Hennika Lillo-Stenberg
og Berit Baumberger

hennika.lillo-stenberg@fagbladet.no

berit.baumberger@fagbladet.no

– Vi jobber for at det skal bli flest mulig kommuner styrt av de rødgrønne partiene, skrev Fagforbundets landsstyre i årets uttalelse før valget.

I mange år Fagforbundet hatt landsmøtevedtak på at medlemmene skal oppfordres til å stemme rødgrønt – noe som betyr Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet.

Årets ettervalgsundersøkelse fra Fagforbundet viser imidlertid at medlemmenes støtte til Senterpartiet har falt med 8 prosentpoeng – fra 17 prosent i 2019 til 9 prosent i lokalvalget i 2023.

Sp er det partiet som faller mest fra sist lokalvalg blant medlemmene.

Det betyr også at medlemmenes støtte til de rødgrønne partiene Ap, SV og Sp faller fra 61 prosent i 2019, til 49 prosent i 2023.

Samarbeider med Høyre

Senterpartiet er et sentrumsparti som i flere år har samarbeidet med Ap i regjering, men legger ingen føringer for hvem de lokale kandidatene vil inngå samarbeid med i kommune- og fylkesstyrer.

Etter valget hjalp Senterpartiet de borgerlige partiene Høyre og Frp til makten i tre av landets største byer. Også før valget var Høyre på andre plass over partier Sp samarbeidet mest med i kommunene.

Ifølge Poll of Polls samarbeidet Sp med Ap i 194 kommunestyrer der de satt i koalisjon, og med Høyre i 158.

Fagforbundet har gitt Senterpartiet mer enn 15 millioner kroner i støtte siden 2015, ifølge Aftenposten. Før årets kommunevalg fikk Sp 2,5 millioner i valgkampstøtte, skriver avisa.

Mette Nord skriver i et svar til Fagbladet at Fagforbundet vurderer før hvert valg hvilke partier de skal gi valgkampstøtte til, og hvor mye de skal gi.

– Vi er opptatt av å samarbeide med de partiene som fører en politikk og har et program som støtter opp om interessene til Fagforbundets medlemmer. Det følger ingen forutsetninger eller premisser for disse bevilgningene, skriver hun.

Nye tall: LOs medlemmer flykter til høyre

Fagbladet har spurt Mette Nord om det kunne vært aktuelt for Fagforbundet å bare støtte Senterpartiet i Stortingsvalg, og ikke i lokalvalg. Nord svarer ikke konkret på spørsmålet, men skriver at de vil fortsette samarbeidet med de tre rødgrønne partiene «for å best ivareta våre medlemmers interesser nasjonalt og lokalt». Det samme skrev Nord til Aftenposten, da de omtalte saken.

Nedgang for de rødgrønne

Det er ikke bare medlemmenes støtte til Sp som faller. Fagforbundets stemmer til Arbeiderpartiet faller fra 38 prosent i 2019, til 32 prosent i 2023.

Men for alle partier er det relativt store feilmarginer. Det betyr at så mange som 37,6 prosent av medlemmene kan ha stemt på Arbeiderpartiet, eller så få som 27,3 prosent.

Selv med det laveste resultatet ligger Aps oppslutning over landsbasis. I årets kommunevalg fikk de 21,6 prosent av stemmene, og Sp fikk 8,2.

Men selv om Fagforbundets medlemmer ser ut til å støtte Arbeiderpartiet i større grad enn resten av befolkningen, er støtten til Ap ikke på langt nær av hva den en gang var i fagbevegelsen.

En intern undersøkelse Arbeiderpartiet har foretatt av et utvalg på omtrent 4000 respondenter som oppgir at de er LO-medlemmer, viser at bare 29 prosent stemte Ap ved årets valg.

Til sammenligning stemte 50,2 prosent av medlemmene på Ap ved stortingsvalget i 2009, og i stortingsvalget i 1957 stemte tre av fire LO-medlemmer på Ap, ifølge den norske stortingsvalgundersøkelsen.

Mer sammensatt

– Denne gruppa er mye mer sammensatt i dag enn den gangen Einar Gerhardsen styrte Ap. Det er helt utenkelig at Ap skal tilbake til den tiden da nesten alle LO-medlemmer stemte på Ap. Også LO-medlemmer er en mangfoldig gruppe som fordeler seg utover det politiske landskapet. Dagens velgere føler seg mye friere til å stemme på hva de vil, uavhengig av hvilken fagforening de er medlem av, sa valgforsker Johannes Bergh til Fagbladet nylig, i forbindelse med Trond Giskes kritikk av Arbeiderpartiet.

Mette Nord skriver at hun mener folk kjenner på økte bekymringer av å ha dårligere råd, som følge av økte renter og økte priser på dagligvarer og strøm.

– I tillegg varsler nå Norges Bank ytterligere rentehevinger. Valgresultatet og vår ettervalgsundersøkelse viser at det er liten tillit til at regjeringas politikk hjelper mot disse bekymringene, og mange vender seg derfor bort fra regjeringspartiene, skriver hun.

– Hva kan de rødgrønne gjøre bedre for å vinne tilbake stemmene fra Fagforbundets medlemmer?

– Arbeiderpartiet og Senterpartiet må vise tydeligere at de tar vanlig folks bekymringer på alvor og styrker fordelingspolitikken. Særlig barnefamilier, de utenfor arbeid og folk med vedvarende dårlig råd må prioriteres gjennom den økonomiske krisen. Og så må regjeringa få skryt for å ha doblet fagforeningsfradraget, innført pensjon fra første krone, styrka retten til hele, faste stillinger, økt barnetrygda og innført lavere makspris på barnehage, skriver Nord.

Rødt i Oslo

Enkelte lokale forbund som Oslo, oppfordret medlemmene både i år og ved sist valg til å droppe Senterpartiet, og heller stemme på SV, Rødt og Arbeiderpartiet.

– Vi peker helt konkret på de tre partiene, fordi vi har en samarbeidsavtale med dem. Ap, SV og Rødt ønsker et felles byrådsalternativ. Rødt har sagt at de ikke vil være med i byrådet, men de vil være budsjettpartner hele veien, sier leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

– Hvorfor ikke Sp?

– Vi har ikke hatt den samme kontakten med Sp i Oslo, og de har heller ikke vært av den samme størrelsen i Oslo som andre steder i landet. Sp i Oslo har heller ikke vært tydelige på at de vil støtte det rødgrønne byrådet, så da forholder vi oss til det røde byrådsalternativet. Så enkelt er det, sier han.

Ut i fra hva medlemmene har stemt på landsbasis, har Rødt gradvis sunket fra 9,6 prosents oppslutning i lokalvalget i 2019, 8,7 prosent i stortingsvalget i 2021 og til slutt 7,8 prosent ved årets lokalvalg. Fagbladet har ikke tilgang til tall for hva Fagforbundets medlemmer stemte i Oslo. Av hele Oslos befolkning fikk Rødt 5,8 prosent av stemmene i årets lokalvalg, og 7,2 prosent i 2019.

Frp og INP styrker seg

Frp er det partiet som styrker seg mest siden sist. Ifølge undersøkelsen har medlemmenes støtte til partiet steget med 5 prosentpoeng siden sist lokalvalg, og fikk en oppslutning på 12,3 prosent i år. Ifølge feilmarginen kan så mange som 16,1 prosent av medlemmene, og så få som 8,3 prosent ha stemt på partiet.

Fagforbundet skriver i undersøkelsen at 13 prosent ikke ønsker å oppgi partivalg, og legger til at det er sannsynlig at noe flere av disse stemmer på partier på høyresiden. Derfor tror de at borgerlig side kan ha noe lavere oppslutning i undersøkelsen enn hva som er tilfellet.

Samtidig seiler en helt ny kandidat inn ved årets valg. 5 prosent av medlemmene oppgir at de stemte på det nye protestpartiet Industri- og Næringspartiet (INP).

– Det er vanskelig å si noe konkret om hvorfor Frp og INP styrker seg, men Fagforbundets medlemmer er et utsnitt av befolkningen ellers, og vi ser de samme trendene blant dem. Vår jobb er å bedre informere om konsekvensene av deres politikk, som er økt privatisering, flere midlertidige stillinger og angrep på våre medlemmers lønns og arbeidsvilkår, skriver Nord til Fagbladet.