Helge Rønning Birkelund

helge@lomedia.no

Norsk Folkehjelp har vært i flere møter med UDI, og organisasjonen kommer til å stå sentralt når nærmere 30.000 ukrainske flyktninger kan komme til Norge. Organisasjonen har allerede mønstret flere frivillige i sine lokallag.

Nå må de også ansette et titalls personer.

– Vi jobber hele tiden for å se hva vi kan bidra med når folket i Ukraina flykter fra bomber, granater og krig. Dessverre har vi også erfaring fra dette med tanke på situasjonen i Syria, sier seksjonsleder for samfunnspolitisk aktivitet i Norsk Folkehjelp, Milena Tevanovic, til FriFagbevegelse.

UDI begynte å oppgi en oversikt over antall ukrainske asylsøkere til Norge den 25. februar. Siden da har det kommet 2.274 søknader. Antallet ventes å øke betraktelig – minst tidobles i løpet av kort tid.

Ukrainske borgere som søker om beskyttelse i Norge, får midlertidig kollektiv beskyttelse i ett år. Beskyttelsestillatelsen kan forlenges. Det betyr at UDI ikke skal vurdere behovet for beskyttelse individuelt, men gir ukrainere som flykter fra krigen og deres familiemedlemmer beskyttelse som en gruppe. Dette sikrer at ukrainere raskere får hjelpen de trenger. Men samtidig må de også registreres.

Spørsmål og svar: Har du venner eller familie på flukt fra Ukraina? Her kan du få svar fra advokat

Akutt behov

Norsk Folkehjelp har allerede blitt engasjert av UDI for å bistå ved mottak av flyktninger. I tillegg er de 100 lokallagene i gang med å mobilisere og forberede seg på at det kommer flyktninger til deres lokalmiljø.

– Vi er bedt av UDI om å bistå ved et akutt innkvartering for flyktninger som kommer og venter på å bli registrert i Norge. De som kommer til Norge skal registreres på Råde i gamle Østfold, men før de kommer så langt trenger de et sted å oppholde seg. Foreløpig er det satt av mellom 250 og 300 plasser på et hotell på Gardermoen til dette. Dette hotellet har vi fått i oppdrag å betjene, med vakter både dag, kveld og natt, sier Milena Tevanovic til FriFagbevegelse.

Det som er helt klart, er at behovet vil bli langt større enn dette antallet. Folkehjelpen ser derfor både etter frivillige og må bemanne opp med et stort antall lønnet personell.

Fra før har Norsk Folkehjelp en tjeneste på Oslo lufthavn Gardermoen hvor man tar imot overføringsflyktninger, noe de har gjort i flere tiår. Også her er Norsk Folkehjelp forberedt på å måtte oppjustere antall ansatte ved behov. Blant annet er det snakk om å opprette en luftbro med flyktninger.

Lest denne? Nataliya sliter med å sove mens moren er i Ukraina

Koster penger

Opprustingen av Norsk Folkehjelp koster selvfølgelig penger. Milena Tevanovic forteller at man har en løpende dialog med UDI om dette.

– Når vi skal drifte et sted også med kvelds og nattevakter, trenger vi et titalls personer. Og langt flere etter hvert som vi må utvide med flere hoteller. I tillegg til lønnskostnader og infrastruktur vil vi trenge mer utstyr. Dette er vi i dialog med UDI om, forteller Tevanovic.

Hun er helt overveldet over hvor mye og stor støtte de har fått, og hvor mange som ønsker å bidra.

– Det setter vi stor pris på. Det ønsker vi veldig velkomment. Og vi trenger flere, både frivillige og ansatte, sier hun til FriFagbevegelse.

– Vi er veldig aktive i forhold til flyktninger på mange nivåer. Både lokalt og sentralt.

Må rydde opp

Når krigen er slutt, vil arbeidet gå over i en ny fase for Norsk Folkehjelp, som har engasjert seg stort i blant annet minerydding.

Det er allerede bekreftet bruk av landminer, klasebomber og våpen med stor områdeeffekt i tett befolkede områder i Ukraina. At Russland har satt atomvåpen i beredskap, er også svært bekymringsfullt, mener Norsk Folkehjelp.