Idun Kjøl Wiig / Fagbladet

– Vi har følt at vi har kunnet puste litt lettere de siste månedene, men det kan vi ikke lenger.

Firebarnsmoren Jeanett Aspholt-Weisser (40) fra Valdres har gruet seg til denne dagen lenge. Lommeboka vil fra i dag av bli mer tynnslitt enn den har vært på noen måneder. 

I dag avsluttet nemlig avgiftskuttene som Stortinget vedtok i mars i år. Det betyr at prisene på bensin og diesel blir betydelig dyrere. 

For Aspholt-Weisser har dette store konsekvenser. 

– Økonomien blir strammere, og den har vært stram nok fra før, forteller hun til Fagbladet. 

Hun fortalte først sin historie i Klassekampen i august. 

Så mye øker prisene

Avgiftskuttene har vært en av de store sakene i det politiske Norge i år. 

Det ble i august klart at tiltaket ikke ville videreføres etter 1. september, da Høyre snudde og satte en stopper for et flertall på Stortinget. Dette har skapt furore både i Senterpartiet og Fremskrittspartiet. 

Ved midnatt i natt ble derfor bensin 4,41 kroner dyrere per liter. For diesel steg prisen med 2,85 kroner.

Ifølge Drivstoffappen, som viser gjennomsnittsprisen på bensin og diesel for hele landet, kostet en liter bensin 19.71 kr i går, mens en liter diesel kostet 21.37 kroner. 

I dag ligger prisene på 26.08kr for bensin og 27.22 for diesel. 

For å fylle en full tank på 60 liter med bensin må man nå betale over 380 kroner mer enn i går.

Fordobler utgiftene

Småbarnsmoren Aspholt-Weisser forteller at hun nå må ut med det nesten dobbelte for drivstoff i måneden.

Med avgiftskuttene har utgiftene til familien ligget på rundt tre-fire tusen kroner.

Fra i dag tror hun at hun nok må betale nærmere seks tusen kroner månedlig for å kunne kjøre barna til barnehage, skole og fritidsaktiviteter. 

Familien er avhengig av to biler for å få hverdagen til å gå opp. Mannen jobber som gründer og reiser mye, og derfor har de et høyt forbruk av diesel. 

– Drivstoffprisen har mye å si når man er en familie med fire barn. 

Ifølge tall fra Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) bruker gjennomsnittsnordmannen 1280 kroner på diesel i måneden. 

– Jeg vet ikke fra dag til dag hvor mye jeg kjører, men jeg kan ha fire turer tur retur Fagernes og hjem til Aurdal på én dag, forteller Aspholt-Weisser.

Jobber «på gulvet»

Aspholt-Weisser er utdannet helsefagarbeider og har jobbet med tilrettelagte tjenester i hjemkommunen Nord-Aurdal de siste tjue årene. Men det siste året har hun vært i permisjon på grunn av sykdom i familien. 

Hun håper hun får mulighet til å begynne i jobb igjen snart, men det er vanskelig å tilrettelegge med en uforutsigbar hverdag. 

– Jeg jobber turnus og langvakter på over tolv timer. Så hvis jeg plutselig må reise midt i en langvakt, blir det krise, forteller hun. 

– Jeg jobber på gulvet, hvis man kan si det sånn. Arbeidsgiver er avhengig av at jeg jobber fulle vakter når jeg er der, og det kan vanskelig tilpasses til min familiesituasjon. 

Peker på det samlede trykket

Men det er ikke pumpeprisene alene som er utfordrende for familien Aspholt-Weisser. Også økende matvarepriser har blitt en påkjenning på lommeboka. 

– Med avgiftskuttene fikk vi plutselig et par tusen kroner mer i måneden å rutte med. Men det måtte jo gå til mat, som også har blitt kjempedyrt. Når du har fire barn, så går det mye penger på mat. 

Matvareprisene har økt med over 30 prosent siden 2020, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå. For Aspholt-Weisser er den totale prisveksten en påkjenning på familieøkonomien. 

– Vi har alltid mat på bordet, men det er belastende å alltid måtte sammenlikne priser og hele tiden måtte finne den billigste varianten av alt mulig. 

Kan bli dyrere matvarepriser

Dyrere dieselpriser kan også føre til økte matvarepriser, ifølge Gaute Lenvik, daglig leder i analysebyrået Agrianalyse.

– Matvareprisene er tett knyttet mot drivstoffkostnader. Når energi blir dyrere, slår det kraftig inn i matvareprisene fordi produksjonen er så energiintensiv. 

Fra råvareproduksjonen og fram til maten er i butikkhyllene, brukes det mye energi i form av diesel: drift av jordbruksmaskiner, transport av råvarer og foredling av disse er noe av det som blir dyrere når pumpeprisene stiger.

Lenvik sier at det er vanskelig å anslå i hvor stor grad forbrukerprisene vil stige, da det er dagligvarekjedene som setter prisene. 

Han understreker likevel at kostnader knyttet til drivstoff og energi er ofte påvirker prisbildet på matvarer.

– Lett å ta en avgjørelse som ikke rammer deg selv

Ved siden av småbarnstilværelsen er også Aspholt-Weisser lokallagsleder i Nord-Aurdal Fremskrittsparti. 

Hun skulle ønske politikerne i hovedstaden hadde en større forståelse for konsekvensene av dyrt drivstoff. 

– Det er veldig lett å ta en avgjørelse for noe som ikke rammer deg selv. Bor og jobber du i Oslo, så har du busser, trikker og tog i alle retninger til alle døgnets tider. Distrikts-Norge har ikke det. 

Hun mener lovgiverne bør jobbe hardere for å få ned hverdagsutgiftene til folk flest. 

– Hvis det hadde blitt litt lettere å kjøpe seg den literen med melk, så ville det gjort hverdagen mye enklere.