Nina Hanssen

nina.hanssen@lomedia.no

Faren hans, Fredrik Grønningsæter, var biskop i Sør-Hålogaland bispedømme i ti år.

Arne Backer Grønningsæter var aktiv i et kristent skolelag og holdt mange andakter i storefri på fredager.

Rundt 19-årsalderen lovet han seg selv at han aldri skulle holde andakt igjen.

Men snart følger han i farens fotspor, som vikarprest i Nord-Norge.

– Jeg måtte bare si ja. Jeg var motivert og hadde lyst. Det blir spennende, og også litt skummelt, sier han.

– Tro skal deles i et fellesskap

Selv om han og partneren Olav Andre Manum har bodd i Oslo i mange år, føler Grønningsæter sterk tilknytning til området han nå skal virke i.

Han vokste opp i Lofoten og snakket kav nordnorsk til han var 26 år.

I 1971 begynte han på teologiutdanningen, men gikk raskt over til sosiologi og sosialpolitikk.

Nå er han tilbake i kirkerommet og skal holde sin første preken om tro og livets mysterier.

– Jeg er en person som mener at tro skal deles i et fellesskap, og ikke bare i hodet. Det er nettopp en av grunnene til at jeg gleder meg til å holde min første preken, sier han.

Grønningsæter hadde egentlig tenkt å flytte nordover da han var ferdigutdannet prest, men slik ble det ikke.

I stedet ble det Oslo, med opphold i Johannesburg, Maastricht, Tartu og Kristiansand.

– Men nå får jeg denne meningsfulle utfordringen, og jeg gleder meg til å holde min første preken utendørs, sier han.

Han har ennå ikke bestemt seg for om han skal bruke østlandsk eller nordnorsk i prekenene.

Lang karriere i Fafo

Siden 1995 har Grønningsæter vært ansatt i Forskningsstiftelsen Fafo.

Der har han hatt flere ledende roller, blant annet som forsker, avdelingsleder for internasjonal avdeling, leder for Sør-Afrikakontoret og forskningsleder for velferdsforskning.

Sammen med Fafo-kollega og forsker Vidar Bakkeli lagde Grønningsæter en studie om lesbiske, homofile, bifile og transpersoner i arbeidslivet i 2013.

Sissel M. Rasmussen

Forskningen hans har særlig handlet om sosiale tjenester og levekår for utsatte grupper.

Kanskje ikke så unaturlig, siden han ble sosionom etter å ha hoppet av teologiutdanningen på 70-tallet.

Grønningsæter ledet Norsk Sosionomforbund fra 1989 til 1992, da de gikk inn i Fellesorganisasjonen (FO).

Han var med det trolig den første åpne homofile forbundslederen i LO.

Jobbet for en mer åpen kirke

At prestesønnen nå vender tilbake til kirken, ser han som et tegn på at både kirken og samfunnet har endret seg i en positiv retning.

– Det var ikke så mange skeive prester da jeg tok teologiutdanningen. Men at jeg nå kan vikariere her, bekrefter jo at det har skjedd noe, sier han.

Han har tidligere også vært styreleder i Landsforeningen mot aids, har ledet Oslo bispedømmeråd og vært medlem av Oslo mellomkirkelige råd og kirkerådet.

Gjennom mange år har han jobbet for å åpne kirken mer opp, ikke minst for mennesker som tidligere har stått utenfor.

Denne sommeren og høsten betyr derfor mer for ham enn bare et vikariat. Det handler om å tre inn i en rolle han en gang måtte legge fra seg.

– Det blir mest gudstjenester og prekener, men også en del begravelser da jeg ikke kan vie folk. Jeg gleder meg til å møte folk i ulike livssituasjoner og bli kjent med Narvik og folkene der, sier han.

Les mer: Grønningsæter fikk pris for innsats for hivpositives rettigheter

Flytter nordover i to måneder

Partneren Olav, som ikke engang er medlem av statskirken, ble overrasket da mannen hans skulle nordover. Men han har lovet å komme etter.

Grønningsæter kjenner landsdelen, kulturen og menneskene dit han kommer, og sier selv at han identifiserer seg sterkt med området han nå skal virke i.

Når bilen nå ruller nordover, er det med både erfaring, ettertanke og en viss spenning i bagasjen.

– Det blir spennende. Men også litt skummelt, gjentar den kommende vikarpresten i Ballangen og Kjøpsvik.