Hanna Skotheim

hanna@lomedia.no

I Ukraina er det nær 100.000 sårbare barn på institusjoner, ifølge SOS-barnebyer. Nå jobber hjelpeorganisasjonen med å få ukrainske barnehjemsbarn til Norge, ifølge VG.

Det har vært utfordrende siden krigen startet fordi det er den ukrainske staten som har hatt det juridiske ansvaret for foreldreløse barn. Dette har gjort det vanskelig for andre land å ta hånd om barna og beskytte dem under egne lover om barnevern.

Dette fikk svensk-ukrainske Irina Medberg kjenne på da hun ville forsøke å hjelpe noen av barnehjemmene som klarte å komme seg ut av Ukraina. Hun startet opp et frivillig initiativ, men har til nå følt seg hjelpeløs.

– Jeg skjemmes over at jeg ikke kan hjelpe disse barna. Det kjennes som om det er mine barn som er igjen i Ukraina og at jeg ikke kan hjelpe dem, sa Medberg til Fontene forrige uke.

Mandag skjedde det derimot noe som kan gjøre det enklere for Medberg å hjelpe. Da hurtigbehandlet Ukraina en ny resolusjon som gjør det mulig å evakuere barn ut av landet så lenge krigen varer.

Irina Medberg kommer fra Ukraina, men bor i Sverige. Hun vil hjelpe ukrainske barn uten foreldre med å komme seg til landet.

Hanna Skotheim

Anbefaler ikke at privatpersoner henter barn

Fontene har vært i kontakt med pressesekretær i Justisdepartementet i Sverige, Ömer Oguz.

Han skriver i en epost at regjeringen ikke anbefaler at privatpersoner henter barn på barnehjem i Ukraina. Når det gjelder barn som kommer alene, opplyser han om at det er kommunene i Sverige som har det overordnede ansvaret for at de blant annet får seg et sted å bo.

Før det, er det Migrationsverket i Sverige som har ansvaret. De skal henvise et barn til en kommune, søke om oppholdstillatelse og hjelpe barnet økonomisk med blant annet mat og klær», skriver Oguz.

Han informerer også om at ukrainske borgere, inkludert enslige barn, som har penger til oppholde og hjemreise, kan være i Sverige i 90 dager. Deretter må de sende inn en søknad til Migrationsverket. Problemet med dette, ifølge Irina Medberg, er at mens Sverige snakker om enslige barn, har ikke Ukraina enslige barn. De har grupper med barn som tas vare på av voksenpersoner på barnehjemmene, understreker hun.

Forventer en tidobling om kort tid: Norsk Folkehjelp ruster opp for å ta imot flyktninger fra Ukraina

Barn bør ikke splittes

Tidligere har Unicef og FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) sammen uttalt at evakuering må skje i henhold til de nasjonale reglene i Ukraina. Hvis noen evakueres, må dette rapporteres til myndighetene. Det samme gjelder for nabolandene det evakueres til. De har også anbefalt at barna ikke skal splittes fra de andre barna og at de evakueres med sin trygghetsperson fra barnehjemmet.

Selv om loven ble endret mandag, er det fortsatt slik at myndighetene i Ukraina må skrive et søknadsbrev til de landene som skal ta imot barna. Deretter må mottakerlandet invitere barna fra barnehjemmene. Irina Medberg hevder at svenske myndigheter sier at de ikke kan sende en slik invitasjon. Fontene har bedt om å få dette bekreftet av både den svenske regjeringen og Migrationsverket, men ikke lykkes med å få svar.

Spørsmål og svar: Har du venner eller familie på flukt fra Ukraina? Her kan du få svar fra advokat

Må bli mer proaktive

Russisk-svenske Natasha Ehlén har blitt med på det frivillige initiativet som Irina Medberg har startet opp. Hun jobber hovedsakelig med å nå ut til mediene om det de jobber for. Hun mener land som Norge og Sverige må bli mer proaktive.

– Det finnes beredskap i både Norge og Sverige, men for å kunne hjelpe disse barnehjemsbarna må aktørene som tar imot dem, ta imot hele grupper med barn. De må også kunne hjelpe til med transport. Med mindre det skjer, kommer det til å bli vanskelig for barnehjemsbarna å komme seg hit, sier Ehlén som er fra Russland, men bor i Sverige.

Hun mener at systemet i de to landene vanligvis fungerer, men at det må mer handling til nå som situasjonen er så akutt.

Barne- og familieministeren: «Bekymringsfullt»

Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) skriver i en epost at det er bekymringsfullt med det store antallet barn som oppholder seg på institusjoner i Ukraina. Hun skriver at mange ønsker å hjelpe, men understreker hvor viktig det er at ankomster av asylsøkere til Norge skjer under ordnede og kontrollerte former.

«Selv om hensikten er god, så kan transport av mennesker uten riktige dokumenter for lovlig innreise regnes som menneskesmugling, som er straffbart. Vi må også forholde oss til at noen kan forsøke å utnytte situasjonen og vi må derfor være særlig oppmerksom på risiko for menneskehandel».

I likhet med den svenske regjeringen fraråder også Toppe at privatpersoner henter europeiske flyktninger og transporterer de mellom land.

«Vi samarbeider tett med EU, og vil bidra aktivt til å søke felles løsninger. Vi er også positive til å bidra til en fordeling av flyktninger innenfor rammen av det europeiske samarbeidet», skriver ministeren.

Mye delt: Hilde Mari brukte vinterferien til å hjelpe flyktninger i Polen: – Aldri sett lignende

Juridiske og prinsipielle dilemma

På mer konkrete spørsmål angående henting av ukrainske barnehjemsbarn, svarer Toppe kun generelt:

«En evakuering av barnehjem fra Ukraina til Norge reiser mange juridiske og prinsipielle dilemmaer og problemstillinger som vi må vurdere nærmere med involverte aktører. Vi kan derfor på det nåværende tidspunkt ikke gå konkret inn på de spørsmålene som stilles».

Videre opplyser Toppe om at departementet følger situasjonen nøye, og at de har fått på plass konkrete avtaler. Det betyr blant annet at de har omsorgsplasser tilgjengelig for enslige barn under 15 år. Toppe informerer også om at Norge har beredskapsplaner klare for å håndtere alle flyktninger som kommer fra Ukraina.