg faktisk vil. Det har vært slitsomt det siste året, sier Silje Krane.
Har mulighet til å bytte
Synnøve Tangen, assisterende kommunedirektør i Kristiansund kommune, svarer på epost at elever ved vg3 i skole skal ha mulighet til å bytte praksisplass underveis i løpet.
– Vanlig prosedyre er at et eventuelt nytt praksissted innhenter referanser før de tilbyr elevene praksisplass, skriver Tangen.
Hun presiserer at det er Romsdal videregående skole som har ansvar for vg3 i skole, også for elever fra Kristiansund. Praksisen utføres like fullt i virksomheter i Kristiansund kommune.
Hun forsvarer også praksisen med at vg3-elever ikke får lønn med at siden vg3-løpet er kortere, vil elevene ta fagprøven på et tidligere tidspunkt og dermed kunne gå ut i lønnet jobb tidligere.
Hun skriver videre at praksiseleven kan ta vakter ved behov, da de har samme ferieavvikling som andre elever ved skolen.
– I løpet av de 15 månedene har de to juleferier, vinterferie, påskeferie, sommerferie og høstferie. Da har de muligheten til å tjene penger i en ekstrajobb, eller ved å ta vikarvakter på sin praksisplass.
Hun skriver at elever fra vg3 helsefag blir fulgt opp tettere enn lærlinger, med en praksisveileder som følger oppgavene tett. At det kan bli rutinepreget, er en del av jobben:
– Bergan omsorgssenter er et omsorgssenter for personer med demenssykdom, en vesentlig del av omsorgen og arbeidsoppgavene er faste rutiner. Generelt sett er rutiner viktig i arbeid med mennesker, men vi ønsker også at elever (og lærlinger, studenter etc.) skal være innovative og komme med innspill som kan bidra til en bedre hverdag for våre pasienter og brukere.
Les også: Når renta går opp, straffes disse gruppene hardest
Dette er vg3 i skole
Vg3 fagopplæring i skole ble opprettet under Reform 94.
De som søker lærlingeplass uten å få det, har krav på alternativ opplæring gjennom vg3 i skole. Hensikten er at de skal få muligheten til å fullføre med fagbrev.
Rundt 1200-1400 elever går hvert år på vg3 i skole. Det er bare et fåtall av de rundt 5000 til 7000 som ikke får læreplass. Dermed takker mange nei til vg3 i skole etter å ha fått avslag å bli lærling.
Skoleåret er i stor grad basert på praksis, i noen tilfeller opp mot 80 til 100 prosent av tiden.
Kilde: NIFU
Dette er vg3 i skole
Vg3 fagopplæring i skole ble opprettet under Reform 94.
De som søker lærlingeplass uten å få det, har krav på alternativ opplæring gjennom vg3 i skole. Hensikten er at de skal få muligheten til å fullføre med fagbrev.
Rundt 1200-1400 elever går hvert år på vg3 i skole. Det er bare et fåtall av de rundt 5000 til 7000 som ikke får læreplass. Dermed takker mange nei til vg3 i skole etter å ha fått avslag å bli lærling.
Skoleåret er i stor grad basert på praksis, i noen tilfeller opp mot 80 til 100 prosent av tiden.
Kilde: NIFU
Mest lest
Gravemaskinfører Jørgen Reinskås vil sette lys på saken sin så andre slipper å oppleve det samme.
Tone Tveit
Jørgen (70) ble filleristet i gravemaskinen, men får småpenger i erstatning
IKKE SETT PÅ MAKEN: Distriktssekretær i EL og IT Nordland, Ulf Iversen, sier han ikke har sett maken på sine 40 år som tillitsvalgt og ansatt i distriktet. – Hadde ikke trodd det var mulig, sier han.
Knut Viggen
Hovedtillitsvalgt utestengt og oppsagt: – Hadde ikke trodd at dette var mulig
Eivind Senneset
Veien fram til i dag har vært lang og full av skam for Martine. Nå føler hun at hun kan puste
Arne Birkemo
Avdekket mareritt på Stavanger-restaurant: – Det verste jeg har sett
I fjor streika ansatte i mange private barnehager for å bli med i tidligpensjonsordninga Fellesordninga for avtalefestet pensjon.
Bjørn A. Grimstad
Flere skal få tidligpensjon – men ny AFP kommer heller ikke i år
– Årets lønnsforhandlinger blir vanskelige, tror LO-lederen.
Leif Martin Kirknes
LO forbereder storstreik: Dette kravet må innfris
Arbeidsmiljøloven sier at nattarbeid, som defineres som arbeid mellom klokka 21 og 06, ikke er tillatt med mindre «arbeidets art gjør det nødvendig». Men det gjelder ikke ansatte i varehandelen. (Illustrasjonsfoto)
André Kjernsli
Skal vurdere om butikkansatte kan jobbe etter klokka 21 om kvelden
Klubbleder Mohammed Malik ved Tine i Oslo mener det er oppsiktsvekkende at noen må streike for tariffravtale i 2023. Derfor er klubben klar for sympatistreik.
Erlend Angelo
Stanser varelevering til Oslo-restaurant: – Ønsker å vise vår støtte til de streikende
Frøydis Falch Urbye
Skal du jobbe i påska? Her er rettighetene dine
Håvard Sæbø
Her skrur de ansatte av lysene i lunsjpausen for å spare strøm
Selv om det er mørke tall for befolkningen i Nord-Norge, tror fylkesdirektør Kristin Røymo i Nav troms og Finnmark at det finnes løsninger for bedre framtidsutsikter.
Guro Gulstuen Nordhagen
Unge arbeidstakere forlater Nord-Norge: – Åpenbart at det krever endring
Brian Cliff Olguin
LO-lederen angriper Wolt: – Hører ikke hjemme i norsk arbeidsliv
Det kan bli streik ved et av fartøyene som er tilknyttet Ekofisk-feltet i Nordsjøen. Industri Energi mener det foregår sosial dumping og krever tariffavtale.
ConocoPhillips Company
Det kan bli streik i Nordsjøen: – Dette er sosial dumping
Raudt-politikarane Mímir Kristjánsson på Stortinget og Siavash Mobasheri i bystyret i Oslo.
Tormod Ytrehus
Raudt vil undersøke arbeidsforholda i Olivia – truar med å ta frå restaurantane skjenkebevillinga
En kampklar Christopher Beckham er villig til å streike for at lønna skal øke mer enn prisene.
Leif Martin Kirknes
Beckham provosert etter lønnsfest-utspill. Nå varsles det streik
Å smelte glassfiber krever mye varme. Energiforbruket til 3B Fibreglass Norway på Birkeland tilsvarer det 8.000 husstander bruker i året. Strømprisene gjør det billigere å bruke propan enn ren elektrisk strøm.
Tormod Ytrehus
Femdobling av strømutgiften kan knekke sørlandsbedrift
Randi Knutli (t.h) anbefaler andre som står i omstillingsprosesser å undersøke jobbmulighetene utenfor Posten. Posten har støtteordninger for de som tar ny jobb andre steder eller vil omskolere seg. – Det er et knallgodt råd, og ordningene er gode, sier leder Judith Olafsen i Fagforbundet Post Nord-Norge.
Alf Ragnar Olsen
Da jobben sto i fare, startet Randi på et helt nytt eventyr
De ansatte krever at klinikkleder Bjørn Bendz og avdelingsleder Arnt Fiane fratrer sine stillinger umiddelbart.
Lise Åserud / NTB
Ansatte ved Oslo-sykehus krever at ledelsen går av
Et passasjertog kolliderte med et møtende godstog i Hellas natt til 1. mars. 57 ble drept og flere titalls passasjerer ble skadet.
Vaggelis Kousioras / AP / NTB
Det greske raseriet: Jernbaneulykken var en ventet katastrofe
– Jeg kjenner flere barnepleiere som har lyst til å gå veien videre for å bli sykepleier. La oss få lov. Samfunnet vil ikke angre, sier Henrikke Tresselt.
Jan-Erik Østlie